Skribenter
94 805
redigeringer
Nasjonal Samling: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Propagandafilm
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (35 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nasjonal Samlings brevhode.jpg|Eksempel på Nasjonal Samlings brevhode. Dette er fra Tromsø.}} | {{thumb|Nasjonal Samlings brevhode.jpg|Eksempel på Nasjonal Samlings brevhode. Dette er fra Tromsø.}} | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Nasjonal Samling ledere foran Slottet sept 1944 0021901.jpg|Ledende personer i NS foran Slottet i 1944. Fra venstre Jonas Lie, Vidkun Quisling, Karl A. Marthinsen og Orvar Sæter.|Ukjent (1944)}} | ||
<noinclude>{{thumb|Nasjonal Samling insignia svg.png| | <noinclude>{{thumb|Nasjonal Samling insignia svg.png|Nasjonal Samling videreførte ''[[solkors]]et'' som partisymbol fra Nordisk Folkereisning, i en litt stilisert utgave i gul og rødt, fargene i det norske [[riksvåpen]]}}</noinclude> | ||
'''[[Nasjonal Samling]]''' (NS) var et politisk parti som ble grunnlagt [[17. mai]] [[1933]], og som fra høsten [[1940]] var eneste tillatte parti i Norge. Før krigen fikk partiet rundt 2 % av stemmene i storingsvalgene i [[1933]] og [[1936]], hvilket ikke var nok til å vinne noen mandater. I lokalvalg var det noe mer uttelling, med 69 kommunestyrerepresentanter i valget i [[1934]] som beste resultat. Partiet var fra starten av nasjonalistisk, og orienterte seg fra 1934 mot [[nazisme]] og fascisme. Det ble opprettet en militarisert organisasjon, [[Hirden]], etter mønster av SA i Tyskland. Lederen, med tittel «fører», var [[Vidkun Quisling]], mens generalsekretæren fra [[1934]] av var [[Rolf Jørgen Fuglesang]]. På det meste hadde partiet ca. 44 000 medlemmer, i [[1943]]. På det tidspunkt ble Tysklands tilbakegang i krigen tydelig, og en del begynte å melde seg ut samtidig som NS hadde problemer med å rekruttere nye medlemmer. [[Londonregjeringen]] presiserte at det var ulovlig å være medlem av NS etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]], og et betydelig antall mennesker ble etter krigens slutt [[rettsoppgjøret|dømt]] for sitt medlemskap.</onlyinclude> | '''[[Nasjonal Samling]]''' (NS) var et politisk parti som ble grunnlagt [[17. mai]] [[1933]], og som fra høsten [[1940]] var eneste tillatte parti i Norge. Før krigen fikk partiet rundt 2 % av stemmene i storingsvalgene i [[1933]] og [[1936]], hvilket ikke var nok til å vinne noen mandater. I lokalvalg var det noe mer uttelling, med 69 kommunestyrerepresentanter i valget i [[1934]] som beste resultat. Partiet var fra starten av nasjonalistisk, og orienterte seg fra 1934 mot [[nazisme]] og fascisme. Det ble opprettet en militarisert organisasjon, [[Hirden]], etter mønster av SA i Tyskland. Lederen, med tittel «fører», var [[Vidkun Quisling]], mens generalsekretæren fra [[1934]] av var [[Rolf Jørgen Fuglesang]]. På det meste hadde partiet ca. 44 000 medlemmer, i [[1943]]. På det tidspunkt ble Tysklands tilbakegang i krigen tydelig, og en del begynte å melde seg ut samtidig som NS hadde problemer med å rekruttere nye medlemmer. [[Londonregjeringen]] presiserte at det var ulovlig å være medlem av NS etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]], og et betydelig antall mennesker ble etter krigens slutt [[rettsoppgjøret|dømt]] for sitt medlemskap.</onlyinclude> | ||
==Opphav== | ==Opphav== | ||
Partiet hadde, som flere andre høyreekstreme partier i Europa, sitt opphav i krisetiden i [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]]. Det oppsto flere nasjonalistiske bevegelser, og når denne nasjonalismen ble kombinert med sosialt engasjement og en slagkraftig organisasjon var det mulig å oppnå massemobilisering. NS klarte aldri å nå de samme høyder som de høyreekstreme i Tyskland, Italia og Spania, men enkelte steder fikk partiet betydelig oppslutning i førkrigsvalgene. | |||
