277 031
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)) |
||
| (19 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
| navn = | | navn = | ||
| bilde = No-nb digifoto 20141002 00029 NB WF OHK 097962.jpg | | bilde = No-nb digifoto 20141002 00029 NB WF OHK 097962.jpg | ||
| bildetekst = Namsen gjennom Ranem i [[Overhalla kommune|Overhalla]].{{byline|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}} | | bildetekst = Namsen gjennom Ranem i [[Overhalla kommune|Overhalla]]. [[Ranem kirke]] midt på bildet langs elva.{{byline|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}} | ||
| altnavn = Laakese, Nååmesje | | altnavn = Laakese, Nååmesje | ||
| lengde = 230 | | lengde = 230 | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Løp == | == Løp == | ||
Vassdraget har sine øverste kilder i den sørlige delen av [[Børgefjell]] og drenerer dette området. Utløpet fra Store Namsvatnet (455 [[moh.]]) regnes som elvas start. Dette var tidligere det viktigste utløpet fra vannet, men ved reguleringen for kraftutbyggingsformål i 1959 ble sjøen oppdemmet (454-440 moh.), og tunnel laget ned til [[Vektaren]]. | Vassdraget har sine øverste kilder i den sørlige delen av [[Børgefjell]] og drenerer dette området. Utløpet mot nordvest fra [[Store Namsvatnet]] (455 [[moh.]]) regnes som elvas start. Dette var tidligere det viktigste utløpet fra vannet, men ved reguleringen for kraftutbyggingsformål i 1959 ble sjøen oppdemmet (454-440 moh.), og tunnel fra den sørlige delen av Store Namsvatnet ble laget sørover ned til [[Vektaren]]. | ||
Elva renner fra utløpet mot nordvest til sammenløp med Storelva, og videre mot sørvest gjennom [[Namdalen]] til [[Grong]]. Fra Grong og til munningen i Namsfjorden ved [[Namsos]] renner den hovedsakelig mot vest. | Elva renner fra utløpet mot nordvest til sammenløp med Storelva, og videre mot sørvest gjennom [[Namdalen]] til [[Grong]]. Fra Grong og til munningen i Namsfjorden ved [[Namsos]] renner den hovedsakelig mot vest. | ||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
| [[Tunnsjøflyan]] || 348-345 || 3 meter || 7,1 km² || 13 millioner m³ || | | [[Tunnsjøflyan]] || 348-345 || 3 meter || 7,1 km² || 13 millioner m³ || | ||
|} | |} | ||
== Erosjonssikring == | |||
{{thumb|Bjøra erosjonssikring.jpg|Erosjonssikringen i Bjøra.|Knut Ove Hillestad/NVE|1974}} | |||
Den siste delen av vassdraget er det lite fall og vassdraget meandrere seg med relativt lite fall. Dette medfører at elvebreddene er utsatt for erosjon spom gjør at blant annet landbruksområder er utsatt for skader og tap som Vibstadraset i 1959, og også kirkeanlegget ved [[Ranem kirke]]. | |||
Disse erosjonstiltakene er en del av prosjektet [[Kulturminner i vassdrag]] fra 2010: | |||
=== Bjøra === | |||
Bjøra er nederste del av sidevassdraget [[Høylandsvassdraget]] og renner fra Eidsvatnet til utløpet i Namsen, Nesten hele strekningen på rundt 15 kilometer har erosjonssikring på begge sider. Deler av sikringene ved Styggmelen er en del av kulturminneprosjektet, og dette er fem km nordøst for Ranem kirke, hvor det er bygget et erosjonssikringsanlegg langs venstre side av elva. Anlegget består av steinkledd elveskråning av sprengt stein som beskytter dyrket mark, bebyggelse og vei. | |||
Mange sikringstiltak i Namsen og Bjøra ble bygd på 1960- og 1970-tallet etter store leirras. Anlegget på 350 meter ved Styggmelen ble planlagt i 1968 og arbeidene ble utført i 1972. | |||
=== Ved Ranem kirke === | |||
