Skribenter
95 703
redigeringer
→Erosjonssikring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
|} | |} | ||
== Erosjonssikring == | == Erosjonssikring == | ||
Den siste delen av vassdraget er det lite fall og vassdraget meandrere seg med relativt lite fall. Dette medfører at elvebreddene er utsatt for erosjon spom gjør at blant annet landbruksområder er utsatt for skader og tap, og også kirkeanlegget ved [[Ranem kirke]]. | Den siste delen av vassdraget er det lite fall og vassdraget meandrere seg med relativt lite fall. Dette medfører at elvebreddene er utsatt for erosjon spom gjør at blant annet landbruksområder er utsatt for skader og tap som Vibstadraset i 1959, og også kirkeanlegget ved [[Ranem kirke]]. | ||
Disse erosjonstiltakene er en del av prosjektet [[Kulturminner i vassdrag]] fra 2010: | |||
=== Bjøra === | === Bjøra === | ||
Bjøra er nederste del av sidevassdraget [[Høylandsvassdraget]] og renner fra Eidsvatnet til utløpet i Namsen, Nesten hele strekningen på rundt 15 kilometer har erosjonssikring på begge sider. Deler av sikringene ved Styggmelen er en del av kulturminneprosjektet, og dette er fem km nordøst for Ranem kirke, hvor det er bygget et erosjonssikringsanlegg langs venstre side av elva. Anlegget består av steinkledd elveskråning av sprengt stein som beskytter dyrket mark, bebyggelse og vei. | Bjøra er nederste del av sidevassdraget [[Høylandsvassdraget]] og renner fra Eidsvatnet til utløpet i Namsen, Nesten hele strekningen på rundt 15 kilometer har erosjonssikring på begge sider. Deler av sikringene ved Styggmelen er en del av kulturminneprosjektet, og dette er fem km nordøst for Ranem kirke, hvor det er bygget et erosjonssikringsanlegg langs venstre side av elva. Anlegget består av steinkledd elveskråning av sprengt stein som beskytter dyrket mark, bebyggelse og vei. | ||
Mange sikringstiltak i Namsen og Bjøra ble bygd på 1960- og 1970-tallet etter store leirras. Anlegget på 350 | Mange sikringstiltak i Namsen og Bjøra ble bygd på 1960- og 1970-tallet etter store leirras. Anlegget på 350 meter ved Styggmelen ble planlagt i 1968 og arbeidene ble utført i 1972. | ||
=== Ved Ranem kirke === | === Ved Ranem kirke === | ||
Ranem kirke er en fredet kirke fra 1200-tallet og ligger tett på elveløpet. Det er her bygget et 900 meter langt erosjonssikringsanlegg langs høyre elvebredd som beskytter kirke, kirkegård, riksvei, vei ned til bru, brukar og tettbebyggelse. Anlegget har en tradisjonell utforming som utfylling med plastringsstein fra steinbrudd i nærheten. | Ranem kirke er en fredet kirke fra 1200-tallet og ligger tett på elveløpet. Det er her bygget et 900 meter langt erosjonssikringsanlegg langs høyre elvebredd som beskytter kirke, kirkegård, riksvei, vei ned til bru, brukar og tettbebyggelse. Anlegget har en tradisjonell utforming som utfylling med plastringsstein fra steinbrudd i nærheten. Det går sti langs elveskråningen. | ||
=== Ved Vibstad === | === Ved Vibstad === | ||
Dagens anlegg strekker seg fra Skveneset og 1500 meter nedover elva. Dette sikrer nærliggende jordbruksområder mot erosjon og skred. Dagens anlegg representerer et typisk rassikringsanlegg. | |||
Ved Vibstad gikk det store jordraset «Vibstadraset» 22. februar 1959 som fylte opp Namsen med masser på en 500-600 meter lang strekning. Dette medførte at elveløpet ble stengt og elva oppdemmet ovenfor raset og tørrlagt nedenfor. Dagen etter tok Namsen et nytt løp på motsatt side av rasgropa. | |||
Året etter ble arbeidet med å gjenopprette elva med erosjonssikringtiltak. Tiltakene gikk ut på å støtte opp elvemelen (skrenten som følge av raset) med en bratt forbygning, delvis lagt i grøft gjennom rasmassene og som en tradisjonell erosjonssikring på nedre del. | |||
I 2000 og 2001 ble forbygningen gjennom det gamle rasområdet restaurert samtidig som den øvre halvdelen av anlegget ble tilført stein og slaket ut. For å stabiliseere massene mot ytterligere ras ble også skråningsfoten ble kraftig forsterket. | |||
== Virksomheter == | == Virksomheter == | ||