Namdalseid avholdslag: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Kolonner slutt
("Ny" stifter)
m (Robot: Endrer mal: Kolonner slutt)
 
(31 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Salamon Høyer Dahlback.jpg|Lensmann Salamon Høyer Dahlback som tok initiativet til Namdalsejdets Totalafoldsforening, ble også avholdslagets første formann|Ukjent}}
<onlyinclude>{{Thumb|Salamon Høyer Dahlback.jpg|Lensmann Salamon Høyer Dahlback som tok initiativet til Namdalsejdets Totalafholdsforening, ble også avholdslagets første formann.|Ukjent}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Bjørgan skole i Namdalseid.jpg|Namdalsejdet Totalafholdsforening ble stiftet her; på Bjørgan skole|Ukjent fotograf. Eier: Bjørn Sæther}}
{{Thumb|Bjørgan skole i Namdalseid.jpg|Namdalsejdet Totalafholdsforening ble stiftet her, på Bjørgan skole 3. mars 1895.|Ukjent. Eier: Bjørn Sæther.}}
'''[[Namdalseid avholdslag]]''' ble stiftet på [[Bjørgan skole]] under navnet Namdalsejdets Totalafoldsforening «efter forudgaaende indbydelse», søndag 3. mars [[1895]]. Blant de 31 som står oppført som de som stiftet laget finner vi lærere, bønder, drenger, og lærerinner samt lensmann [[Salamon Høyer Dahlback]], som sammen med den seinere lærer [[Ole Holien]] ble lagets fremste talsmenn i oppstarten og framover i de første åra laget virket. Som andre foreninger med samme målsetting, har det gått i til dels særdeles høye og lave bølger, men som dikteren sa: «Og den som strider for sin dag, - / han stend i livsens sanningslag». Laget nådde sin høyde i [[1916]], med 189 registrerte medlemmer.
<onlyinclude>'''[[Namdalseid avholdslag]]''' ble stiftet på [[Bjørgan skole]] under navnet ''Namdalsejdets Totalafholdsforening'' «efter forudgaaende indbydelse», søndag 3. mars [[1895]]. Blant de 31 som står oppført som stiftere av avholdslaget i [[Namdalseid kommune|Namdalseid]], finner vi lærere, bønder, drenger, lærerinner samt lensmann [[Salamon Høyer Dahlback]], som sammen med den seinere lærer [[Ole Holien]] ble lagets fremste talsmenn i oppstarten og framover i de første åra laget virket. Som andre foreninger med samme målsetting har det gått i til dels særdeles høye og lave bølger, men som dikteren sa: «Og den som strider for sin dag, - / han stend i livsens sanningslag». Laget nådde sin høyde i [[1916]], med 189 registrerte medlemmer.</onlyinclude>


== Stiftelsesmøtet ==
== Stiftelsesmøtet ==
{{thumb høyre|Ole Holien 1873-1938.jpg|Ole Holien ble første kasserer i Namdalsejdets Totalafoldsforening. Etter at han ble lærer, og kom tilbake til bygda i 1904 ble han en av lagets mest betrodde; formann i fem år, og leder av barnelaget gjennom mer enn en mannsalder|Ukjent fotograf. Eier: Bjørn Sæther, Namdalseid}}
{{Thumb|Ole Holien 1873-1938.jpg|Ole Holien ble første kasserer i Namdalsejdets Totalafoldsforening. Etter at han ble lærer, og kom tilbake til bygda i 1904 ble han en av lagets mest betrodde; formann i fem år, og leder av barnelaget gjennom mer enn en mannsalder.|Ukjent fotograf. Eier: Bjørn Sæther, Namdalseid}}
Det var lensmann Dahlback som var drivkrafta bak stiftinga av avholdslaget. Han skal ha hatt en egen evne til å få folk med seg i det han satte seg fore. Kildene trekker da også den slutning at det var han som i forkant av stiftelsesmøtet hadde utarbeidet forslag til lagets lover, som så vidt vi kan se ble enstemmig vedtatt denne søndags ettermiddagen i 1895. Formålsparagrafen tar vi med her, idet den viser med hvilket alvor forsamlingen så på det tilstundende arbeid:
<onlyinclude>Det var lensmann Dahlback som var drivkrafta bak stiftinga av avholdslaget. Han skal ha hatt en egen evne til å få folk med seg i det han satte seg fore. Kildene trekker da også den slutning at det var han som i forkant av stiftelsesmøtet hadde utarbeidet forslag til lagets lover, som så vidt vi kan se ble enstemmig vedtatt denne søndags ettermiddagen i 1895.</onlyinclude> Formålsparagrafen tar vi med her, idet den viser med hvilket alvor forsamlingen så på det tilstundende arbeid:
«'''Foreningens formaal er i kristendommens og fedrelandets interesse ved ethvert middel der staar til dets raadighed, at afskaffe brugen af alle berusende eller spirituøse drikke'''».
«'''Foreningens formaal er i kristendommens og fedrelandets interesse ved ethvert middel der staar til dets raadighed, at afskaffe brugen af alle berusende eller spirituøse drikke'''».


