Nashaug (Vang gnr. 70): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 21: Linje 21:
| gateadr      =  
| gateadr      =  
| postnr        =  
| postnr        =  
| merknad      = {{Vangintro|skaare}}
}}
}}


'''[[Nashaug (Vang gnr. 70)|Nashaug]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]].
'''[[Nashaug (Vang gnr. 70)|Nashaug]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]].


Med unntak av videoen med "manus"  er dette [[Sevald Skaare]]s bygdebokkladd. Med noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble [[Odd Stensrud]] engasjert. Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert. Kristen Hellerud som har avskrevet kladden har gjort noen kommentarer og  tilføyelser ut fra originaldokumenter. Det foreligger noe flere opplysninger på spørreskjema fra 1973 som ikke er innarbeidet her.


'''Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive.'''
== Eiendommens beliggenhet og grenser ==


==Video==
== Forklaring på navn ==
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'' om gardsnavnet Nashaug<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37831%408579=on O. Rygh: Norske Gaardnavne (uio.no)]</ref>:
{| class="wikitable"
|70. Nashaug. Udt. ''na`sú.'' ― Nævnes i MA. oftere, fordi der
 
da stod en Sognekirke paa Gaarden: Næsaugha k. DN. IV 472,  1395
 
Nasaugha k. DN. IV 478,  1395 Nesaugha k. RB. 279. Knas-
 
haog (!) s. DN. III  428, 1408 Nassogh s. DN. VI 651,  1492 Nas-
 
awgh s. DN. I 703,  1493 Nasox Fjerding DN. II 764,  1511 ―
 
Nazogh 1578. Nasog 1593. Naßoug 1669. Nashoug  1723.1/1.
 
 
<nowiki>*</nowiki>Nashaugar, Flt., hvori 1ste Led maa skrive sig  fra det i Indl. S.
 
69 omtalte nǫs f. Dette er maaske her ikke at  opfatte som sigtende til en
 
Høide, men til en fremstikkende Landspids.
|}
Sevald Skaare skriver:
 
Navnet, både første (Nas) og siste (haug), beskriver beliggenheten - høyt og fritt, lett synlig fra flere kanter og med flott rundskue fra garden. Skrivemåten har vekslet.
 
== Gardshistorie ==
 
===Video===


TV- Øst og Per-Øivind Sandberg  har laget en videopresentasjon som beskriver Nashaugs historie og situasjon idag.
TV- Øst og Per-Øivind Sandberg  har laget en videopresentasjon som beskriver Nashaugs historie og situasjon idag.
Linje 59: Linje 87:
Ole Elias snakker om dagens eiendomsdrift, bl.a. en viss «turistdrift», selskapelighet i driftsbygningene og medlemskap i samarbeidsorganisasjonen Sten og Stønn. Funn av skjelettrester på Kirkejordet, ekteparet Vigdis og Even Nashaug er kjent fra tv-serien Farmen som rådgivere for ukyndige deltakere.
Ole Elias snakker om dagens eiendomsdrift, bl.a. en viss «turistdrift», selskapelighet i driftsbygningene og medlemskap i samarbeidsorganisasjonen Sten og Stønn. Funn av skjelettrester på Kirkejordet, ekteparet Vigdis og Even Nashaug er kjent fra tv-serien Farmen som rådgivere for ukyndige deltakere.


== Eiendommens beliggenhet og grenser  ==
== Forklaring på navn ==
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'' om gardsnavnet Nashaug::
{| class="wikitable"
|70. Nashaug. Udt. ''na`sú.'' - Nevnt i MA. oftere, fordi det
da var en sognekirke på gården: Næsaugha k. DN. IV 472, 1395
Nasau[[Oluf Rygh|Oluf Rygh]]<nowiki/>gha K. DN. IV 478, 1395 Nesaugha K. RB. 279. Knas-
haog (!) Pp. DN. III 428, 1408 Nassogh s. DN. VI 651, 1492 Nas-
awgh pp. DN. I 703, 1493 Nasox Fjerding DN. II 764, 1511 -
Nazogh 1578. Nasog 1593. Naßoug 1669. Nashoug 1723.1 / 1.
<nowiki>*</nowiki> Nashaugar, Flt., Wherein the 1st Led must be wrote from it in Indl. S.
69 nevnte nǫs f. Dette er kanskje her ikke for å bli oppfattet som siktet mot en


høyde, men mot et utstikkende nes.
=== Gardshistorie fra Sevald Skaares bygdebokkladd ===
|}
Skaare skriver:
 
Navnet, både første(Nas) og siste(haug), beskriver bliggenheten - høyt og fritt, lett synlig fra flere kanter og med flott rundskue fra garden. Skrivemåten har vekslet.
 
