Nasjonal Samling: Forskjell mellom sideversjoner

Nasjonal Samling (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mai 2018 kl. 15:37

1 258 byte lagt til , 4. mai 2018

→‎Oppslutning ved valg

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 108

redigeringer

@@ Linje 13: / Linje 13: @@
 ==Oppslutning ved valg==
-Det første valget NS stilte opp i var [[stortingsvalget 1933]], der partiet hadde fellesliste med [[Bygdefolket]] i landdistriktene i fem av åtte fylker. [[Kommunevalget 1934]] var en stor suksess og ble karakterisert som et «gjennombrudd» innad i NS-bevegelsen. Der partiet året før hadde blitt stående uten stortingsmandater hadde de nå fått valgt inn 28 kommunestyrerepresentanter i [[herredskommune]]ne og 41 i [[bykommune]]ne. Likevel var det ikke stor grunn til å juble, da partiet kun hadde fått 0,82 % av stemmene i herredskommunene og 2,75 % i bykommunene. Av 743 ordførere i Norge fikk Nasjonal Samling kun én. [[Kommunevalget 1937]], det siste før krigsutbruddet,  ble en katastrofe, med 1164 stemmer i herredskommunene og 258 stemmer i bykommunene, tilsammen 0,06&nbsp;% av stemmene, mistet partiet nesten alle kommunestyrepresentanter, og satt kun igjen med syv stykker på Østlandet.
+Det første valget NS stilte opp i var [[stortingsvalget 1933]], der partie Nasjonal Samling til å stille lister i 17 av 29 valgkretser, og hadde fellesliste med [[Bygdefolket]] i landdistriktene i fem av åtte fylker. Quisling toppet Oslo-listen foran [[Adolf Hoel]], mens Hjort var førstekandidat i Akershus. [[Thor Tharum]] toppet listen i Trøndelagsbyene, og NS hadde skaffet seg sterke kandidater med [[Hans S. Jacobsen]] (byene i Akershus og Østfold) og [[ Christen Knudsen (1873–1964)|Christen Knudsen]] (byene i Telemark og Aust-Agder). Partiet hadde tilsammen 144 kandidater, hvorav ni kvinner.
+Det var på forhånd uklart hvor store sjanser NS hadde ved valget. Nøkterne krefter i partiet trodde nok på mandater i Oslo, Akershus og Telemark, mens optimister som Hjort hadde som målsetting 7–8. Innad i Høyre var man redd for velgerflukt til NS, og i Bondepartiet trodde man også på mandater til Quislings parti. Alle bekymringer viste seg å være grunnløse, for med 27 850 stemmer (ca. 3,5 %) ble det ikke et eneste stortingsmandat på Nasjonal Samling. Valget ble på alle måter en fiasko for Quisling. Ikke nok med at han med 5500 stemmer i Oslo ikke kom inn på Stortinget, men hele borgerlig side stod sterkt svekket tilbake. Arbeiderpartiet var med over 40 % av stemmene valgets klare vinner, og alle drømmer om en nasjonal samlingsregjering under Quislings ledelse var knust.
+[[Kommunevalget 1934]] var en stor suksess og ble karakterisert som et «gjennombrudd» innad i NS-bevegelsen. Der partiet året før hadde blitt stående uten stortingsmandater hadde de nå fått valgt inn 28 kommunestyrerepresentanter i [[herredskommune]]ne og 41 i [[bykommune]]ne. Likevel var det ikke stor grunn til å juble, da partiet kun hadde fått 0,82 % av stemmene i herredskommunene og 2,75 % i bykommunene. Av 743 ordførere i Norge fikk Nasjonal Samling kun én.
+[[Kommunevalget 1937]], det siste før krigsutbruddet,  ble en katastrofe, med 1164 stemmer i herredskommunene og 258 stemmer i bykommunene, tilsammen 0,06&nbsp;% av stemmene, mistet partiet nesten alle kommunestyrepresentanter, og satt kun igjen med syv stykker på Østlandet.
 {|class="wikitable"