Linje 11: Linje 11:


== De første ==
== De første ==
{{kolonner start|3}}
{{Spalter start|3}}
*Salamon Høyer Dahlback
*Salamon Høyer Dahlback
*Hanna Dahlback
*Hanna Dahlback
Linje 43: Linje 43:
*Karoline Hundseth
*Karoline Hundseth
*Helge Anzjøn
*Helge Anzjøn
{{kolonner slutt}}
{{Spalter slutt}}


== Noen av stifterne ==
== Noen av stifterne ==
Linje 50: Linje 50:
Fil:Inga Elden gift Berre (2).jpg|Inga Berre
Fil:Inga Elden gift Berre (2).jpg|Inga Berre
Fil:Harald Dahlback (2).jpg|Harald Dahlback
Fil:Harald Dahlback (2).jpg|Harald Dahlback
Fil:Nils Staven.jpg|Nils Staven
Fil:John Holte, Namdalseid.jpg|John Holte
Fil:Anna Anzjøn 1872 - 1968 (2).jpg|Anna Anzjøn
Fil:Abel Lorentse Bratli jpg.jpeg|Abel Lorentse Bratli (født Anzjøn)
Fil:Jørgine Ålsaunet f 1857 gift Wengstad.jpg|Jørgine Wengstad
Fil:John Staven 1877-1902 (2).jpg|John Staven
Fil:Helge Anzjøn 1877-1964 (2).jpg|Helge Anzjøn
</gallery>
</gallery>
== Flere kom til ==
== Flere kom til ==


Linje 62: Linje 70:


Flagget som laget anskaffet i [[1900]] tok de med seg på turen til [[Berre gård]] samme høsten.
Flagget som laget anskaffet i [[1900]] tok de med seg på turen til [[Berre gård]] samme høsten.
{{thumb høyre|Odin og Maren Havik.jpg|Lærer Odin Havik, her med sin kone Maren - ble en av drivkreftene i laget da de kom med i 1901|Ukjent Fra boka ''Namdalseid Bygd Gard og Ætt''.}}
{{Thumb|Odin og Maren Havik.jpg|Lærer Odin Havik, her med sin kone Maren - ble en av drivkreftene i laget da de kom med i 1901|Ukjent Fra boka ''Namdalseid Bygd Gard og Ætt''.}}
== Barnelag ==
== Barnelag ==


Linje 68: Linje 76:


Frøken Elden gikk sterkt opp i sitt arbeid, og fikk avtale med «Eidets Vel» om et felles barnelagsmøte der den særmerkte totalafholdsagenten, kvinnesakskvinna og målkvinna [[Elisabeth Edland]] med sin karakteristiske ryfylkedialekt ble det store trekkplaster som taler på festmøtet som ble holdt 20. februar 1901. Dette ga så støtet til at barnelaget ble etablert med eget styre 10. mars 1901 der disse ble valgt som første styre i [[Namdalseid barneavholdslag]] – med 26 medlemmer -: '''Mette Elden, Gudrun Anzjøn og Odin Havik'''.
Frøken Elden gikk sterkt opp i sitt arbeid, og fikk avtale med «Eidets Vel» om et felles barnelagsmøte der den særmerkte totalafholdsagenten, kvinnesakskvinna og målkvinna [[Elisabeth Edland]] med sin karakteristiske ryfylkedialekt ble det store trekkplaster som taler på festmøtet som ble holdt 20. februar 1901. Dette ga så støtet til at barnelaget ble etablert med eget styre 10. mars 1901 der disse ble valgt som første styre i [[Namdalseid barneavholdslag]] – med 26 medlemmer -: '''Mette Elden, Gudrun Anzjøn og Odin Havik'''.
{{thumb høyre|Elden, Rebekka 1867-1920.jpg|Rebekka Elden en drivkraft innen barnelagsarbeidet|Ukjent fotograf. Eier: Bjørn Sæther, Namdalseid}}
{{Thumb|Elden, Rebekka 1867-1920.jpg|Rebekka Elden en drivkraft innen barnelagsarbeidet|Ukjent fotograf. Eier: Bjørn Sæther, Namdalseid}}
På grunn av sentreringen omkring Bjørgan krets drøftet man muligheten av å få til barnelag både i Sjøåsen og Solhaug. Høsten 1901 vedtok man å opprette en barneavdeling i Solhaug skolekrets. Til å stå for opprettelsen ble lærer Rebekka Elden samt Olaug Elden og Bernhard Haldaas valgt. I [[1903]] ble denne kretsen et eget lag som fikk navnet «[[Barnelaget Solglytt]]».  
På grunn av sentreringen omkring Bjørgan krets drøftet man muligheten av å få til barnelag både i Sjøåsen og Solhaug. Høsten 1901 vedtok man å opprette en barneavdeling i Solhaug skolekrets. Til å stå for opprettelsen ble lærer Rebekka Elden samt Olaug Elden og Bernhard Haldaas valgt. I [[1903]] ble denne kretsen et eget lag som fikk navnet «[[Barnelaget Solglytt]]».  
I 1911 ble [[Barnelaget Lyngblomen]] etablert i Sjøåsen skolekrets.
I 1911 ble [[Barnelaget Lyngblomen]] etablert i Sjøåsen skolekrets.
{{thumb høyre|Elden, Mette.jpg|Lærer Mette Elden var blant de 31 som stiftet laget og ble en drivkraft i lagets satsing på arbeide blant barn. Hun var også med i fylkesstyret og innvalgt i fylkets barnelagsutvalg|Ukjent, eier: Bjørn Sæther, Namdalseid.}}
{{Thumb|Elden, Mette.jpg|Lærer Mette Elden var blant de 31 som stiftet laget og ble en drivkraft i lagets satsing på arbeide blant barn. Hun var også med i fylkesstyret og innvalgt i fylkets barnelagsutvalg|Ukjent, eier: Bjørn Sæther, Namdalseid.}}
== Sterkt engasjement ==
== Sterkt engasjement ==


Linje 112: Linje 120:
== Fylkesmøter ==
== Fylkesmøter ==


I 1910 var første gang [[Namdalseid]] arrangerte fylkesmøtet for [[Inntrøndelag fylke av DNT]] Møtet ble holdt i jonsokhelga. Det skal ha vært et særs godt møte med taler av soknepresten i [[Beitstad]], [[Halfdan Støp]], redaktør i Steinkjer-avisa ''Inntrøndelagen'', [[Michael B. Olsen]], kjøpmann Sørvaag og Aake O. Verdal.  
I 1910 var første gang [[Namdalseid]] arrangerte fylkesmøtet for [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag|Inntrøndelag fylke av DNT]] Møtet ble holdt i jonsokhelga. Det skal ha vært et særs godt møte med taler av soknepresten i [[Beitstad]], [[Halfdan Støp]], redaktør i Steinkjer-avisa ''Inntrøndelagen'', [[Michael B. Olsen]], kjøpmann Sørvaag og Aake O. Verdal.  
Redaktør Olsen som kom fra Bergen til [[Steinkjer]] i [[1909]], skapte seg snart et navn innen stedets foreningsliv, først og fremst i sitt virke som redaktør, men også som en mann som så opp og fram i tid og rom. Han ble en av stifterne av [[Bondeungdomslaget Steinkjer|Bondeungdomslaget]] og aktiv medlem av [[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]] som var blitt stiftet i [[1879]].
Redaktør Olsen som kom fra Bergen til [[Steinkjer]] i [[1909]], skapte seg snart et navn innen stedets foreningsliv, først og fremst i sitt virke som redaktør, men også som en mann som så opp og fram i tid og rom. Han ble en av stifterne av [[Bondeungdomslaget Steinkjer|Bondeungdomslaget]] og aktiv medlem av [[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]] som var blitt stiftet i [[1879]].