== Gardshistorie  ==


Nashaug er sikkert en meget gammel gard. Riktignok er den ikke oppført som hørende til vikingtid – eller den yngre jernalders ryddinger, men både beliggenhet, stenalderfunn (stenøks fra omkr. 600 f.kr.) foruten oldfunn fra jernalderen peker hen på at garden kan være eldre. Det var sognekirke på garden i middelalderen – og dette kan kanskje tyde på at det har vært et eldre kultsted her.
Nashaug er sikkert en meget gammel gard. Riktignok er den ikke oppført som hørende til vikingtid – eller den yngre jernalders ryddinger, men både beliggenhet, stenalderfunn (stenøks fra omkr. 600 f.kr.) foruten oldfunn fra jernalderen peker hen på at garden kan være eldre. Det var sognekirke på garden i middelalderen – og dette kan kanskje tyde på at det har vært et eldre kultsted her.
Linje 386: Linje 388:
# Kristine f. 1794  g.m. Hans Stordeglum
# Kristine f. 1794  g.m. Hans Stordeglum
# Inger f. 1796 g.m. neste bruker
# Inger f. 1796 g.m. neste bruker
# Agnete f. 1798 g.m. Lars Andersen Nordvi i Stange      
# Agnete f. 1798 g.m. Lars Andersen [[Nordvi (Stange gnr. 23/1)|Nordvi]] i Stange
# Christiane f. 28.8.1805  d. 5.10.1885, g.m. Ole Nilsen Storihle   
# Christiane f. 28.8.1805  d. 5.10.1885, g.m. Ole Nilsen Storihle   
''Flere opplysninger i Furnes bygdebok s. 383''       
''Flere opplysninger i Furnes bygdebok s. 383''       
Linje 566: Linje 568:
|Bakken
|Bakken
|}
|}
====== Mer om fradelte eiendommer ======
'''Hegsvoll G.nr. 70 B.nr.3'''
Skylddelingsforretning avholdt, avhjemlet og tgl. 4/5 – 1900 hvorved d.e. er fraskilt G.nr. 70 <sup>1</sup> Nashaug, fikk br.nr. 3 og skyld 58 øre. I dag er skylden 55 øre (0,55 skm)
Med skjøte dat. 4/5 – 1905 tgl. 6/5 s.å. fra O. Nashaug (Helstad) til: Helge Halvorsen Hegsvold
1905 – 21 for kr. 13000,-
H.H. hadde dårlig økonomi, det var flere exekusjonsforretninger på bruket i hans tid. Han døde i mars 1922, og hans hustru Johanne Hegsvold fikk attest av 6/6 og 23/6 – 1930 tgl. samme år om at det intet var å skifte etter mannen.
Johanne Hegsvold 1921 – 30 overtok boet ved hjelp av innsamlede midler til henne og barna.
Martin Nygård -1930
Fikk auksjonsskjøte på denne eiendom for kr. 3500,- dat. 14/7 – 1930 tgl. 15/7 s.å.
Pauline Holstad
'''Svestad G.nr. 70 b.nr. 4'''
Svestad ble fraskilt g.nr. 70<sup>1</sup> Nashaug ved skylddelingsforretning avholdt 2/5 – 1900 tgl. 4/5 s.å. fikk b.nr. 3 og skyld 20 øre s. s. i dag.
Martinus Knudsen 1917 – 28
Først i 1917 – 17 år etter skylddelingen – ble bruket solgt, og M.K. fikk skjøte fra O. Nashaug
Johannes Andersen (veivokter) 1928 fikk skj. fra Martinus Knudsen på d.e.
Borghild Schultz
'''Maurud g.nr. 70 b.nr. 5'''
Ved skylddeling avholdt 13/11 – 1907, tgl. 9/12 s.e. ble denne eiendom fraskilt g.nr. 70<sup>1</sup> Nashaug, fikk b.nr. 5 og skyld 45 øre. Skylden er den samme i dag.
Hans Olsen Nordli 1908 – Ved skj. dat. 29/8 – 1908, tgl. 7/9 s.å. fra O. Nashaug til H.O.H. på d.e. for kjøpesum 2400,-
H.O. tok senere Maurud navnet.
Ole Maurud
'''Sveum vestre g.nr. 70 b.nr. 6'''
Dette bruket ble fraskilt g.nr. 70<sup>1</sup> Nashaug ved skylddeling avh. 6/12 – 1909, avhjemlet og tgl. 8/12 – s.å. Fikk b.nr. 6 og skyld 32 øre.
Karl H. Stensbak 1910 – 12 Ved skj. fra Ole Nashaug dat. og tgl. 7/10 – 1910
Til K.H.S. denne eindom for kr. 1600,-
Martin Gudbrandsen 1912 – 19 Fikk auksjonsskjøte dat. 9/4 – 1912 tgl. 12/4 s.å. for kr. 1600,-
Det synes som om økonomien har vært noe vanskelig for første bruker.
Eline Gudbrandsen 1919 Ved skj. dat. 2/5 – 1918 tgl. 20/6 – 1919 fra Martin G. Sveum til Eline Gudbrandsen på denne eiendom for kr. 5500,- Eline G. står fremdeles inne for bruket.
'''Nybakken g.nr. 70 b.nr. 8'''
Fandtes ennu ikke i panteregistret ''(da Bygdebokkladden ble håndskrevet)''


