Nabbetorp teglverk: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Fjerner f1, mangler illustrasjon
(+Kategorier)
(Fjerner f1, mangler illustrasjon)
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Nabbetorp teglverk]]''' ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne [[Fredrikstad festning]] med teglsten. Det hadde helt frem til 1831 monopol på å levere tegl til alle festninger i Sør-Norge. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet av lønnede arbeidere, og festningsslaver fra [[Slaveriet i Fredrikstad|Slaveriet]] inne i byen. Teglverket gikk utover 1700-tallet med underskudd, og ble solgt på auksjon.  
<onlyinclude>'''[[Nabbetorp teglverk]]''' ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne [[Fredrikstad festning]] med teglsten. Verket lå rett syd for [[Nabbetorp hovedgård]] og hadde navn etter denne. Det hadde helt frem til 1831 privilegium på å produsere tegl til alle norske festninger. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet både av lønnede arbeidere og festningsslaver fra [[Slaveriet i Fredrikstad|Slaveriet]] inne i byen - frem til 1848 da festningsslaveriet i Fredrikstad ble nedlagt og alle slavene overflyttet til [[Akershus festning]]. De sistnevnte ble leid for åtte [[skilling]] dagen.</onlyinclude>


Teglverket var i drift helt frem til 1921/1923 og lå rett syd for [[Nabbetorp hovedgård]], der hvor Østsiden Trelast og bussgarasjene ligger idag. De to dammene som ligger nord for brohodet er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.
Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av  løytnant [[Hans Christian Ebbesen]], [[Fredrikstad festning|festningens]] materialforvalter. Teglverket var i drift helt frem til 1920.
 
På teglverkets tomt ligger i 2008 Østsiden Trelast og noen bussgarasjer. De to dammene nord for brohodet er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.
 
== Kilde ==
*Asbjørn Nygaard og Hans Zakariassen, ''Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning'', 1978


[[Kategori:Fredrikstad festning]]
[[Kategori:Fredrikstad festning]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Teglverk]]
{{artikkelkoord|59.210984|N|10.96319|Ø}}
Veiledere, Administratorer
172 749

redigeringer

Navigasjonsmeny