NSB Arkitektkontor

NSB Arkitektkontor, også kalt NSBs arkitektkontor og NSB Eiendom Arkitektkontoret, ble etablert i 1913, og var en del av Norges Statsbaner fram til 2000. Kontoret hadde i praksis eneansvar for utforming av stasjonsbygninger og andre jernbanebygg. Årsaken til opprettelsen var at man ønska å få ned konstnadene som påløp ved å bruke private arkitektkontorer.

Blant de første store oppdragene var ombygging av stasjonene på Drammenbanen etter omlegging til dobbeltspor i 1922, og deretter kom stasjonsbygninger Sørlandsbanen som åpnet etappevis mellom Kongsberg og Stavanger i 1920–1944, Raumabanen (åpnet 1924) og Nordlandsbanen som åpnet etappevis fra Sunnan til Bodø i 1926–1962. I tillegg kom flere mindre banestrekninger og en rekke enkeltbygninger. Etter nedtrappinga av nyanlegg i etterkrigstida ble det særlig fokus på modernisering av eldre bygninger og på nye servicebygninger.

Stilmessig fulgte stasjonsbygningene gjerne samtidas mote, men for å spare penger ble det ofte brukt færre dekorative elementer enn på andre bygninger. Særlig i perioden 1975 til 1989 da Arne Henriksen var overarkitekt, ble kontoret kjent for nyskapende bygninger, for eksempel Holmlia stasjon som fikk Houens fonds diplom i 1988.

I 2000 ble kontoret lagt ned som følge av omstrukturering og deling av NSB. Staben gikk over til arkitektkontoret Linje arkitekter. I 2012 fusjonerte dette kontoret med CFK Arkitekter til Linje Arkitektur.

Ledere

Ledere for arkitektkontoret var:

• Gudmund Hoel (1913–1947)
• Arvid Sundby (1947–1971)
• Aasmund Dahl (1971–1990)
• Ivar Lykke (1990–2000)

Litteratur

• NSBs arkitektkontor i Store norske leksikon
• NSB Arkitektkontor på Wikipedia på bokmål og riksmål.