Linje 123: Linje 131:


[[1915]] er et interessant år med flere kjendisbesøk. Først var det bokhandler O. C. Dahl fra [[Namsos]] som var hovedtaler på årsmøtet, seinere kom blant annet både Isene og Verdal på talerferd, samt den noe mindre kjente, men like interessante «fyrvokter Berge». Fyrvokter Berge er identisk med stortingsmannen [[Jørg Berge]], født i [[Arendal]] i [[1854]], men som da han ble innvalgt på [[Stortinget]] blant [[Arbeiderpartiet]]s fire første i 1903, var redaktør i [[Narvik]]-avisa ''[[Fremover]]''.
[[1915]] er et interessant år med flere kjendisbesøk. Først var det bokhandler O. C. Dahl fra [[Namsos]] som var hovedtaler på årsmøtet, seinere kom blant annet både Isene og Verdal på talerferd, samt den noe mindre kjente, men like interessante «fyrvokter Berge». Fyrvokter Berge er identisk med stortingsmannen [[Jørg Berge]], født i [[Arendal]] i [[1854]], men som da han ble innvalgt på [[Stortinget]] blant [[Arbeiderpartiet]]s fire første i 1903, var redaktør i [[Narvik]]-avisa ''[[Fremover]]''.
Allerede i [[1890]]-åra begynte han som reisende agent for Det Norske Totalavholdsselskap. Han kom til [[Harstad]] i [[1895]], der han var tilsatt som kateket ved kapellet som seinere ble den katolske kirke i Harstad ([[St. Sunniva kirke]]) – han ble seinere med i styret for [[Harstad Arbeidersamfund]]. Nå, så seint som i 1915; året før han døde, finner vi ham altså som taler på et av møtene som Namdalseid avholdslag arrangerte. Det var da heller ikke så overhendig langt å reise fra [[Vikna kommune|Vikna]], der han tjenestegjorde på [[Måholmen fyr]], til Namdalseid.
Allerede i [[1890]]-åra begynte han som reisende agent for Det Norske Totalavholdsselskap. Han kom til [[Harstad]] i [[1895]], der han var tilsatt som kateket ved kapellet som seinere ble den katolske kirke i Harstad ([[St. Sunniva kirke]]) – han ble seinere med i styret for [[Harstad Arbeidersamfund]]. Nå, så seint som i 1915; året før han døde, finner vi ham altså som taler på et av møtene som Namdalseid avholdslag arrangerte. Det var da heller ikke så overhendig langt å reise fra [[Vikna kommune|Vikna]], der han tjenestegjorde på [[Måholmen fyrstasjon|Måholmen fyr]], til Namdalseid.


