Nasjonal Samling: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 554: Linje 554:


==== Protysk pangermanisme ====
==== Protysk pangermanisme ====
Den völkisch/pangermanske retningen som ønsket en sterkest mulig posisjon i et storgermanske rike, var særlig representert ved [[Norges SS]], og oppfølgeren [[Germanske SS Norge]], politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]], statspolitisjef [[Karl Marthinsen]] og fylkesleder [[Henrik Rogstad]]. Germanske SS Norges ukesavis ''[[Germaneren]]'' ble kanskje den mest åpne og skarpeste kritikeren av ledelsen av NS, og utover 1943/1942 talsmenn for en militant, kompromissløs og kritik linje overfor Nasjonal Samling, og ble det mest frittalende opposisjonen til partiledelsen. Særlig ble skytset rettet mot [[Den norske Frimurerorden|frimurerne]] og deres innflytelse i NS. Også den pangermanske sosialismen kom på offensiven utover 1943, og preget både ''Germaneren'' og Germanske SS Norge. Retorikken ble stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker, som også ble koblet til korrupsjonen i partiet, noe som ble et hovedtema i avisen.
Den völkisch/pangermanske retningen som ønsket en sterkest mulig posisjon i et storgermanske rike, var særlig representert ved [[Norges SS]], og oppfølgeren [[Germanske SS Norge]], politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]], statspolitisjef [[Karl Marthinsen]] og fylkesleder [[Henrik Rogstad]]. Germanske SS Norges ukesavis ''[[Germaneren]]'' med redaktøren [[Egil Holst Torkildsen]] ble kanskje den mest åpne og skarpeste kritikeren av ledelsen av NS, og utover 1943/1942 talsmenn for en militant, kompromissløs og kritik linje overfor Nasjonal Samling, og ble det mest frittalende opposisjonen til partiledelsen. Særlig ble skytset rettet mot [[Den norske Frimurerorden|frimurerne]] og deres innflytelse i NS. Også den pangermanske sosialismen kom på offensiven utover 1943, og preget både ''Germaneren'' og Germanske SS Norge. Retorikken ble stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker, som også ble koblet til korrupsjonen i partiet, noe som ble et hovedtema i avisen.


''Germaneren'' kjempet også for de hjemvendte [[Frontkjemper|frontkjemperne]], og rettet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet [[Per Imersund]] tidlig i 1943 i avisen spalter en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne ble virkelige nasjonalsosialister.
''Germaneren'' kjempet også for de hjemvendte [[Frontkjemper|frontkjemperne]], og rettet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet [[Per Imersund]] tidlig i 1943 i avisen spalter en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne ble virkelige nasjonalsosialister.
Skribenter
95 092

redigeringer