== Forløper == | |||
{{thumb|Nordisk folkereisning.jpg|Strategidokument og vedtekter for Nordisk Folkereisning, med ''[[Hjulkors|solkorset]]'' som symbol.}} | |||
{{Utdypende artikkel|Nordisk Folkereisning i Norge}} | |||
I mars 1931 inviterte [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] og Quisling til dannelse av organisasjonen [[Nordisk Folkereisning i Norge]], dette var tenkt å skulle være en lukket og elitepreget nettverk av lukkede klubber i næringsliv, administrasjon, hæren og marinen. Disse skulle forberede en ny forfatning og i en gitt situasjon skulle kunne springe frem som ny maktstruktur i Norge. Etter et par måneder hadde organisasjonen rundt 100 medlemmer. Organisasjonen tok i bruk ''[[Hjulkors|solkorset]]'' som symbol. Dette ble senere videreført av NS. | |||
Mye takket være Prytz' arbeid i kulissene ble Quisling forsvarsminister i [[Peder Kolstads regjering]], utgått fra [[Bondepartiet]] i mai 1931, og arbeidet med Nordisk Folkereisniing gikk da i stå. Men da Bondepartigjeringen, da ledet av [[Jens Huseid]], og dermed også Quisling gikk av i mars 1933, ble partiet Nasjonal Samling stiftet samme vår gjennom en formalisering av Nordisk Folkereisning og med hoveddelen av kretsen rundt Nasjonal Folkereisning som støttespillere også her. Den offentlige lanseringen av NS var for eksempel planlagt og gjennomført av Nordisk Folkereisnings politiske komité. | |||
== Politikk == | |||
{{thumb|Prinsens gate 7 i Oslo.JPG|Partiet hadde i [[1930-åra]] sine kontorer i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 7 i Oslo|[[Chris Nyborg]]}} | {{thumb|Prinsens gate 7 i Oslo.JPG|Partiet hadde i [[1930-åra]] sine kontorer i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 7 i Oslo|[[Chris Nyborg]]}} | ||
{{thumb|Nasjonal Samling møte Stavanger mai 1934.JPG|Annonse i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' for NS-møte i 1934, med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] og [[Knut Geelmuyden (1897–1958)|Knut Geelmuyden]] som talere.}} | {{thumb|Nasjonal Samling møte Stavanger mai 1934.JPG|Annonse i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' for NS-møte i 1934, med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] og [[Knut Geelmuyden (1897–1958)|Knut Geelmuyden]] som talere.}} | ||
Partiet hadde, | === Ulike retninger === | ||
I sitt første år var NS vanskelig å plassere, og orientering i retning nazisme og fascisme kom særlig inn fra 1934 av. Partiet hadde flere fløyer, hvor noen hadde sympatier for den tyske nazismen, noen for den italienske fascismen (blant annet i synet på korporativt styresett), og atter andre forsøkte å lage en egen ideologisk retning. Før krigsutbruddet hadde Quisling hatt kontakt med Hitler, og det var klart at ledelsen orienterte seg mot Tyskland. Men selv etter den tyske invasjonen var det flere fløyer i partiet. Man hadde blant annet en pangermansk orientert gruppering, med [[Hans Solgaard Jacobsen]] som en lederskikkelse, som ivret for norsk rekruttering til [[Schutzstaffel|SS]] og innlemmelse i et stortysk rike; opp mot dette sto de som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]]. | |||
=== Korporatisme før krigen === | |||
Partiprogrammet fra 1934 gikk inn for en retning mot en korporativ stat gjennom etablering av et næringslovsbasert representasjon i form av et «Riksting» ved siden av Stortinget. Tanken var at en slik forsamling basert på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i fellesskap ville være bedre i stand til å drive og styre en økonomisk politikk enn en partibasert parlamentarisk forsamling. | |||