Ranem kirke er en fredet kirke fra 1200-tallet og ligger tett på elveløpet. Det er her bygget et 900 meter langt erosjonssikringsanlegg langs høyre elvebredd som beskytter kirke, kirkegård, riksvei, vei ned til bru, brukar og tettbebyggelse. Anlegget har en tradisjonell utforming som utfylling med plastringsstein fra steinbrudd i nærheten. Det går sti langs elveskråningen. | |||
Allerede mellom 1758 og 1780 ble det utført forbygningsarbeider ble utført mellom 1758 og 1780 i Namsen for å hindre at kirken skulle rase ut i elva. Arbeidene ble bestilt av daværende eier av kirken, [[Abel Margrethe Hammond Holst Meyer (1706–1787)|Abel Margrethe Hammond Holst Meyer]] (1706–1787) som engasjerte den erfarne ingeniøroffiseren oberstløytnant [[Henrich Christopher Sommerschild (1721–1803)|Henrich Christopher Sommerschild]] til å forestå arbeidene. Dette besto av tømmerstokker og [[faskin]]er, og arbeidene ble beskrevet slik: «Det ble rammet ned i elvekanten en 'Græsselig mængde pæler' og mellom disse ble det pakket tett med 'granteller' med kvisten på, og ovenpå fylt med stein så høyt at fyllingen raget 6 til 8 alen over Namsens vannflate». | |||
I 1880 ble forbygningen forsterket og elvemelen ble plastret med stein som var en meter brede og opptil 30 cm tykke ble manuelt lagt ned i en lengde på 310 meter. Rundt hundre år senere, i 1959, ble det foreslått å sikre 480 meter av elvemelen og dette arbeidet ble utført i perioden 1959-1962. I 1969 ble det planlagt å forlenge anlegget videre forbi kirken og ned til brua og dette ble oppstartet i 1971, og det var under dette gravearbeidet at plastringsstein, grantrær og pæler fra 1700-tallet ble oppdaget. Ingen rester ble tatt vare på i 1971. De gamle restene ligger mest sannsynlig begravd under denne delen av steinfyllingen. | |||
=== Ved Vibstad === | |||
Dagens anlegg strekker seg fra Skveneset og 1500 meter nedover elva. Dette sikrer nærliggende jordbruksområder mot erosjon og skred. Dagens anlegg representerer et typisk rassikringsanlegg. | |||
Ved Vibstad gikk det store jordraset «Vibstadraset» 22. februar 1959 som fylte opp Namsen med masser på en 500-600 meter lang strekning. Dette medførte at elveløpet ble stengt og elva oppdemmet ovenfor raset og tørrlagt nedenfor. Dagen etter tok Namsen et nytt løp på motsatt side av rasgropa. | |||
Året etter ble arbeidet med å gjenopprette elva med erosjonssikringtiltak. Tiltakene gikk ut på å støtte opp elvemelen (skrenten som følge av raset) med en bratt forbygning, delvis lagt i grøft gjennom rasmassene og som en tradisjonell erosjonssikring på nedre del. | |||
I 2000 og 2001 ble forbygningen gjennom det gamle rasområdet restaurert samtidig som den øvre halvdelen av anlegget ble tilført stein og slaket ut. For å stabiliseere massene mot ytterligere ras ble også skråningsfoten ble kraftig forsterket. | |||
== Virksomheter == | == Virksomheter == | ||
| Linje 85: | Linje 112: | ||
=== Fiske === | === Fiske === | ||
{{thumb|Sportsfiskerhuset Namsen.jpg|Sportsfiskerhuset fra 1847 rundt en kilometer nedenfor Fiskumfossen i Namsen.|Fra Hjulstad: ''Namsen i våre minner'',s. 50}} | {{thumb|Sportsfiskerhuset Namsen.jpg|Sportsfiskerhuset fra 1847 rundt en kilometer nedenfor Fiskumfossen i Namsen.|Fra Hjulstad: ''Namsen i våre minner'',s. 50}} | ||