Før [[Gjertrud Fladset]] fra [[Frei]] på [[Nordmøre]] gjestet Namdalseid i [[1923]], hadde blant andre redaktør i ''[[Helgelands Tidende]]'', M. Hustad, som opprinnelig var fra Inderøy, sogneprest Hole og sekretær Thoresen også vært innom.
Før [[Gjertrud Fladset]] fra [[Frei]] på [[Nordmøre]] gjestet Namdalseid i [[1923]], hadde blant andre redaktør i ''[[Helgelands Tidende]]'', M. Hustad, som opprinnelig var fra Inderøy, sogneprest Hole og sekretær Thoresen også vært innom.
Linje 133: Linje 141:
I åra før utbruddet av andre verdenskrig er det i stor grad lokale folk, dvs folk fra Trøndelag som kommer som reisetalere, en av de mest kjente var lærer [[Olav Aadde]] fra [[Snåsa]].
I åra før utbruddet av andre verdenskrig er det i stor grad lokale folk, dvs folk fra Trøndelag som kommer som reisetalere, en av de mest kjente var lærer [[Olav Aadde]] fra [[Snåsa]].
<gallery>
<gallery>
Fil:Ludvig Benum (1866-1947).jpg|Folkehøgskolestyrer Ludvig Benum, Namdalseid
Fil:Ludvig Benum (1866-1947).jpg|Folkehøgskolestyrer [[Ludvig Benum]], Namdalseid
Fil:Birkeland, Anna.jpg|Lærerinne Anna Birkeland, Hardanger/Bergen
Fil:Birkeland, Anna.jpg|Lærerinne [[Anna Birkeland]], Hardanger/[[Bergen]]
Fil:Jørg Berge.jpg|Fyrvokter og tidligere redaktør Jørg Berge, [[Vikna kommune|Vikna]]
Fil:Jørg Berge.jpg|Fyrvokter og tidligere redaktør [[Jørg Berge]], [[Vikna kommune|Vikna]]
Fil:Elisabeth Edland.jpg|Elisabeth Edland, Rennesøy i Rogaland
Fil:Elisabeth Edland.jpg|[[Elisabeth Edland]], Rennesøy i Rogaland
Fil:Gjertrud Fladset.jpg|Handarbeidslærer Gjertrud Fladset, Frei i [[Kristiansund]]
Fil:Gjertrud Fladset.jpg|Handarbeidslærer [[Gjertrud Fladset]], Frei i [[Kristiansund]]
Fil:Endre Gudvangen.jpg|Lærer Endre Gudvangen, Verdal
Fil:Endre Gudvangen.jpg|Lærer [[Endre Gudvangen]], [[Verdal]]
Fil:Elias Melvær.jpg|Rektor Elias Melvær, Askvoll/Florø
Fil:Elias Melvær.jpg|Rektor [[Elias Melvær]], Askvoll/[[Florø]]
Fil:Tønne, Andreas Olsen.jpg|Bonde og lærer Andreas Olsen Tønne, Sparbu/Ogndal
Fil:Tønne, Andreas Olsen.jpg|Bonde og lærer [[Andreas Olsen Tønne]], Sparbu/Ogndal
Fil:Frk. Ragnhild Rasmussen.jpg|Ragnhild Rasmussen, Nordfjord
Fil:Frk. Ragnhild Rasmussen.jpg|[[Ragnhild Rasmussen]], [[Nordfjord]]
Fil:Odin Rostad.jpg|Lærer/ordfører Odin Rostad, Beitstad
Fil:Odin Rostad.jpg|Lærer/ordfører [[Odin Rostad]], [[Beitstad]]
Fil:Nils Sivertsen.jpg|Folkehøgskolestyrer Nils Sivertsen, Inderøy
Fil:Nils Sivertsen.jpg|Folkehøgskolestyrer [[Nils Sivertsen]], [[Inderøy]]
Fil:Aake O. Verdal 2.jpg|Skribent/gardbruker Aake O. Verdal, Inderøy
Fil:Aake O. Verdal 2.jpg|Skribent/gardbruker [[Aake O. Verdal]], Inderøy
Fil:Aadde, Olav.jpg|Lærer Olav Aadde, Snåsa
Fil:Aadde, Olav.jpg|Lærer [[Olav Aadde]], [[Snåsa]]
</gallery>
</gallery>


