Skribenter
94 698
redigeringer
Nasjonal Samling: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Forløper
(noinclude) |
|||
| (20 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Nasjonal Samlings brevhode.jpg|Eksempel på Nasjonal Samlings brevhode. Dette er fra Tromsø.}} | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Nasjonal Samling ledere foran Slottet sept 1944 0021901.jpg|Ledende personer i NS foran Slottet i 1944. Fra venstre Jonas Lie, Vidkun Quisling, Karl A. Marthinsen og Orvar Sæter.|Ukjent (1944)}} | ||
<noinclude>{{thumb|Nasjonal Samling insignia svg.png| | <noinclude>{{thumb|Nasjonal Samling insignia svg.png|Nasjonal Samling videreførte ''[[solkors]]et'' som partisymbol fra Nordisk Folkereisning, i en litt stilisert utgave i gul og rødt, fargene i det norske [[riksvåpen]]}}</noinclude> | ||
'''[[Nasjonal Samling]]''' (NS) var et politisk parti som ble grunnlagt [[17. mai]] [[1933]], og som fra høsten [[1940]] var eneste tillatte parti i Norge. Før krigen fikk partiet rundt 2 % av stemmene i storingsvalgene i [[1933]] og [[1936]], hvilket ikke var nok til å vinne noen mandater. I lokalvalg var det noe mer uttelling, med 69 kommunestyrerepresentanter i valget i [[1934]] som beste resultat. Partiet var fra starten av nasjonalistisk, og orienterte seg fra 1934 mot [[nazisme]] og fascisme. Det ble opprettet en militarisert organisasjon, [[Hirden]], etter mønster av SA i Tyskland. Lederen, med tittel «fører», var [[Vidkun Quisling]], mens generalsekretæren fra [[1934]] av var [[Rolf Jørgen Fuglesang]]. På det meste hadde partiet ca. 44 000 medlemmer, i [[1943]]. På det tidspunkt ble Tysklands tilbakegang i krigen tydelig, og en del begynte å melde seg ut samtidig som NS hadde problemer med å rekruttere nye medlemmer. [[Londonregjeringen]] presiserte at det var ulovlig å være medlem av NS etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]], og et betydelig antall mennesker ble etter krigens slutt [[rettsoppgjøret|dømt]] for sitt medlemskap.</onlyinclude> | '''[[Nasjonal Samling]]''' (NS) var et politisk parti som ble grunnlagt [[17. mai]] [[1933]], og som fra høsten [[1940]] var eneste tillatte parti i Norge. Før krigen fikk partiet rundt 2 % av stemmene i storingsvalgene i [[1933]] og [[1936]], hvilket ikke var nok til å vinne noen mandater. I lokalvalg var det noe mer uttelling, med 69 kommunestyrerepresentanter i valget i [[1934]] som beste resultat. Partiet var fra starten av nasjonalistisk, og orienterte seg fra 1934 mot [[nazisme]] og fascisme. Det ble opprettet en militarisert organisasjon, [[Hirden]], etter mønster av SA i Tyskland. Lederen, med tittel «fører», var [[Vidkun Quisling]], mens generalsekretæren fra [[1934]] av var [[Rolf Jørgen Fuglesang]]. På det meste hadde partiet ca. 44 000 medlemmer, i [[1943]]. På det tidspunkt ble Tysklands tilbakegang i krigen tydelig, og en del begynte å melde seg ut samtidig som NS hadde problemer med å rekruttere nye medlemmer. [[Londonregjeringen]] presiserte at det var ulovlig å være medlem av NS etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]], og et betydelig antall mennesker ble etter krigens slutt [[rettsoppgjøret|dømt]] for sitt medlemskap.</onlyinclude> | ||
==Opphav== | ==Opphav== | ||
Partiet hadde, som flere andre høyreekstreme partier i Europa, sitt opphav i krisetiden i [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]]. Det oppsto flere nasjonalistiske bevegelser, og når denne nasjonalismen ble kombinert med sosialt engasjement og en slagkraftig organisasjon var det mulig å oppnå massemobilisering. NS klarte aldri å nå de samme høyder som de høyreekstreme i Tyskland, Italia og Spania, men enkelte steder fikk partiet betydelig oppslutning i førkrigsvalgene. | |||
== Forløper == | |||
{{thumb|Nordisk folkereisning.jpg|Strategidokument og vedtekter for Nordisk Folkereisning, med ''[[Hjulkors|solkorset]]'' som symbol.}} | |||
{{Utdypende artikkel|Nordisk Folkereisning i Norge}} | |||