Men etter hvert som antiparlamentarisme bredde om seg utover på 1930-tallet, ble det fra NS-hold hevdet at dette Rikstinget burde erstatte Stortinget. Under Quislings radiotale om lvelden 9. april 1940 hvor han lanserte [[Vidkun Quislings første regjering|sin kuppregjering]] hevdet han at parlamentarismen var døde og Stortinget ville bli erstattet av et Riksting. | |||
=== Forsøk på korporatisme under krigen === | |||
Høsten 1940 startet arbeidet med å etablere bransjevise sammenslutninger til et Riksting og det ble opprettet et eget kontor i [[Innenriksdepartementet]] som skulle arbeide for dette. Saken fikk fortgang i kjølvannet av [[Statsakten på Akershus]] 1. februar 1942, med en rekke nye lover. Dette medførte mye strid og motstand, som [[lærerstriden]], [[kirkekampen]] og [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)|Foreldreaksjonen]], og arbeidet med å innføre en Riksting fikk en brå avslutning da Quisling helt på egenhånd omdefinerte Rikstinget fra å skulle være et korporativt organ med særlig basis i næringslivet, til å være et rådgivende politisk organ bestående av NS-medlemmer. Det nyopprettede [[Kulturtinget]] og det planlagte Næringstinget ble da istedet selvstendige rådgivende organer som sine departement, og ikke som planlagt de to kamrene i Rikstinget. Hverken Næringstinget eller et Riksting med innflytelse over lov- og budsjettarbeid ble aldri realisert. | |||
==Oppslutning ved valg== | ==Oppslutning ved valg== | ||
| Linje 554: | Linje 571: | ||
===Ulike politiske retninger=== | ===Ulike politiske retninger=== | ||
Også etter at fløyen rundt [[Johan Bernhard Hjort]] hadde gått ut av partiet i 1937, | {{Utdypende artikkel|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}} | ||
Også etter at fløyen rundt [[Johan Bernhard Hjort]] hadde gått ut av partiet i 1937, inneholdt partiet, særlig etter krigsutbruddet, ulike fløyer som hadde ulike strategier for hvordan situasjonen skulle håndteres. En hoveddimensjon var om det skulle søkes uavhengighet for Norge, eller om en skulle sikre seg en sterkest mulig og selvstendig posisjon innen et fremtidig stor-tysk/germansk rike. En annen hoveddimensjon gikk på utviklingen av sosiale tiltak og vektleggingen av det nasjonale fellesskapet på tvers av sosiale skillelinjer. Denne sosialradikale gruppen sto for innføring av velferdstiltak som barnetrygd i desember 1944 og vektla en sosial samvittighet. Disse ulike målsetningene gikk lang de to aksene forholdet til Tyskland/uvikling av sosial velferd (som de tyske myndighetene ofte satte seg imot) fordret ulike strategier og handlinger overfor de tyske myndighetene i landet. | |||
==== Nasjonal kristennasjonalisme ==== | ==== Nasjonal kristennasjonalisme ==== | ||
Retningen som søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge, en kristen/nasjonal retning, var særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved [[Vidkun Quisling]] og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet|kultur- og folkeopplysningsminister]] [[Gulbrand Lunde]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som lederen av [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking|Ungdomsfylkingen]], [[Bjørn Østring]], [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]]. | Retningen som søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge, en kristen/nasjonal retning, var særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved [[Vidkun Quisling]] og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet|kultur- og folkeopplysningsminister]] [[Gulbrand Lunde]], finansminister [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som lederen av [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking|Ungdomsfylkingen]], [[Bjørn Østring]], [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]]. | ||
==== Nasjonal venstrenasjonalisme ==== | ==== Nasjonal venstrenasjonalisme ==== | ||