== Formenn ==
== Formenn ==
{{kolonner start|2}}
{{Spalter start|2}}
*Salamon Høyer Dahlback: 1895-1896 og 1898
*[[Salamon Høyer Dahlback]]: 1895-1896 og 1898
*Kr. Berre: 1897
*Kr. Berre: 1897
*Petrus Berre: 1899
*[[Petrus Berre]]: 1899
*Elias Furre: 1900
*[[Elias Furre]]: 1900
*Adolf Foslie: 1901 – 1902
*[[Adolf Foslie]]: 1901 – 1902
*Odin Havik: 1903 tom 1909, 1911, 1914, 1916, 1919, 1923 tom 1937
*[[Odin Havik]]: 1903 tom 1909, 1911, 1914, 1916, 1919, 1923 tom 1937
*Ole Holien: 1910, 1913, 1917, 1918 og 1922
*[[Ole Holien]]: 1910, 1913, 1917, 1918 og 1922
*Ole Staven: 1912
*[[Ole Staven]]: 1912
*Mette Elden: 1915
*[[Mette Elden]]: 1915
*Eugen Stakset: Overtok for Havik ved sykdom i 1919, 1920, 1940 tom 1943
*[[Eugen Stakset]]: Overtok for Havik ved sykdom i 1919, 1920, 1940 tom 1943
*Emil Stakset: 1921
*[[Emil Stakset]]: 1921
*Halvdan Holien: 1938
*[[Halvdan Holien]]: 1938
*Tormod Havik: 1944-1945
*[[Tormod Havik]]: 1944-1945
{{kolonner slutt}}
{{Spalter slutt}}


<gallery>
<gallery>
Fil:Lensmann Dahlback.jpg|Lensmann Dahlback ble foreningens første formann
Fil:Lensmann Dahlback.jpg|[[Salamon Høyer Dahlback|Lensmann Dahlback]] ble foreningens første formann.
Fil:Example.jpg|Bildetekst2
Fil:Petrus Berre.jpg|Petrus Berre - formann i 1899.
Fil:Odin Havik.jpg|Odin Havik - formann 1903-1909, 1911, 1914, 1916, 1919, 1923-1937.
Fil:Elden, Mette.jpg|Mette Elden - formann i 1915.
Fil:Stakset, Eugen.jpg|Eugen Stakset- formann 1919, 1920 og 1940 tom 1943.
Fil:Tormod Havik .jpg|Tormod Havik - formann 1944-1945.
 
</gallery>
</gallery>
== Forbudssaka ==
== Forbudssaka ==


Det skulle være avstemming om forbud mot alkohol høsten [[1919]]. Laget forberedte seg godt; det ble bestilt store mengder skrifter og brosjyrer, samt at mye penger ble brukt på å skaffe tilveie nødvendig agitasjonsmateriell. Fylkesskolesjef [[Torgeir Berulvson]], [[Evje]] i [[Aust-Agder]] holdt foredrag om den avholdspolitiske situasjon, og laget fikk også til samvirke med andre foreninger i bygda for å støtte saken. Utpå seinsommeren og høsten holdt både Aake O. Verdal og Sturla Brørs foredrag omkring temaet. Folkeavstemninga 5. og 6. oktober 1919 ga en stor seier til avholdsfolket. På Namdalseidet ble det registrert 350 stemmer for forbud og bare 80 mot. 9. november ble seieren markert med «seiersfest», der landssekretæren i [[Norges Kristelige Ungdomsforbund]], pastor Scheie var hovedtaler.  
Det skulle være avstemming om forbud mot alkohol høsten [[1919]]. Laget forberedte seg godt; det ble bestilt store mengder skrifter og brosjyrer, samt at mye penger ble brukt på å skaffe tilveie nødvendig agitasjonsmateriell. Fylkesskolesjef [[Torgeir Berulvson]], [[Evje (Evje og Hornnes)|Evje]] i [[Aust-Agder]] holdt foredrag om den avholdspolitiske situasjon, og laget fikk også til samvirke med andre foreninger i bygda for å støtte saken. Utpå seinsommeren og høsten holdt både Aake O. Verdal og Sturla Brørs foredrag omkring temaet. Folkeavstemninga 5. og 6. oktober 1919 ga en stor seier til avholdsfolket. På Namdalseidet ble det registrert 350 stemmer for forbud og bare 80 mot. 9. november ble seieren markert med «seiersfest», der landssekretæren i [[Norges Kristelige Ungdomsforbund]], pastor Scheie var hovedtaler.  


