Skribenter
94 694
redigeringer
Nasjonal Samling: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (15 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nasjonal Samlings brevhode.jpg|Eksempel på Nasjonal Samlings brevhode. Dette er fra Tromsø.}} | |||
{{thumb høyre|Nasjonal Samling ledere foran Slottet sept 1944 0021901.jpg|Ledende personer i NS foran Slottet i 1944. Fra venstre Jonas Lie, Vidkun Quisling, Karl A. Marthinsen og Orvar Sæter.|Ukjent (1944)}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Nasjonal Samling ledere foran Slottet sept 1944 0021901.jpg|Ledende personer i NS foran Slottet i 1944. Fra venstre Jonas Lie, Vidkun Quisling, Karl A. Marthinsen og Orvar Sæter.|Ukjent (1944)}} | ||
{{thumb|Nasjonal Samling insignia svg.png|[[Nasjonal Samling]] tok ''[[solkors]]et'' som partisymbol, i en litt stilisert utgave i gul og rødt, fargene i det norske [[riksvåpen]]}} | <noinclude>{{thumb|Nasjonal Samling insignia svg.png|[[Nasjonal Samling]] tok ''[[solkors]]et'' som partisymbol, i en litt stilisert utgave i gul og rødt, fargene i det norske [[riksvåpen]]}}</noinclude> | ||
'''[[Nasjonal Samling]]''' (NS) var et politisk parti som ble grunnlagt [[17. mai]] [[1933]], og som fra høsten [[1940]] var eneste tillatte parti i Norge. Før krigen fikk partiet rundt 2 % av stemmene i storingsvalgene i [[1933]] og [[1936]], hvilket ikke var nok til å vinne noen mandater. I lokalvalg var det noe mer uttelling, med 69 kommunestyrerepresentanter i valget i [[1934]] som beste resultat. Partiet var fra starten av nasjonalistisk, og orienterte seg fra 1934 mot [[nazisme]] og fascisme. Det ble opprettet en militarisert organisasjon, [[Hirden]], etter mønster av SA i Tyskland. Lederen, med tittel «fører», var [[Vidkun Quisling]], mens generalsekretæren fra [[1934]] av var [[Rolf Jørgen Fuglesang]]. På det meste hadde partiet ca. 44 000 medlemmer, i [[1943]]. På det tidspunkt ble Tysklands tilbakegang i krigen tydelig, og en del begynte å melde seg ut samtidig som NS hadde problemer med å rekruttere nye medlemmer. [[Londonregjeringen]] presiserte at det var ulovlig å være medlem av NS etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]], og et betydelig antall mennesker ble etter krigens slutt [[rettsoppgjøret|dømt]] for sitt medlemskap.</onlyinclude> | '''[[Nasjonal Samling]]''' (NS) var et politisk parti som ble grunnlagt [[17. mai]] [[1933]], og som fra høsten [[1940]] var eneste tillatte parti i Norge. Før krigen fikk partiet rundt 2 % av stemmene i storingsvalgene i [[1933]] og [[1936]], hvilket ikke var nok til å vinne noen mandater. I lokalvalg var det noe mer uttelling, med 69 kommunestyrerepresentanter i valget i [[1934]] som beste resultat. Partiet var fra starten av nasjonalistisk, og orienterte seg fra 1934 mot [[nazisme]] og fascisme. Det ble opprettet en militarisert organisasjon, [[Hirden]], etter mønster av SA i Tyskland. Lederen, med tittel «fører», var [[Vidkun Quisling]], mens generalsekretæren fra [[1934]] av var [[Rolf Jørgen Fuglesang]]. På det meste hadde partiet ca. 44 000 medlemmer, i [[1943]]. På det tidspunkt ble Tysklands tilbakegang i krigen tydelig, og en del begynte å melde seg ut samtidig som NS hadde problemer med å rekruttere nye medlemmer. [[Londonregjeringen]] presiserte at det var ulovlig å være medlem av NS etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]], og et betydelig antall mennesker ble etter krigens slutt [[rettsoppgjøret|dømt]] for sitt medlemskap.</onlyinclude> | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
==Oppslutning ved valg== | ==Oppslutning ved valg== | ||
Det første valget NS stilte opp i var [[stortingsvalget 1933]], der partie Nasjonal Samling til å stille lister i 17 av 29 valgkretser, og hadde fellesliste med [[Bygdefolket]] i landdistriktene i fem av åtte fylker. Quisling toppet Oslo-listen foran [[Adolf Hoel]], mens Hjort var førstekandidat i Akershus. [[Thor Tharum]] toppet listen i Trøndelagsbyene, og NS hadde skaffet seg sterke kandidater med [[Hans S. Jacobsen]] (byene i Akershus og Østfold) og [[ Christen Knudsen (1873–1964)|Christen Knudsen]] (byene i Telemark og Aust-Agder). Partiet hadde tilsammen 144 kandidater, hvorav ni kvinner. | Det første valget NS stilte opp i var [[stortingsvalget 1933]], der partie Nasjonal Samling til å stille lister i 17 av 29 valgkretser, og hadde fellesliste med [[Bygdefolket]] i landdistriktene i fem av åtte fylker. Quisling toppet Oslo-listen foran [[Adolf Hoel]], mens [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] var førstekandidat i Akershus. [[Thor Tharum]] toppet listen i Trøndelagsbyene, og NS hadde skaffet seg sterke kandidater med [[Hans S. Jacobsen]] (byene i Akershus og Østfold) og [[ Christen Knudsen (1873–1964)|Christen Knudsen]] (byene i Telemark og Aust-Agder). Partiet hadde tilsammen 144 kandidater, hvorav ni kvinner. | ||
