Skribenter
95 110
redigeringer
→Parti
(→Parti) |
|||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Mye takket være Prytz' arbeid i kulissene ble Quisling forsvarsminister i [[Peder Kolstads regjering]], utgått fra [[Bondepartiet]] i mai 1931, og arbeidet med Nordisk Folkereisniing gikk da i stå. Men da Bondepartigjeringen, da ledet av [[Jens Huseid]], og dermed også Quisling gikk av i mars 1933, ble partiet Nasjonal Samling stiftet samme vår gjennom en formalisering av Nordisk Folkereisning og med hoveddelen av kretsen rundt Nasjonal Folkereisning som støttespillere også her. Den offentlige lanseringen av NS var for eksempel planlagt og gjennomført av Nordisk Folkereisnings politiske komité. | Mye takket være Prytz' arbeid i kulissene ble Quisling forsvarsminister i [[Peder Kolstads regjering]], utgått fra [[Bondepartiet]] i mai 1931, og arbeidet med Nordisk Folkereisniing gikk da i stå. Men da Bondepartigjeringen, da ledet av [[Jens Huseid]], og dermed også Quisling gikk av i mars 1933, ble partiet Nasjonal Samling stiftet samme vår gjennom en formalisering av Nordisk Folkereisning og med hoveddelen av kretsen rundt Nasjonal Folkereisning som støttespillere også her. Den offentlige lanseringen av NS var for eksempel planlagt og gjennomført av Nordisk Folkereisnings politiske komité. | ||
== | == Politikk == | ||
{{thumb|Prinsens gate 7 i Oslo.JPG|Partiet hadde i [[1930-åra]] sine kontorer i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 7 i Oslo|[[Chris Nyborg]]}} | {{thumb|Prinsens gate 7 i Oslo.JPG|Partiet hadde i [[1930-åra]] sine kontorer i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 7 i Oslo|[[Chris Nyborg]]}} | ||
{{thumb|Nasjonal Samling møte Stavanger mai 1934.JPG|Annonse i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' for NS-møte i 1934, med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] og [[Knut Geelmuyden (1897–1958)|Knut Geelmuyden]] som talere.}} | {{thumb|Nasjonal Samling møte Stavanger mai 1934.JPG|Annonse i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' for NS-møte i 1934, med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] og [[Knut Geelmuyden (1897–1958)|Knut Geelmuyden]] som talere.}} | ||
I sitt første år var NS vanskelig å plassere, og orientering i retning nazisme og fascisme kom særlig inn fra 1934 av. Partiet hadde flere fløyer, hvor noen hadde sympatier for den tyske nazismen, noen for den italienske fascismen (blant annet i synet på korporativt styresett), og atter andre forsøkte å lage en egen ideologisk retning. Før krigsutbruddet hadde Quisling hatt kontakt med Hitler, og det var klart at ledelsen orienterte seg mot Tyskland. Men selv etter den tyske invasjonen var det flere fløyer i partiet. Man hadde blant annet en pangermansk orientert gruppering, med [[Hans Solgaard Jacobsen]] som en lederskikkelse, som ivret for norsk rekruttering til [[Schutzstaffel|SS]] og innlemmelse i et stortysk rike; opp mot dette sto de som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]]. | I sitt første år var NS vanskelig å plassere, og orientering i retning nazisme og fascisme kom særlig inn fra 1934 av. Partiet hadde flere fløyer, hvor noen hadde sympatier for den tyske nazismen, noen for den italienske fascismen (blant annet i synet på korporativt styresett), og atter andre forsøkte å lage en egen ideologisk retning. Før krigsutbruddet hadde Quisling hatt kontakt med Hitler, og det var klart at ledelsen orienterte seg mot Tyskland. Men selv etter den tyske invasjonen var det flere fløyer i partiet. Man hadde blant annet en pangermansk orientert gruppering, med [[Hans Solgaard Jacobsen]] som en lederskikkelse, som ivret for norsk rekruttering til [[Schutzstaffel|SS]] og innlemmelse i et stortysk rike; opp mot dette sto de som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]]. | ||
Partiprogrammet fra 1934 gikk inn for en retning mot en korporativ stat gjennom etablering av et næringslovsbasert representasjon i form av et «Riksting» ved siden av Stortinget. Tanken var at en slik forsamling basert på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i fellesskap ville være bedre i stand til å drive og styre en økonomisk politikk enn en partibasert parlamentarisk forsamling. Men etter hvert som antiparlamentarisme bredde om seg utover på 1930-tallet, ble det fra NS-hold hevdet at dette Rikstinget burde erstatte Stortinget. Under Quislings radiotale om lvelden 9. april 1940 hvor han lanserte [[Vidkun Quislings første regjering|sin kuppregjering]] hevdet han at parlamentarismen var døde og Stortinget ville bli erstattet av et Riksting. | |||
Høsten 1940 startet arbeidet med å etablere bransjevise sammenslutninger til et Riksting og det ble opprettet et eget kontor i [[Innenriksdepartementet]] som skulle arbeide for dette. Saken fikk fortgang i kjølvannet av [[Statsakten på Akershus]] 1. februar 1942, med en rekke nye lover. Dette medførte mye strid og motstand, som [[lærerstriden]], [[kirkekampen]] og [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)|Foreldreaksjonen]], og arbeidet med å innføre en Riksting fikk en brå avslutning da Quisling helt på egenhånd omdefinerte Rikstinget fra å skulle være et korporativt organ med særlig basis i næringslivet, til å være et rådgivende politisk organ bestående av NS-medlemmer. Det nyopprettede [[Kulturtinget]] og det planlagte Næringstinget ble da istedet selvstendige rådgivende organer som sine departement, og ikke som planlagt de to kamrene i Rikstinget. Hverken Næringstinget eller et Riksting med innflytelse over lov- og budsjettarbeid ble aldri realisert. | |||
==Oppslutning ved valg== | ==Oppslutning ved valg== | ||