Narmo (Vang gnr. 33): Forskjell mellom sideversjoner

 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 172: Linje 172:


'''1657'''<br>
'''1657'''<br>
Dette året kom <u>kvegskatten</u><ref>Inger Johanne Kristoffersen: Kvegskatten 1657, artikkel i ''Minner ifrå Vang'', 2018</ref>. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden. Tabellen viser at det var to brukere med hver sin besetning på Narmo. Det kan kanskje tolkes dithen at Joen Narmoe og Simen Narmoe brukte hver sin del av garden. De som førte protokollene for bygsling og skatter på denne tiden, hadde den beklagelige uvane å ikke oppgi farsnavnet til leilendingene og andre som omtales. Simen Mogensen (f. ca. 1595) er et unntak. Joen er ukjent.  
Dette året kom <u>kvegskatten</u>. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden. Tabellen viser at det var to brukere med hver sin besetning på Narmo. Det kan kanskje tolkes dithen at Joen Narmoe og Simen Narmoe brukte hver sin del av garden. De som førte protokollene for bygsling og skatter på denne tiden, hadde den beklagelige uvane å ikke oppgi farsnavnet til leilendingene og andre som omtales. Simen Mogensen (f. ca. 1595) er et unntak. Joen er ukjent.  


''Det var Kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt; kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.''
''Det var Kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt; kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.''
Linje 216: Linje 216:
|3
|3
|}
|}
<small>F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard</small>


<small>*  Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.d</small>k
<small>*  Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.d</small>k
Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel i ''Minner ifrå Vang, 2018''<ref>[https://www.nb.no/items/332b63f498687376fc94d4cfb2e06e43?page=147&searchText=Minner%20fr%C3%A5%20vang%202018 Minner ifrå Vang 2018]</ref> om kvegskatten.




Linje 299: Linje 304:


'''1706'''<br>
'''1706'''<br>
Helge Narmos to døtre '''Mari og Ingebor''' stevnes for gjeld <ref>Tingbok 31  f  9 ½   1706 15/4</ref>til Nils Andersen Sten:<br>
Helge Narmos to døtre '''Mari og Ingebor''' stevnes i tingretten <ref>[https://www.digitalarkivet.no/rg20090407360281 Tingbok 31  f  9 ½   1706 15/4]</ref>for gjeld til Nils Andersen Sten:<br>
''De møter og nekter å ha fått noen tobakk og er derfor ikke skyldig.''   
''De møter og nekter å ha fått noen tobakk og er derfor ikke skyldig.''   


Linje 414: Linje 419:
Det hører med til historien at Helge døde sommeren 1717 etter en dramatisk hendelse nede i skogen, bare noen måneder før sønnen fikk skjøte på sin del av garden og garden ble selvstendig. Niels Dorph, daværende sognepresten i Vang, skildret dette i kallsboka: [[Kjeldearkiv:En underlig hendelse i Vang anno 1717|<u>En underlig hendelse i Vang anno 1717</u>]].
Det hører med til historien at Helge døde sommeren 1717 etter en dramatisk hendelse nede i skogen, bare noen måneder før sønnen fikk skjøte på sin del av garden og garden ble selvstendig. Niels Dorph, daværende sognepresten i Vang, skildret dette i kallsboka: [[Kjeldearkiv:En underlig hendelse i Vang anno 1717|<u>En underlig hendelse i Vang anno 1717</u>]].


Daværende grunneier, assessor Jens Hansen Grønbech, som hadde kjøpt Store Hammer (Storhamar) året før, delte Narmo i to omtrent like store deler og skrev 25. september 1717 ut [[Kjeldearkiv:Skjøte 1717 til Niels Helgesen fra Jens Grønbech, Storhamar|<u>skjøte</u>]] til Niels Helgesen på den nedre (vestre) delen og [[Kjeldearkiv:Skjøte 1717 til Peder Guldbrandsen fra Jens Grønbech, Storhamar|<u>skjøte</u>]] til Peder Gulbrandsen på den øvre (østre) delen. Hver dels skyld ble ½ skippund rugmel og 1½ skinn med bygsel. Skjøtetekstene finnes i panteboka for 1717 på folio 131a+131b.
Daværende grunneier, assessor Jens Hansen Grønbech, som hadde kjøpt Store Hammer (Storhamar) året før, delte Narmo i to omtrent like store deler og skrev 25. september 1717 ut [[Kjeldearkiv:Skjøte 1717 til Niels Helgesen fra Jens Grønbech, Storhamar|<u>skjøte</u>]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070316340514 Pantebok nr. 2, 1713-1723, s. 132]</ref> til Niels Helgesen på den nedre (vestre) delen og [[Kjeldearkiv:Skjøte 1717 til Peder Guldbrandsen fra Jens Grønbech, Storhamar|<u>skjøte</u>]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070316340513 Pantebok nr. 2, 1713-1723, s. 131]</ref> til Peder Gulbrandsen på den øvre (østre) delen. Hver dels skyld ble ½ skippund rugmel og 1½ skinn med bygsel. Skjøtetekstene finnes i panteboka for 1717 på folio 131a+131b.


'''''Niels Helgesen''''' var sønn av Helge Nielsen fra Lund nordre (nabogard i Furnes på vestsiden av Flagstadelva) og Marte Simensdatter fra Narmo (datter av Simen Mogensen). Niels var gift med Anbiør [Ambjørg] Tostensdatter (1686–1717).  
'''''Niels Helgesen''''' var sønn av Helge Nielsen fra Lund nordre (nabogard i Furnes på vestsiden av Flagstadelva) og Marte Simensdatter fra Narmo (datter av Simen Mogensen). Niels var gift med Anbiør [Ambjørg] Tostensdatter (1686–1717).  
Skribenter
10 435

redigeringer