== Jord, skog og husdyr ==
== Jord, skog og husdyr ==
Linje 710: Linje 773:
|}
|}


== Gardskart ==
 


== Bygninger ==
== Bygninger ==
Linje 775: Linje 838:
3) Føderådsbygning fra 1898
3) Føderådsbygning fra 1898


4) Drengestue satt opp i 1900
4) [[Drengestue]] satt opp i 1900


5) Fjøs gl. stenmur
5) Fjøs gl. stenmur
Linje 826: Linje 889:
Foreløpige opplysninger står under gardshistorie
Foreløpige opplysninger står under gardshistorie


== Bildegalleri ==
== Anno Domkirkeoddens bildebase ==
I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' kan du finne flere bilder fra Nashaug:
I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Nashaug: '''[https://digitaltmuseum.no/list/Aoxu <u>DigitaltMuseum</u>]'''


'''[https://digitaltmuseum.no/list/Aoxu DigitaltMuseum]'''
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.<br>
 
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: [https://digitaltmuseum.no/owners/HH '''DigitaltMuseum''']
Her kan du søke på andre steder, personer eller temaer i hele basen '''[https://digitaltmuseum.no/owners/HH/info DigitaltMuseum]'''


== Husmannsplasser ==
== Husmannsplasser ==
Linje 840: Linje 902:
'''1934'''
'''1934'''


1) Bakken 30 mål 3 kuer 1 kalv
1) Bakken 30 mål, 3 kuer, 1 kalv


2) Nybakken 22 mål 2kuer 1 kalv
2) Nybakken 22 mål, 2kuer, 1 kalv


3) Maurud solgt unna 1902
3) Maurud solgt unna 1902


4) Sveum vestre solgt unna 1902
4) Sveum vestre solgt unna 1902


5) Sveum østre solgt unna 1902
5) Sveum østre solgt unna 1902


3 inderstboliger
3 inderstboliger


== Sætrer ==
== Sætrer ==
1669 Rett på Nashaugseteren i Torpa
1669 Rett på Nashaugseteren i Torpa


1723 Måtelig seterhavn
1723 Måtelig seterhavn


1934 Seter på Bringbu – brukt til 1920. Senere til kalvhamn.
1934 Seter på Bringbu – brukt til 1920. Senere til kalvhamn.