I 1926 ville motmennene ha omvalg, og 18. oktober stemte folket på Namdalseidet for fortsatt forbud, der forholdstalla ble 330 for og 130 mot. Også denne gangen ofra laget store ressurser for å få fram resultatet, i tillegg til at reisetaler Saugestad fra landsstyret og [[Andreas Olsen Tønne]] fra fylket talte varmt og energisk for saken, ble det spredt 400 «kampnumre» av ''Menneskevennen'' og 1000 nummer av ''Folket'' rundt om i kommunen. Men totalt gikk avholdsbevegelsen på et stort tap.
I 1926 ville motmennene ha omvalg, og 18. oktober stemte folket på Namdalseidet for fortsatt forbud, der forholdstalla ble 330 for og 130 mot. Også denne gangen ofra laget store ressurser for å få fram resultatet, i tillegg til at reisetaler Saugestad fra landsstyret og [[Andreas Olsen Tønne]] fra fylket talte varmt og energisk for saken, ble det spredt 400 «kampnumre» av ''Menneskevennen'' og 1000 nummer av ''Folket'' rundt om i kommunen. Men totalt gikk avholdsbevegelsen på et stort tap.
Linje 183: Linje 197:
17. januar [[1942]] ble D.N.T.U.-laget «Vardevakt» stiftet, en æressak – som ble dratt i land av Stakset, forteller [[Johan By]]. Og nettopp Johan By var det som ble valgt til dette lagets første formann. I [[1944]] overtok Oddmund M. Bakken stafettpinnen, men da han forlot bygda like etter, så ble laget liggende nede. Om det eventuelt kom opp å stå igjen forteller ikke de tilgjengelige kildene noe om.
17. januar [[1942]] ble D.N.T.U.-laget «Vardevakt» stiftet, en æressak – som ble dratt i land av Stakset, forteller [[Johan By]]. Og nettopp Johan By var det som ble valgt til dette lagets første formann. I [[1944]] overtok Oddmund M. Bakken stafettpinnen, men da han forlot bygda like etter, så ble laget liggende nede. Om det eventuelt kom opp å stå igjen forteller ikke de tilgjengelige kildene noe om.


{{thumb høyre|Salamon Høyer Dahlback og Anna Marie Kleven.jpg|Lensmann Salamon Høyer Dahlback og hustru Anna Marie Kleven, lagets første æresmedlemmer|Ukjent}}
{{Thumb|Salamon Høyer Dahlback og Anna Marie Kleven.jpg|Lensmann Salamon Høyer Dahlback og hustru Anna Marie Kleven, lagets første æresmedlemmer|Ukjent}}
== Æresmedlemmer ==
== Æresmedlemmer ==


Linje 195: Linje 209:
*Isene, O. St.: ''Det Norske Totalavholdsselskap 1909-1919'', Kristiania 1919
*Isene, O. St.: ''Det Norske Totalavholdsselskap 1909-1919'', Kristiania 1919
*Kluken, Morten: ''Med Bondeungdomslaget i Steinkjer i 100 år: 1909-2009'', 2009
*Kluken, Morten: ''Med Bondeungdomslaget i Steinkjer i 100 år: 1909-2009'', 2009
*Folketellingen for Beitstad 1910 – Halfdan Støp: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=1727&kenr=008&bnr=0038&lnr=00
*[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=1727&kenr=008&bnr=0038&lnr=00 Folketellingen for Beitstad 1910 – Halfdan Støp]
{{DEFAULTSORT:Namdalseid avholdslag}}


{{DEFAULTSORT:Namdalseid avholdslag}}
[[Kategori:Namsos kommune]]
[[Kategori:Namdalseid]]


[[Kategori:Namdalseid kommune]]
[[Kategori:Foreninger]]
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
[[Kategori:Avholdsrørsla]]
[[Kategori:Etableringer i 1895]]
[[Kategori:Etableringer i 1895]]
{{F2}}
{{bm}}