Nasjonal Samling: Forskjell mellom sideversjoner

=== Korporatisme før krigen ===

=== Forsøk på korporatisme under krigen ===

===Ulike politiske retninger===

==== Nasjonal kristennasjonalisme ====

==== Nasjonal venstrenasjonalisme ====

Denne fløyen fikk en tiknytning til [[Landsorganisasjonen]] etter at denne fikk en kommisarisk ledelse i 1941, og et talerør gjennom [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Melsom]] som redaktør av ukeavisen ''Norsk Arbeidsliv''. Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant denne fløyen innen NS.

Melsom formulerte fløyens syn i en trykksak om LOs fremtidsmål: «[…] så er programmet for den nuværende ledelse i Landsorganisasjonen som for Nasjonal Samling kort og godt at vi vil ikke hverken privatkapitalisme eller statskapitalisme, men vi vil opprette et samfunn som ikke er bygd på kapitalistisk samfunnsordning i det hele tatt. Vi ser vårt arbeid no, våre ofre no og den krig som pågår som en krig mot kapitalismen og et økonomisk system som lar kapitalen berøve de arbeidende mennesker storparten av arbeidsutbyttet gjennom et djevelsk og uhyggelig finansiert system basert på renteåger og utsugning».

==== Protysk pangermanisme ====

{{thumb|Germaneren (HL-senteret, 2016-10-06).jpg|''[[Germaneren]]'' av 5. mai 1945|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]/[[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]]|2016}}

Den völkisch/[[Pangermanisme|pangermanske]] retningen som ønsket en sterkest mulig posisjon i et storgermanske rike, altså i hovedsak alle med tyskspråklig og kulturell bakgrunn, uansett hvor i Europa disse var fra (herunder folketyskere), samt folk fra de skandinaviske landene, [[Nederland]] og Flandern. Den germansk-orienterte grupperingen var særlig representert ved [[Norges SS]], og oppfølgeren [[Germanske SS Norge]], politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]], statspolitisjef [[Karl Marthinsen]] og fylkesleder [[Henrik Rogstad]]. Germanske SS Norges ukesavis ''[[Germaneren]]'' med redaktøren [[Egil Holst Torkildsen]] ble kanskje den mest åpne og skarpeste kritikeren av ledelsen av NS, og utover 1943/1942 talsmenn for en militant, kompromissløs og kritik linje overfor Nasjonal Samling, og ble det mest frittalende opposisjonen til partiledelsen. Særlig ble skytset rettet mot [[Den norske Frimurerorden|frimurerne]] og deres innflytelse i NS. Også den pangermanske sosialismen kom på offensiven utover 1943, og preget både ''Germaneren'' og Germanske SS Norge. Retorikken ble stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker, som også ble koblet til korrupsjonen i partiet, noe som ble et hovedtema i avisen.

En mer ytterliggående fløy innen den völkisch/pangermanske retningen var miljøet rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]], etter hvert fylkesmann i Østfold. Denne gruppen var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonalsosialisme, med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer. Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og völkisch-tenkning, som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Dette miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol.

===Geografisk fordeling under krigen===

==Organisasjoner==

{{thumb|Hirden plakat.png|Verveplakat for [[Hirden]] fra 1944.|Justismuseet}}

NS hadde flere særorganisasjoner:

** [[Gjentehirden]]

** [[Småhirden]] (10-14 år), underlagt Ungdomsføreren.

* [[NS Kvinneorganisasjon]] (NSK).

* [[NS Bondegrupper]] (NSBG).

{{thumb|Annonse fra NSUF i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg|Også for NS gjaldt det å få fostret nye kulturbærere. - Annonse i [[Adresseavisen]] 8. oktober 1942.}}

{{thumb|Viken kristelige ungdomsskole.jpg|Statsgymnaset holdt til i den tidligere [[Viken (Gjøvik)|Viken gård]] i [[Vardal]]|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Mjøsmuseet]]}}

NSUF etablerte egen musikkskole i Oslo - blant annet for å sikre rekrutteringen til janitsjarorkestre. Interesserte søkere ble bedt om å henvende seg til «Ungdomsførerens stab» i [[Hieronymus Heyerdahls gate (Oslo)|Hieronymus Heyerdahls gate]] 1.

[[Statsgymnas II]] åpnet året etter i lokalene til [[Sund Folkehøgskole]] i [[Inderøy kommune]], [[Nord-Trøndelag]]. I motsetning til statsgymnaset på Gjøvik som tok opp elever i vanlig gymnasalder, hadde Statsgymnas II en øvre aldersgrense på 24 år da skolen skulle prioritere opptak av tidligere [[frontkjempere]]. Videre ønsket skolen også elever som hadde yrkeserfaring og at disse kunne bli løftet til et høyere nivå i sitt yrke, eksempelvis kunne en eksempel snekker bli en byggingeniør. Slik kunne skolen utdanne ledere innen flere sektorer i arbeidslivet.

==Aviser==

Nasjonal Samling ga ut flere aviser i perioden 1934–1945. Hovedorganet het først ''Nasjonal Samling'' og skiftet i [[1936]] navn til ''[[Fritt Folk]]''. Den ble riksdekkende dagsavis i 1940, noe som fortsatte fram til krigens slutt.