I forholdet til Tyskland kunne denne fløyen gjøre felles sak med kretsene i partiledelsen og den nasjonale kristennasjonalismen, men gikk lengre enn partoledelsen som de opplevde som vaklende og for ettergivende i forhold til tyske krav, for eksempel i saken mot [[Gunnar Eilifsen]]. | |||
Denne fløyen fikk en tiknytning til [[Landsorganisasjonen]] etter at denne fikk en kommisarisk ledelse i 1941, og et talerør gjennom [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Melsom]] som redaktør av ukeavisen ''Norsk Arbeidsliv''. Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant denne fløyen innen NS. | Denne fløyen fikk en tiknytning til [[Landsorganisasjonen]] etter at denne fikk en kommisarisk ledelse i 1941, og et talerør gjennom [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Melsom]] som redaktør av ukeavisen ''Norsk Arbeidsliv''. Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant denne fløyen innen NS. | ||
På sitt meste hadde ''Norsk Arbeidsliv'' et opplag på hele 300 000, og ble organ for denne fløyen. Avisen hadde front mot både kapitalisme og marxisme og med klare krav om forbedringer av arbeidernes kår. I sin agitasjon greide Melsom å erte på seg Arbeidsgiverforeningen, tyskerne og mer borgerlige NS-ledere. Fløyen sto på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for [[Pangermanisme|pangermanistene]] i NS. | |||
Melsom formulerte fløyens syn i en trykksak om LOs fremtidsmål: «[…] så er programmet for den nuværende ledelse i Landsorganisasjonen som for Nasjonal Samling kort og godt at vi vil ikke hverken privatkapitalisme eller statskapitalisme, men vi vil opprette et samfunn som ikke er bygd på kapitalistisk samfunnsordning i det hele tatt. Vi ser vårt arbeid no, våre ofre no og den krig som pågår som en krig mot kapitalismen og et økonomisk system som lar kapitalen berøve de arbeidende mennesker storparten av arbeidsutbyttet gjennom et djevelsk og uhyggelig finansiert system basert på renteåger og utsugning». | Melsom formulerte fløyens syn i en trykksak om LOs fremtidsmål: «[…] så er programmet for den nuværende ledelse i Landsorganisasjonen som for Nasjonal Samling kort og godt at vi vil ikke hverken privatkapitalisme eller statskapitalisme, men vi vil opprette et samfunn som ikke er bygd på kapitalistisk samfunnsordning i det hele tatt. Vi ser vårt arbeid no, våre ofre no og den krig som pågår som en krig mot kapitalismen og et økonomisk system som lar kapitalen berøve de arbeidende mennesker storparten av arbeidsutbyttet gjennom et djevelsk og uhyggelig finansiert system basert på renteåger og utsugning». | ||
Etter at Melsom i 1944 | Etter at Melsom i 1944 også ble redaktør av NS- hovedorgan ''[[Fritt Folk]]'' i 1944, fikk denne fløyen et talerør direkte inn mot partiets egen medllemmer. Andre sentrale NS-folk med tilknytning til denne fløyen var særlig fok fra miljøet på [[Hedmark]], som [[Oliver Møystad]], [[Christian Astrup (1909–1983)|Christian Astrup]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. | ||
==== Protysk pangermanisme ==== | ==== Protysk pangermanisme ==== | ||
{{thumb|Germaneren (HL-senteret, 2016-10-06).jpg|''[[Germaneren]]'' av 5. mai 1945|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]/[[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]]|2016}} | {{thumb|Germaneren (HL-senteret, 2016-10-06).jpg|''[[Germaneren]]'' av 5. mai 1945|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]/[[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]]|2016}} | ||
I forhold til vektleggingen av sosiale velferdstiltak og utviklingen av det sosiale fellesskaapet kunne denne fløyen i enkeltsaker gjøre felles sak med den nasjonale venstrenasjonalismen. Dimensjonen som slittet disse to retningene var forholdet til Tyskland. | |||