Særlig [[laks|laksefisket]] har i lang tid vært viktig i Namsenvassdraget er et av Norges største og viktigste laksevassdrag med en lakseførende strekning på 200 kilometer. Det fiskes fra land og fra båt, og med både flue, sluk, wobler og mark. Fortsatt tas det laks på over 20 kilo i vassdraget. Den lakseførende delen av vassdraget ligger i [[Høylandet kommune|Høylandet]], [[Grong kommune|Grong]], [[Overhalla kommune|Overhalla]] og [[Namsos kommune|Namsos]] kommuner og er foruten Namsen også sideelvene Bjøra og Sanddøla. I tillegg har det også gått en del [[ørret]] i | {{thumb|Nedre Fiskumfoss laksetrapp.jpg|Norges lengste laksetrapp fra 1975 ved [[Nedre Fiskumfoss kraftverk]] i Namsen. |Sissel Riibe/NVE|2009}} | ||
{{thumb|Nedre Fiskumfoss før utbygging.jpg|Nedre Fiskumfoss før utbygging.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1936}} | |||
Særlig [[laks|laksefisket]] har i lang tid vært viktig i Namsenvassdraget er et av Norges største og viktigste laksevassdrag med en lakseførende strekning på 200 kilometer. Det fiskes fra land og fra båt, og med både flue, sluk, wobler og mark. Fortsatt tas det laks på over 20 kilo i vassdraget. Den lakseførende delen av vassdraget ligger i [[Høylandet kommune|Høylandet]], [[Grong kommune|Grong]], [[Overhalla kommune|Overhalla]] og [[Namsos kommune|Namsos]] kommuner og er foruten Namsen også sideelvene Bjøra og Sanddøla. I tillegg har det også gått en del [[ørret]] i elvene i vassdraget. | |||
Fra 1830-åra begynte det å komme også engelske sportsfiskere til elva. I 1847 ble det bygget et stort og etter tiden bekvemt sportsfiskerhus i Tørrisdalen, rundt en kilometer nedenfor Fiskumfossen, hvor engelske sportsfiskere leiet inn både kokker og roere. Huset var i bruk fram til [[andre verdenskrig]], og ble senere revet. | Fra 1830-åra begynte det å komme også engelske sportsfiskere til elva. I 1847 ble det bygget et stort og etter tiden bekvemt sportsfiskerhus i Tørrisdalen, rundt en kilometer nedenfor Fiskumfossen, hvor engelske sportsfiskere leiet inn både kokker og roere. Huset var i bruk fram til [[andre verdenskrig]], og ble senere revet. | ||
| Linje 91: | Linje 120: | ||
Det ble bygget et [[ishus]] i Overhalla for å ta imot fiskefangsten, i 1932 tok dette imot rundt to tonn laks. I 2020 ble det i heler elva fisket 28 tonn laks, og i øvre del av vassdraget er det en såkalt relikt (stasjonær) laksestamme, kalt namsblanken, småblank eller blank. Dette er en variant av atlantisk laks (Salmo salar). | Det ble bygget et [[ishus]] i Overhalla for å ta imot fiskefangsten, i 1932 tok dette imot rundt to tonn laks. I 2020 ble det i heler elva fisket 28 tonn laks, og i øvre del av vassdraget er det en såkalt relikt (stasjonær) laksestamme, kalt namsblanken, småblank eller blank. Dette er en variant av atlantisk laks (Salmo salar). | ||
Det er av hensyn til laksebestanden bygget laksetrapper ved de fem nederste kraftverkene, trappen ved Nedre Fiskumfoss er landets | Det er av hensyn til laksebestanden bygget laksetrapper ved de fem nederste kraftverkene, trappen ved Nedre Fiskumfoss er landets lengste og denne ble tatt i bruk i 1975. Disse laksetrappene medfører at laksen nå går høyere opp i vassdraget enn tidligere. | ||
Det har gjennom historien vært konflikter mellom lakse- og fløytningsinteressene. Mye tømmer i elva under fløytningen forstyrret laksen slik at den ikke ville bite, og tømmeret skal ha ødelagt mudderet til lakseyngelen enkelte steder. Lakseinteressene fikk også i 1864 stoppet kanalisering for tømmer forbi Fiskumfoss, nevnt ovenfor. | Det har gjennom historien vært konflikter mellom lakse- og fløytningsinteressene. Mye tømmer i elva under fløytningen forstyrret laksen slik at den ikke ville bite, og tømmeret skal ha ødelagt mudderet til lakseyngelen enkelte steder. Lakseinteressene fikk også i 1864 stoppet kanalisering for tømmer forbi Fiskumfoss, nevnt ovenfor. | ||