I mars 1931 inviterte [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] og Quisling til dannelse av organisasjonen [[Nordisk Folkereisning i Norge]], dette var tenkt å skulle være en lukket og elitepreget nettverk av lukkede klubber i næringsliv, administrasjon, hæren og marinen. Disse skulle forberede en ny forfatning og i en gitt situasjon skulle kunne springe frem som ny maktstruktur i Norge. Etter et par måneder hadde organisasjonen rundt 100 medlemmer. Organisasjonen tok i bruk ''[[Hjulkors|solkorset]]'' som symbol. Dette ble senere videreført av NS. | |||
Mye takket være Prytz' arbeid i kulissene ble Quisling forsvarsminister i [[Peder Kolstads regjering]], utgått fra [[Bondepartiet]] i mai 1931, og arbeidet med Nordisk Folkereisniing gikk da i stå. Men da Bondepartigjeringen, da ledet av [[Jens Huseid]], og dermed også Quisling gikk av i mars 1933, ble partiet Nasjonal Samling stiftet samme vår gjennom en formalisering av Nordisk Folkereisning og med hoveddelen av kretsen rundt Nasjonal Folkereisning som støttespillere også her. Den offentlige lanseringen av NS var for eksempel planlagt og gjennomført av Nordisk Folkereisnings politiske komité. | |||
== Parti == | |||
{{thumb|Prinsens gate 7 i Oslo.JPG|Partiet hadde i [[1930-åra]] sine kontorer i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 7 i Oslo|[[Chris Nyborg]]}} | {{thumb|Prinsens gate 7 i Oslo.JPG|Partiet hadde i [[1930-åra]] sine kontorer i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 7 i Oslo|[[Chris Nyborg]]}} | ||
{{thumb|Nasjonal Samling møte Stavanger mai 1934.JPG|Annonse i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' for NS-møte i 1934, med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] og [[Knut Geelmuyden (1897–1958)|Knut Geelmuyden]] som talere.}} | {{thumb|Nasjonal Samling møte Stavanger mai 1934.JPG|Annonse i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' for NS-møte i 1934, med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] og [[Knut Geelmuyden (1897–1958)|Knut Geelmuyden]] som talere.}} | ||
I sitt første år var NS vanskelig å plassere, og orientering i retning nazisme og fascisme kom særlig inn fra 1934 av. Partiet hadde flere fløyer, hvor noen hadde sympatier for den tyske nazismen, noen for den italienske fascismen (blant annet i synet på korporativt styresett), og atter andre forsøkte å lage en egen ideologisk retning. Før krigsutbruddet hadde Quisling hatt kontakt med Hitler, og det var klart at ledelsen orienterte seg mot Tyskland. Men selv etter den tyske invasjonen var det flere fløyer i partiet. Man hadde blant annet en pangermansk orientert gruppering, med [[Hans Solgaard Jacobsen]] som en lederskikkelse, som ivret for norsk rekruttering til [[Schutzstaffel|SS]] og innlemmelse i et stortysk rike; opp mot dette sto de som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]]. | I sitt første år var NS vanskelig å plassere, og orientering i retning nazisme og fascisme kom særlig inn fra 1934 av. Partiet hadde flere fløyer, hvor noen hadde sympatier for den tyske nazismen, noen for den italienske fascismen (blant annet i synet på korporativt styresett), og atter andre forsøkte å lage en egen ideologisk retning. Før krigsutbruddet hadde Quisling hatt kontakt med Hitler, og det var klart at ledelsen orienterte seg mot Tyskland. Men selv etter den tyske invasjonen var det flere fløyer i partiet. Man hadde blant annet en pangermansk orientert gruppering, med [[Hans Solgaard Jacobsen]] som en lederskikkelse, som ivret for norsk rekruttering til [[Schutzstaffel|SS]] og innlemmelse i et stortysk rike; opp mot dette sto de som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]]. | ||
| Linje 557: | Linje 565: | ||
==== Nasjonal kristennasjonalisme ==== | ==== Nasjonal kristennasjonalisme ==== | ||
Retningen som søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge, en kristen/nasjonal retning, var særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved [[Vidkun Quisling]] og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]]. | Retningen som søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge, en kristen/nasjonal retning, var særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved [[Vidkun Quisling]] og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet|kultur- og folkeopplysningsminister]] [[Gulbrand Lunde]], finansminister [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som lederen av [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking|Ungdomsfylkingen]], [[Bjørn Østring]], [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]]. | ||