Den völkisch/[[Pangermanisme|pangermanske]] retningen som ønsket en sterkest mulig posisjon i et storgermanske rike, altså i hovedsak alle med tyskspråklig og kulturell bakgrunn, uansett hvor i Europa disse var fra (herunder folketyskere), samt folk fra de skandinaviske landene, [[Nederland]] og Flandern. Den germansk-orienterte grupperingen var særlig representert ved [[Norges SS]], og oppfølgeren [[Germanske SS Norge]], politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]], statspolitisjef [[Karl Marthinsen]] og fylkesleder [[Henrik Rogstad]]. Germanske SS Norges ukesavis ''[[Germaneren]]'' med redaktøren [[Egil Holst Torkildsen]] ble kanskje den mest åpne og skarpeste kritikeren av ledelsen av NS, og utover 1943/1942 talsmenn for en militant, kompromissløs og kritik linje overfor Nasjonal Samling, og ble det mest frittalende opposisjonen til partiledelsen. Særlig ble skytset rettet mot [[Den norske Frimurerorden|frimurerne]] og deres innflytelse i NS. Også den pangermanske sosialismen kom på offensiven utover 1943, og preget både ''Germaneren'' og Germanske SS Norge. Retorikken ble stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker, som også ble koblet til korrupsjonen i partiet, noe som ble et hovedtema i avisen. | Den völkisch/[[Pangermanisme|pangermanske]] retningen som ønsket en sterkest mulig posisjon i et storgermanske rike, altså i hovedsak alle med tyskspråklig og kulturell bakgrunn, uansett hvor i Europa disse var fra (herunder folketyskere), samt folk fra de skandinaviske landene, [[Nederland]] og Flandern. Den germansk-orienterte grupperingen var særlig representert ved [[Norges SS]], og oppfølgeren [[Germanske SS Norge]], politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]], statspolitisjef [[Karl Marthinsen]] og fylkesleder [[Henrik Rogstad]]. Germanske SS Norges ukesavis ''[[Germaneren]]'' med redaktøren [[Egil Holst Torkildsen]] ble kanskje den mest åpne og skarpeste kritikeren av ledelsen av NS, og utover 1943/1942 talsmenn for en militant, kompromissløs og kritik linje overfor Nasjonal Samling, og ble det mest frittalende opposisjonen til partiledelsen. Særlig ble skytset rettet mot [[Den norske Frimurerorden|frimurerne]] og deres innflytelse i NS. Også den pangermanske sosialismen kom på offensiven utover 1943, og preget både ''Germaneren'' og Germanske SS Norge. Retorikken ble stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker, som også ble koblet til korrupsjonen i partiet, noe som ble et hovedtema i avisen. | ||
| Linje 576: | Linje 597: | ||
En mer ytterliggående fløy innen den völkisch/pangermanske retningen var miljøet rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]], etter hvert fylkesmann i Østfold. Denne gruppen var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonalsosialisme, med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer. Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og völkisch-tenkning, som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Dette miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. | En mer ytterliggående fløy innen den völkisch/pangermanske retningen var miljøet rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]], etter hvert fylkesmann i Østfold. Denne gruppen var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonalsosialisme, med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer. Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og völkisch-tenkning, som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Dette miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. | ||
=== Propagandafilm === | |||
{{thumb|Unge viljer.jpg|Filmplakaten med hovedrolleinnehaverne [[Anne Eline Christie (1921–1962)|Anne Eline Christie]] og [[Karl Aagaard Østvig jr.]]}} | |||