Det var på forhånd uklart hvor store sjanser NS hadde ved valget. Nøkterne krefter i partiet trodde nok på mandater i Oslo, Akershus og Telemark, mens optimister som Hjort hadde som målsetting 7–8. Innad i Høyre var man redd for velgerflukt til NS, og i Bondepartiet trodde man også på mandater til Quislings parti. Alle bekymringer viste seg å være grunnløse, for med 27 850 stemmer (ca. 3,5 %) ble det ikke et eneste stortingsmandat på Nasjonal Samling. Valget ble på alle måter en fiasko for Quisling. Ikke nok med at han med 5500 stemmer i Oslo ikke kom inn på Stortinget, men hele borgerlig side stod sterkt svekket tilbake. Arbeiderpartiet var med over 40 % av stemmene valgets klare vinner, og alle drømmer om en nasjonal samlingsregjering under Quislings ledelse var knust. | Det var på forhånd uklart hvor store sjanser NS hadde ved valget. Nøkterne krefter i partiet trodde nok på mandater i Oslo, Akershus og Telemark, mens optimister som Hjort hadde som målsetting 7–8. Innad i Høyre var man redd for velgerflukt til NS, og i Bondepartiet trodde man også på mandater til Quislings parti. Alle bekymringer viste seg å være grunnløse, for med 27 850 stemmer (ca. 3,5 %) ble det ikke et eneste stortingsmandat på Nasjonal Samling. Valget ble på alle måter en fiasko for Quisling. Ikke nok med at han med 5500 stemmer i Oslo ikke kom inn på Stortinget, men hele borgerlig side stod sterkt svekket tilbake. Arbeiderpartiet var med over 40 % av stemmene valgets klare vinner, og alle drømmer om en nasjonal samlingsregjering under Quislings ledelse var knust. | ||
| Linje 61: | Linje 61: | ||
På [[Vestlandet]] var det lite støtte til NS. Unntakene er [[Stavanger kommune|Stavanger]], der det ble valgt inn åtte representanter fra NS i bystyret i 1934, og [[Randaberg kommune|Randaberg]] som med 9,8 % var blant de sterkeste kommunene i 1936-valget. | På [[Vestlandet]] var det lite støtte til NS. Unntakene er [[Stavanger kommune|Stavanger]], der det ble valgt inn åtte representanter fra NS i bystyret i 1934, og [[Randaberg kommune|Randaberg]] som med 9,8 % var blant de sterkeste kommunene i 1936-valget. | ||
I byene på Østlandet fikk partiet en del støtte. I Oslo var det særlig i høystatusstrøk som [[Ullern (strøk)|Ullern]] (6,3 % i 1933) og [[ | I byene på Østlandet fikk partiet en del støtte. I Oslo var det særlig i høystatusstrøk som [[Ullern (strøk)|Ullern]] (6,3 % i 1933) og [[Vestre Aker]] (5,7 % i 1933) at partiet hadde støtte. | ||
===Stortingsvalget 1933=== | ===Stortingsvalget 1933=== | ||
| Linje 557: | Linje 557: | ||
==== Nasjonal kristennasjonalisme ==== | ==== Nasjonal kristennasjonalisme ==== | ||
Retningen som søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge, en kristen/nasjonal retning, var særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved [[Vidkun Quisling]] og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]]. | Retningen som søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge, en kristen/nasjonal retning, var særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved [[Vidkun Quisling]] og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet|kultur- og folkeopplysningsminister]] [[Gulbrand Lunde]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som lederen av [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking|Ungdomsfylkingen]], [[Bjørn Østring]], [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]]. | ||
==== Nasjonal venstrenasjonalisme ==== | |||
Denne fløyen fikk en tiknytning til [[Landsorganisasjonen]] etter at denne fikk en kommisarisk ledelse i 1941, og et talerør gjennom [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Melsom]] som redaktør av ukeavisen ''Norsk Arbeidsliv''. Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant denne fløyen innen NS. | |||
