323 359
redigeringer
+ bilde, utplukk og F1
(Ny side: '''Nakkholmen''', tidligere ''Nakholmen'', er ei øy på 145 dekar i Oslofjorden. Den ligger kort vei fra Bygdøy, og har Lindøya som nærmeste nabo. Navnet kommer ifølge ''[...) |
(+ bilde, utplukk og F1) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Nakkholmen''', tidligere ''Nakholmen'', er ei øy på 145 dekar i [[Oslofjorden]]. Den ligger kort vei fra [[Bygdøy]], og har [[Lindøya]] som nærmeste nabo. | <onlyinclude>{{thumb|Nakhholmen fra vest.JPG|Nakkholmen sett fra vest|Helge Høifødt}} | ||
'''[[Nakkholmen]]''', tidligere ''Nakholmen'', er ei øy på 145 dekar i [[Oslofjorden]]. Den ligger kort vei fra [[Bygdøy]], og har [[Lindøya]] som nærmeste nabo. | |||
Navnet kommer ifølge ''[[Oslo byleksikon]]'' og ''[[Norske Gaardnavne]]'' fra [[norrønt]] ''nakki'', «høyde». Det ble lenge skrevet Nakholmen, men offisiell skrivemåte er nå Nakkholmen. Denne skrivemåten gjengir den lokale uttalen med kort ''a''. Den gamle skrivemåten brukes fortsatt av mange, blant annet av [[Nakholmen Vel]]. | Navnet kommer ifølge ''[[Oslo byleksikon]]'' og ''[[Norske Gaardnavne]]'' fra [[norrønt]] ''nakki'', «høyde». Det ble lenge skrevet Nakholmen, men offisiell skrivemåte er nå Nakkholmen. Denne skrivemåten gjengir den lokale uttalen med kort ''a''. Den gamle skrivemåten brukes fortsatt av mange, blant annet av [[Nakholmen Vel]]. | ||
| Linje 5: | Linje 6: | ||
I [[middelalderen]] tilhørte Nakkholmen [[Hovedøya kloster]]. Den ble sammen med resten av klosterets gods overtatt av kronen i [[1532]]. | I [[middelalderen]] tilhørte Nakkholmen [[Hovedøya kloster]]. Den ble sammen med resten av klosterets gods overtatt av kronen i [[1532]]. | ||
Da [[Karl XII]] under [[det første Norgesfelttoget]] i [[1716]] rykket fram mot Oslo måtte han trekke soldatene bak Nakkholmen da artilleriet på [[Akershus festning]] åpnet ild. Svenske soldater som falt i angrepet skal ha blitt gravlagt på øya. Under [[Napoleonskrigene]] ble det bygget en konstruksjon som inngikk i et optisk telegrafkjede på øya. Den skulle brukes til å varsle om fremmede skip som var på vei mot byen. | Da [[Karl XII]] under [[det første Norgesfelttoget]] i [[1716]] rykket fram mot Oslo måtte han trekke soldatene bak Nakkholmen da artilleriet på [[Akershus festning]] åpnet ild. Svenske soldater som falt i angrepet skal ha blitt gravlagt på øya. Under [[Napoleonskrigene]] ble det bygget en konstruksjon som inngikk i et optisk telegrafkjede på øya. Den skulle brukes til å varsle om fremmede skip som var på vei mot byen.</onlyinclude> | ||
Nakkholmen ble fra [[1823]] bortfestet for ti år av gangen. Bakermester [[Hans Fridtz]] ryddet i [[1843]] en gård der, med hovedbygning der velhuset når står. I [[1850-åra]] ble det åpnet et gartneri. Et toetasjers tømmerhus på sørside av Nakkholmen ble reist i [[1865]], og er fremdeles det eneste huset på øya med rett til å ha gjerde. I [[1874]] ble det hentet mye stein fra svabergene på vestsida til byggingen av [[Dyna fyr]]. Fyrlykta på Nakkholmen ble satt opp i [[1898]]. Fra [[1918]] til [[1952]] holdt [[Aarseths Skibsbyggeri]] til på nordsida av Nakkholmen. | Nakkholmen ble fra [[1823]] bortfestet for ti år av gangen. Bakermester [[Hans Fridtz]] ryddet i [[1843]] en gård der, med hovedbygning der velhuset når står. I [[1850-åra]] ble det åpnet et gartneri. Et toetasjers tømmerhus på sørside av Nakkholmen ble reist i [[1865]], og er fremdeles det eneste huset på øya med rett til å ha gjerde. I [[1874]] ble det hentet mye stein fra svabergene på vestsida til byggingen av [[Dyna fyr]]. Fyrlykta på Nakkholmen ble satt opp i [[1898]]. Fra [[1918]] til [[1952]] holdt [[Aarseths Skibsbyggeri]] til på nordsida av Nakkholmen. | ||