=== Kraftutbygging === | === Kraftutbygging === | ||
Magasiner for kraftverkene i Namsenvassdraget er hovedsakelig [[Tunnsjøen (Trøndelag)|Tunnsjøen]], [[Limingen]] og [[Namsvatnet]]. | |||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|+ Kraftverk i vassdraget | |+ Kraftverk i vassdraget | ||
| Linje 115: | Linje 146: | ||
| [[Aunfoss kraftverk|Aunfoss]] || 1979 || [[Grong kommune|Grong]] || Namsen || 28 MW || 202 GWh | | [[Aunfoss kraftverk|Aunfoss]] || 1979 || [[Grong kommune|Grong]] || Namsen || 28 MW || 202 GWh | ||
|- | |- | ||
| [[Øvre Fiskumfoss kraftverk|Øvre Fiskumfoss]] || | | [[Øvre Fiskumfoss kraftverk|Øvre Fiskumfoss]] || 1976 || [[Grong kommune|Grong]] || Namsen || 7,6 MW || 51,5 GWh | ||
|- | |- | ||
| rowspan="2" align="left" |[[Nedre Fiskumfoss kraftverk|Nedre Fiskumfoss]] || 1946 <small>(nedl. 2023)</small> || [[Grong kommune|Grong]] || Namsen || ''(39 MW)'' || ''(246 GWh)'' | | rowspan="2" align="left" |[[Nedre Fiskumfoss kraftverk|Nedre Fiskumfoss]] || 1946 <small>(nedl. 2023)</small> || [[Grong kommune|Grong]] || Namsen || ''(39 MW)'' || ''(246 GWh)'' | ||
|- | |- | ||
| 2023 || [[Grong kommune|Grong]] || Namsen || 93,8 MW || | | 2023 || [[Grong kommune|Grong]] || Namsen || 93,8 MW || 375 GWh | ||
|} | |} | ||
Linvasselv kraftverk ligger delvis i [[Sverige]], med kraftstasjonen i Sverige og vannressurser fra Norge. Kraftverket er bygget ut og eid 50/50 mellom norske og svenske interesser. Derfor går halvparten av den nevnte produksjonen i tabellen til det norske nettet, resten til det svenske nettet. | Linvasselv kraftverk ligger delvis i [[Sverige]], med kraftstasjonen i Sverige og vannressurser fra Norge. Kraftverket er bygget ut og eid 50/50 mellom norske og svenske interesser. Derfor går halvparten av den nevnte produksjonen i tabellen til det norske nettet, resten til det svenske nettet. | ||
| Linje 125: | Linje 156: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Namsen|Namsen}} | * {{SNL-artikkel|https://snl.no/Namsen|Namsen}} | ||
* Hjulstad, Ola. ''Namsen i våre minner''. Utg. O. Hjulstad. | * Hjulstad, Ola. ''Namsen i våre minner''. Utg. O. Hjulstad. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016062148085}}. | ||
* Groven, Gunnar . ''Overhalla bygdebok'', bind 6 : ''Bygdehistorie fra 1837 til etter siste verdenskrig''s. 297. Utg. Overhalla kommune. Namsos 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052224036|side=309}}. | * Groven, Gunnar . ''Overhalla bygdebok'', bind 6 : ''Bygdehistorie fra 1837 til etter siste verdenskrig''s. 297. Utg. Overhalla kommune. Namsos 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052224036|side=309}}. | ||
* [https://fishnamsen.no/ Namsen], fiske i Namsen | * [https://fishnamsen.no/ Namsen], fiske i Namsen | ||
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/vassdragstekniske-anlegg/forbygning-mot-erosjon-i-bjora-ved-styggmelen/ Forbygning mot erosjon i Bjøra ved Styggmelen], NVE | |||
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/vassdragstekniske-anlegg/forbygning-mot-erosjon-i-namsen-ved-ranem-kirke/ Forbygning mot erosjon i Namsen ved Ranem kirke], NVE | |||
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/vassdragstekniske-anlegg/forbygning-mot-erosjon-og-skred-i-namsen-ved-vibstad/ Forbygning mot erosjon og skred i Namsen ved Vibstad], NVE | |||
{{Artikkelkoord|65.0122|N|13.5405|Ø}} | {{Artikkelkoord|65.0122|N|13.5405|Ø}} | ||