PÅ sitt meste hadde ''Norsk Arbeidsliv'' et opplag på hele 300 000, og ble organ for denne fløyen. Avisen hadde front mot både kapitalisme og marxisme og med klare krav om forbedringer av arbeidernes kår. I sin agitasjon greide Melsom å erte på seg Arbeidsgiverforeningen, tyskerne og mer borgerlige NS-ledere. Fløyen sto på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for [[Pangermanisme|pangermanistene]] i NS. | |||
Melsom formulerte fløyens syn i en trykksak om LOs fremtidsmål: «[…] så er programmet for den nuværende ledelse i Landsorganisasjonen som for Nasjonal Samling kort og godt at vi vil ikke hverken privatkapitalisme eller statskapitalisme, men vi vil opprette et samfunn som ikke er bygd på kapitalistisk samfunnsordning i det hele tatt. Vi ser vårt arbeid no, våre ofre no og den krig som pågår som en krig mot kapitalismen og et økonomisk system som lar kapitalen berøve de arbeidende mennesker storparten av arbeidsutbyttet gjennom et djevelsk og uhyggelig finansiert system basert på renteåger og utsugning». | |||
Etter at Melsom i 1944 gså ble redaktør av NS- hovedorgan ''[[Fritt Folk]]'' i 1944, fikk denne fløyen et talerør direkte inn mot partiets egen medllemmer. Andre sentrale NS-folk med tilknytning til denne fløyen var særlig fok fra miljøet på [[Hedmark]], som [[Oliver Møystad]], [[Christian Astrup]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. | |||
==== Protysk pangermanisme ==== | ==== Protysk pangermanisme ==== | ||
| Linje 738: | Linje 747: | ||
==Institusjoner== | ==Institusjoner== | ||
{{thumb|Annonse fra NSUF i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg|Også for NS gjaldt det å få fostret nye kulturbærere. - Annonse i [[Adresseavisen]] 8. oktober 1942.}} | {{thumb|Annonse fra NSUF i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg|Også for NS gjaldt det å få fostret nye kulturbærere. - Annonse i [[Adresseavisen]] 8. oktober 1942.}} | ||
{{thumb|Viken kristelige ungdomsskole.jpg|Statsgymnaset holdt til i den tidligere [[Viken (Gjøvik)|Viken gård]] i [[Vardal]]|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Mjøsmuseet]]}} | |||
NSUF etablerte egen musikkskole i Oslo - blant annet for å sikre rekrutteringen til janitsjarorkestre. Interesserte søkere ble bedt om å henvende seg til «Ungdomsførerens stab» i [[Hieronymus Heyerdahls gate (Oslo)|Hieronymus Heyerdahls gate]] 1. | NSUF etablerte egen musikkskole i Oslo - blant annet for å sikre rekrutteringen til janitsjarorkestre. Interesserte søkere ble bedt om å henvende seg til «Ungdomsførerens stab» i [[Hieronymus Heyerdahls gate (Oslo)|Hieronymus Heyerdahls gate]] 1. | ||
Partiet | Partiet startet et såkalt [[statsgymnas på Gjøvik]] i 1942, kalt «Statsgymnaset for særlig begavet ungdom». dette var en eliteskole og rektor gjennom hele dets levetid var [[Johs. Myhren]]. Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø. | ||
[[NS Førerskole]] på [[Jessheim]] var en læreinstitusjon for framtidige ledere i NS-systemet. | [[Statsgymnas II]] åpnet året etter i lokalene til [[Sund Folkehøgskole]] i [[Inderøy kommune]], [[Nord-Trøndelag]]. I motsetning til statsgymnaset på Gjøvik som tok opp elever i vanlig gymnasalder, hadde Statsgymnas II en øvre aldersgrense på 24 år da skolen skulle prioritere opptak av tidligere [[frontkjempere]]. Videre ønsket skolen også elever som hadde yrkeserfaring og at disse kunne bli løftet til et høyere nivå i sitt yrke, eksempelvis kunne en eksempel snekker bli en byggingeniør. Slik kunne skolen utdanne ledere innen flere sektorer i arbeidslivet. | ||
[[NS Førerskole]] på [[Jessheim]] var en læreinstitusjon for framtidige ledere i NS-systemet. Etter et møte mellom [[Vidkun Quisling|Quisling]] og [[Heinrich Himmler|Himmler]] ble det bestemt på øverste politisk hold av ti elever fra førerskolen skulle sendes på ''3. Lehrgang für germanische Offiziere'' på [[SS-Junkerschule Tölz]] fra 18. oktober 1943 til 11. mars 1944 for å få befalsopplæring til [[Waffen-SS]] selv om de ikke hadde noen militær bakgrunn. For å få dekket de aller mest elementære kunnskapsmanglene, begynte de på et forkurs en måned tidligere, og en av de ti reiste hjem. Etter endt kurs ble de ni sendt til [[SS-Skijegerbataljon Norge|SS-Skijegerbataljon]] i Karelen, hvor fire av disse falt. | |||
==Aviser== | ==Aviser== | ||
| Linje 831: | Linje 843: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1933]] | [[Kategori:Etableringer i 1933]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1945]] | [[Kategori:Opphør i 1945]] | ||
{{bm}}{{ikke koord}} | |||
{{F2}} | {{F2}} | ||