Filmproduksjonen gikk for fullt under krigen, men det var stort sett løyelige komedier og enkel folkeunderholdning. Filmmediet ble altså ikke brukt som en propadangakanal, bortsett de tyske og norske [[filmavisen]]e som ble vist som forfilmer til forestillingene. | |||
Den eneste propagandaspillefilmen som ble produsert var partifilmen for NS, ''[[Unge viljer (film)|Unge viljer]]'', laget av [[Walter Fyrst]] og hadde premiere 8. februar 1943. Denne var kontroversiell, også innen NS, da filmfolk med tilknytning til NS som [[Leif Sinding]] var redd for at filmen som medium ville komme i vanry blant publikum. På grunn av filmens innhold og karakter var det vanskelig for Fyrst å finne profesjonelle skuespillere til alle roller, og flere av disse, herunder de to hovedrollene er besatt av amatører med tilknytning til NS-miljøet. | |||
Publikum vendte også filmen ryggen og den ble tidlig tatt av programmet etter at det hadde vært protester på de første og få visningene. | |||
===Geografisk fordeling under krigen=== | ===Geografisk fordeling under krigen=== | ||
| Linje 721: | Linje 750: | ||
==Organisasjoner== | ==Organisasjoner== | ||
{{thumb | {{thumb|Hirden plakat.png|Verveplakat for [[Hirden]] fra 1944.|Justismuseet}} | ||
{{thumb|NS førerskole biblioteket.jpg|Fra propagandasjef [[Willy Klevenberg]]s ''Sett og sagt : ord for tiden'' (1943). Boka tilhørte biblioteket på [[NS Førerskole]] på [[Jessheim]]. Etter krigen havna Klevenbergs verk på Gjøvik bibliotek, der noen glømte å fjerne NS-stempelet...}} | |||
NS hadde flere særorganisasjoner: | NS hadde flere særorganisasjoner: | ||
* [[Hirden]], halvmilitær organisasjon med flere undergrupper. Oppretta 1933 som vaktkorps og angrepsstyrke. Politimyndighet fra 1941. | * [[Hirden]], halvmilitær organisasjon med flere undergrupper. Oppretta 1933 som vaktkorps og angrepsstyrke. Politimyndighet fra 1941. | ||
** [[Rikshirden]], betegnelse på den opprinnelige hirden etter opprettelse av underliggende enheter: | |||
*** [[Førergarden]] (fra 1942) | |||
*** Hirdens Flykorps (fra 1942), hjelpemannskaper for [[Luftwaffe]] | |||
*** Hirdmarinen (fra 1942), ment som kimen til en ny norsk marine | |||
*** [[Hirdens Alarmenhet]] (fra 1944), bekjempe sabotasje, motstandsvirksomhet og politiske forbrytelser | |||
*** [[Hirdens Bedriftsvern]] (fra 1944), beskyttelse av industri og statsinstitusjoner mot sabotasje. | |||
** [[Kvinnehirden]], fra 1941 underlagt [[NS Kvinneorganisasjon]] (NSK) og [[Olga Bjoner]]. | ** [[Kvinnehirden]], fra 1941 underlagt [[NS Kvinneorganisasjon]] (NSK) og [[Olga Bjoner]]. | ||
** [[Hirdvaktbataljonen]] | ** [[Hirdvaktbataljonen]] fra januar 1942, avviklet januar 1943 og erstattet med [[SS-Vaktbataljon 6]] | ||
* [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] (NSUF), ungdomsorganisasjon inspirert av det tyske Hitler-Jugend. | * [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] (NSUF), ungdomsorganisasjon inspirert av det tyske Hitler-Jugend. | ||
** [[Guttehirden]] | ** [[Guttehirden]] | ||
** [[Gjentehirden]] | ** [[Gjentehirden]] | ||
** [[Småhirden]] (10-14 år), underlagt Ungdomsføreren. | ** [[Småhirden]] (10-14 år), underlagt Ungdomsføreren. | ||
** [[NS Førerskole]] på [[Jessheim]], fra 1942 | |||
* [[NS Kvinneorganisasjon]] (NSK). | * [[NS Kvinneorganisasjon]] (NSK). | ||
* [[NS Bondegrupper]] (NSBG). | * [[NS Bondegrupper]] (NSBG). | ||
| Linje 748: | Linje 782: | ||
{{thumb|Annonse fra NSUF i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg|Også for NS gjaldt det å få fostret nye kulturbærere. - Annonse i [[Adresseavisen]] 8. oktober 1942.}} | {{thumb|Annonse fra NSUF i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg|Også for NS gjaldt det å få fostret nye kulturbærere. - Annonse i [[Adresseavisen]] 8. oktober 1942.}} | ||