Kulturbeite på Kirkeby Vestre
Kulturbeite på Kirkeby Vestre


1940: Også oppgitt seter på Bringbu
1940: Også oppgitt seter på Bringbu
 
== Opplysninger om fradelte eiendommer ==
'''Hegsvoll G.nr. 70 B.nr.3'''
 
Skylddelingsforretning avholdt, avhjemlet og tgl. 4/5 – 1900 hvorved d.e. er fraskilt G.nr. 70 <sup>1</sup> Nashaug, fikk br.nr. 3 og skyld 58 øre. I dag er skylden 55 øre (0,55 skm)
 
Med skjøte dat. 4/5 – 1905 tgl. 6/5 s.å. fra O. Nashaug (Helstad) til: Helge Halvorsen Hegsvold
 
1905 – 21 for kr. 13000,-
 
H.H. hadde dårlig økonomi, det var flere exekusjonsforretninger på bruket i hans tid. Han døde i mars 1922, og hans hustru Johanne Hegsvold fikk attest av 6/6 og 23/6 – 1930 tgl. samme år om at det intet var å skifte etter mannen.
 
Johanne Hegsvold 1921 – 30 overtok boet ved hjelp av innsamlede midler til henne og barna.
 
Martin Nygård -1930
 
Fikk auksjonsskjøte på denne eiendom for kr. 3500,- dat. 14/7 – 1930 tgl. 15/7 s.å.
 
Pauline Holstad
 
'''Svestad G.nr. 70 b.nr. 4'''
 
Svestad ble fraskilt g.nr. 70<sup>1</sup> Nashaug ved skylddelingsforretning avholdt 2/5 – 1900 tgl. 4/5 s.å. fikk b.nr. 3 og skyld 20 øre s. s. i dag.
 
Martinus Knudsen 1917 – 28
 
Først i 1917 – 17 år etter skylddelingen – ble bruket solgt, og M.K. fikk skjøte fra O. Nashaug
 
Johannes Andersen (veivokter) 1928 fikk skj. fra Martinus Knudsen på d.e.
 
Borghild Schultz
 
'''Maurud g.nr. 70 b.nr. 5'''
 
Ved skylddeling avholdt 13/11 – 1907, tgl. 9/12 s.e. ble denne eiendom fraskilt g.nr. 70<sup>1</sup> Nashaug, fikk b.nr. 5 og skyld 45 øre. Skylden er den samme i dag.
 
Hans Olsen Nordli 1908 – Ved skj. dat. 29/8 – 1908, tgl. 7/9 s.å. fra O. Nashaug til H.O.H. på d.e. for kjøpesum 2400,-
 
H.O. tok senere Maurud navnet.
 
Ole Maurud
 
'''Sveum vestre g.nr. 70 b.nr. 6'''
 
Dette bruket ble fraskilt g.nr. 70<sup>1</sup> Nashaug ved skylddeling avh. 6/12 – 1909, avhjemlet og tgl. 8/12 – s.å. Fikk b.nr. 6 og skyld 32 øre.
 
Karl H. Stensbak 1910 – 12 Ved skj. fra Ole Nashaug dat. og tgl. 7/10 – 1910
 
Til K.H.S. denne eindom for kr. 1600,-
 
Martin Gudbrandsen 1912 – 19 Fikk auksjonsskjøte dat. 9/4 – 1912 tgl. 12/4 s.å. for kr. 1600,-
 
Det synes som om økonomien har vært noe vanskelig for første bruker.
 
Eline Gudbrandsen 1919 Ved skj. dat. 2/5 – 1918 tgl. 20/6 – 1919 fra Martin G. Sveum til Eline Gudbrandsen på denne eiendom for kr. 5500,- Eline G. står fremdeles inne for bruket.
 
'''Nybakken g.nr. 70 b.nr. 8'''
 
Fandtes ennu ikke i panteregistret ''(da Bygdebokkladden ble håndskrevet)''


== Andre personer som har hatt tilknytning til Nashaug ==
== Andre personer som har hatt tilknytning til Nashaug ==


== Litteratur og kilder ==
== Eksterne kilder ==
<references />
== Kilder ==
*[[Sevald Skaare]]s bygdebokkladd. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble [[Odd Stensrud]] engasjert. Kristen Hellerud, som har avskrevet kladden, har gjort noen kommentarer og  tilføyelser ut fra originaldokumenter. Det foreligger noe flere opplysninger på spørreskjema fra 1973 som ikke er innarbeidet her.
* Gardsmappe for Nashaug. Når ikke annet er nevnt er Vang historielags gardsmappe brukt. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
* Gardsmappe for Nashaug. Når ikke annet er nevnt er Vang historielags gardsmappe brukt. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
* Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.


{{Bygdebok for Vang}}
{{Bygdebok for Vang}}
Skribenter
95 523

redigeringer