==== Nasjonal venstrenasjonalisme ==== | |||
Denne fløyen fikk en tiknytning til [[Landsorganisasjonen]] etter at denne fikk en kommisarisk ledelse i 1941, og et talerør gjennom [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Melsom]] som redaktør av ukeavisen ''Norsk Arbeidsliv''. Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant denne fløyen innen NS. | |||
PÅ sitt meste hadde ''Norsk Arbeidsliv'' et opplag på hele 300 000, og ble organ for denne fløyen. Avisen hadde front mot både kapitalisme og marxisme og med klare krav om forbedringer av arbeidernes kår. I sin agitasjon greide Melsom å erte på seg Arbeidsgiverforeningen, tyskerne og mer borgerlige NS-ledere. Fløyen sto på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for [[Pangermanisme|pangermanistene]] i NS. | |||
Melsom formulerte fløyens syn i en trykksak om LOs fremtidsmål: «[…] så er programmet for den nuværende ledelse i Landsorganisasjonen som for Nasjonal Samling kort og godt at vi vil ikke hverken privatkapitalisme eller statskapitalisme, men vi vil opprette et samfunn som ikke er bygd på kapitalistisk samfunnsordning i det hele tatt. Vi ser vårt arbeid no, våre ofre no og den krig som pågår som en krig mot kapitalismen og et økonomisk system som lar kapitalen berøve de arbeidende mennesker storparten av arbeidsutbyttet gjennom et djevelsk og uhyggelig finansiert system basert på renteåger og utsugning». | |||
Etter at Melsom i 1944 gså ble redaktør av NS- hovedorgan ''[[Fritt Folk]]'' i 1944, fikk denne fløyen et talerør direkte inn mot partiets egen medllemmer. Andre sentrale NS-folk med tilknytning til denne fløyen var særlig fok fra miljøet på [[Hedmark]], som [[Oliver Møystad]], [[Christian Astrup]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. | |||
==== Protysk pangermanisme ==== | ==== Protysk pangermanisme ==== | ||
| Linje 745: | Linje 762: | ||
[[Statsgymnas II]] åpnet året etter i lokalene til [[Sund Folkehøgskole]] i [[Inderøy kommune]], [[Nord-Trøndelag]]. I motsetning til statsgymnaset på Gjøvik som tok opp elever i vanlig gymnasalder, hadde Statsgymnas II en øvre aldersgrense på 24 år da skolen skulle prioritere opptak av tidligere [[frontkjempere]]. Videre ønsket skolen også elever som hadde yrkeserfaring og at disse kunne bli løftet til et høyere nivå i sitt yrke, eksempelvis kunne en eksempel snekker bli en byggingeniør. Slik kunne skolen utdanne ledere innen flere sektorer i arbeidslivet. | [[Statsgymnas II]] åpnet året etter i lokalene til [[Sund Folkehøgskole]] i [[Inderøy kommune]], [[Nord-Trøndelag]]. I motsetning til statsgymnaset på Gjøvik som tok opp elever i vanlig gymnasalder, hadde Statsgymnas II en øvre aldersgrense på 24 år da skolen skulle prioritere opptak av tidligere [[frontkjempere]]. Videre ønsket skolen også elever som hadde yrkeserfaring og at disse kunne bli løftet til et høyere nivå i sitt yrke, eksempelvis kunne en eksempel snekker bli en byggingeniør. Slik kunne skolen utdanne ledere innen flere sektorer i arbeidslivet. | ||
[[NS Førerskole]] på [[Jessheim]] var en læreinstitusjon for framtidige ledere i NS-systemet. | [[NS Førerskole]] på [[Jessheim]] var en læreinstitusjon for framtidige ledere i NS-systemet. Etter et møte mellom [[Vidkun Quisling|Quisling]] og [[Heinrich Himmler|Himmler]] ble det bestemt på øverste politisk hold av ti elever fra førerskolen skulle sendes på ''3. Lehrgang für germanische Offiziere'' på [[SS-Junkerschule Tölz]] fra 18. oktober 1943 til 11. mars 1944 for å få befalsopplæring til [[Waffen-SS]] selv om de ikke hadde noen militær bakgrunn. For å få dekket de aller mest elementære kunnskapsmanglene, begynte de på et forkurs en måned tidligere, og en av de ti reiste hjem. Etter endt kurs ble de ni sendt til [[SS-Skijegerbataljon Norge|SS-Skijegerbataljon]] i Karelen, hvor fire av disse falt. | ||
==Aviser== | ==Aviser== | ||
| Linje 834: | Linje 851: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1933]] | [[Kategori:Etableringer i 1933]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1945]] | [[Kategori:Opphør i 1945]] | ||
{{bm}}{{ikke koord}} | |||
{{F2}} | {{F2}} | ||