{{thumb|Viken kristelige ungdomsskole.jpg|Statsgymnaset holdt til i den tidligere [[Viken (Gjøvik)|Viken gård]] i [[Vardal]]|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Mjøsmuseet]]}} | {{thumb|Viken kristelige ungdomsskole.jpg|Statsgymnaset holdt til i den tidligere [[Viken (Gjøvik)|Viken gård]] i [[Vardal]]|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Mjøsmuseet]]}} | ||
{{thumb|Min kamp.png|[[J.M. Stenersens forlag]] ga i 1941 ut [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest ''Min kamp'' i norsk utgave.|Justismuseet}} | |||
NSUF etablerte egen musikkskole i Oslo - blant annet for å sikre rekrutteringen til janitsjarorkestre. Interesserte søkere ble bedt om å henvende seg til «Ungdomsførerens stab» i [[Hieronymus Heyerdahls gate (Oslo)|Hieronymus Heyerdahls gate]] 1. | NSUF etablerte egen musikkskole i Oslo - blant annet for å sikre rekrutteringen til janitsjarorkestre. Interesserte søkere ble bedt om å henvende seg til «Ungdomsførerens stab» i [[Hieronymus Heyerdahls gate (Oslo)|Hieronymus Heyerdahls gate]] 1. | ||
| Linje 754: | Linje 789: | ||
[[Statsgymnas II]] åpnet året etter i lokalene til [[Sund Folkehøgskole]] i [[Inderøy kommune]], [[Nord-Trøndelag]]. I motsetning til statsgymnaset på Gjøvik som tok opp elever i vanlig gymnasalder, hadde Statsgymnas II en øvre aldersgrense på 24 år da skolen skulle prioritere opptak av tidligere [[frontkjempere]]. Videre ønsket skolen også elever som hadde yrkeserfaring og at disse kunne bli løftet til et høyere nivå i sitt yrke, eksempelvis kunne en eksempel snekker bli en byggingeniør. Slik kunne skolen utdanne ledere innen flere sektorer i arbeidslivet. | [[Statsgymnas II]] åpnet året etter i lokalene til [[Sund Folkehøgskole]] i [[Inderøy kommune]], [[Nord-Trøndelag]]. I motsetning til statsgymnaset på Gjøvik som tok opp elever i vanlig gymnasalder, hadde Statsgymnas II en øvre aldersgrense på 24 år da skolen skulle prioritere opptak av tidligere [[frontkjempere]]. Videre ønsket skolen også elever som hadde yrkeserfaring og at disse kunne bli løftet til et høyere nivå i sitt yrke, eksempelvis kunne en eksempel snekker bli en byggingeniør. Slik kunne skolen utdanne ledere innen flere sektorer i arbeidslivet. | ||
[[NS | == Forlag == | ||
[[NS-forlagene]] var en fellesbetegnelse på de forlagene som under [[andre verdenskrig]] ga ut bøker, brosjyrer og pamfletter i tråd med og/eller på vegne av Nasjonal Samling og de tyske okkupasjonsmyndighetene. | |||
Av de etablerte forlagene var det bare [[J.M. Stenersens forlag]] som helt og fullt tilpasset seg NS-myndighetene og den tyske okkupasjonsmakten. Fra 1943 ble Gunnar Stenersens Forlag og [[Centralforlaget]] utfra J.M. Stenersens forlag, etter å ha blitt overtatt av sønnen [[Gunnar Stenersen (1901–1968)|Gunnar Stenersen]] (1901–1968). Han satt også i [[Kulturtinget]] og var kommissarisk leder av Forleggerforeningen. | |||
Andre forlag som regnes med innenfor denne fellesbetegnelsen var [[Blix Forlag]], [[Atlantic forlag]], [[Viking forlag]] og [[Kamban forlag]], startet av [[Hans Solgaard Jacobsen]] i 1940 og sto delvis i opposisjon til og kom i konflikt med NS-ledelsen. | |||
==Aviser== | ==Aviser== | ||
{{thumb | {{thumb|Fritt Folk forside faksimile 25 april 1941.JPG|Faksimile, forsiden av NS-organet Fritt Folk, 25. april 1941.}} | ||
Nasjonal Samling ga ut flere aviser i perioden 1934–1945. Hovedorganet het først ''Nasjonal Samling'' og skiftet i [[1936]] navn til ''[[Fritt Folk]]''. Den ble riksdekkende dagsavis i 1940, noe som fortsatte fram til krigens slutt. | Nasjonal Samling ga ut flere aviser i perioden 1934–1945. Hovedorganet het først ''Nasjonal Samling'' og skiftet i [[1936]] navn til ''[[Fritt Folk]]''. Den ble riksdekkende dagsavis i 1940, noe som fortsatte fram til krigens slutt. | ||