Skribenter
95 088
redigeringer
Nasjonal Samling: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Propagandafilm
| (5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 597: | Linje 597: | ||
En mer ytterliggående fløy innen den völkisch/pangermanske retningen var miljøet rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]], etter hvert fylkesmann i Østfold. Denne gruppen var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonalsosialisme, med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer. Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og völkisch-tenkning, som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Dette miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. | En mer ytterliggående fløy innen den völkisch/pangermanske retningen var miljøet rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]], etter hvert fylkesmann i Østfold. Denne gruppen var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonalsosialisme, med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer. Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og völkisch-tenkning, som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Dette miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. | ||
=== Propagandafilm === | |||
{{thumb|Unge viljer.jpg|Filmplakaten med hovedrolleinnehaverne [[Anne Eline Christie (1921–1962)|Anne Eline Christie]] og [[Karl Aagaard Østvig jr.]]}} | |||
Filmproduksjonen gikk for fullt under krigen, men det var stort sett løyelige komedier og enkel folkeunderholdning. Filmmediet ble altså ikke brukt som en propadangakanal, bortsett de tyske og norske [[filmavisen]]e som ble vist som forfilmer til forestillingene. | |||
Den eneste propagandaspillefilmen som ble produsert var partifilmen for NS, ''[[Unge viljer (film)|Unge viljer]]'', laget av [[Walter Fyrst]] og hadde premiere 8. februar 1943. Denne var kontroversiell, også innen NS, da filmfolk med tilknytning til NS som [[Leif Sinding]] var redd for at filmen som medium ville komme i vanry blant publikum. På grunn av filmens innhold og karakter var det vanskelig for Fyrst å finne profesjonelle skuespillere til alle roller, og flere av disse, herunder de to hovedrollene er besatt av amatører med tilknytning til NS-miljøet. | |||
Publikum vendte også filmen ryggen og den ble tidlig tatt av programmet etter at det hadde vært protester på de første og få visningene. | |||
===Geografisk fordeling under krigen=== | ===Geografisk fordeling under krigen=== | ||
| Linje 743: | Linje 751: | ||
==Organisasjoner== | ==Organisasjoner== | ||
{{thumb|Hirden plakat.png|Verveplakat for [[Hirden]] fra 1944.|Justismuseet}} | {{thumb|Hirden plakat.png|Verveplakat for [[Hirden]] fra 1944.|Justismuseet}} | ||
{{thumb|NS førerskole biblioteket.jpg|Fra propagandasjef [[Willy Klevenberg]]s ''Sett og sagt : ord for tiden'' (1943). Boka tilhørte biblioteket på NS | {{thumb|NS førerskole biblioteket.jpg|Fra propagandasjef [[Willy Klevenberg]]s ''Sett og sagt : ord for tiden'' (1943). Boka tilhørte biblioteket på [[NS Førerskole]] på [[Jessheim]]. Etter krigen havna Klevenbergs verk på Gjøvik bibliotek, der noen glømte å fjerne NS-stempelet...}} | ||
NS hadde flere særorganisasjoner: | NS hadde flere særorganisasjoner: | ||
| Linje 760: | Linje 768: | ||
** [[Gjentehirden]] | ** [[Gjentehirden]] | ||
** [[Småhirden]] (10-14 år), underlagt Ungdomsføreren. | ** [[Småhirden]] (10-14 år), underlagt Ungdomsføreren. | ||
** [[NS Førerskole]] på [[Jessheim]], fra 1942 | |||
* [[NS Kvinneorganisasjon]] (NSK). | * [[NS Kvinneorganisasjon]] (NSK). | ||
* [[NS Bondegrupper]] (NSBG). | * [[NS Bondegrupper]] (NSBG). | ||
| Linje 779: | Linje 788: | ||
[[Statsgymnas II]] åpnet året etter i lokalene til [[Sund Folkehøgskole]] i [[Inderøy kommune]], [[Nord-Trøndelag]]. I motsetning til statsgymnaset på Gjøvik som tok opp elever i vanlig gymnasalder, hadde Statsgymnas II en øvre aldersgrense på 24 år da skolen skulle prioritere opptak av tidligere [[frontkjempere]]. Videre ønsket skolen også elever som hadde yrkeserfaring og at disse kunne bli løftet til et høyere nivå i sitt yrke, eksempelvis kunne en eksempel snekker bli en byggingeniør. Slik kunne skolen utdanne ledere innen flere sektorer i arbeidslivet. | [[Statsgymnas II]] åpnet året etter i lokalene til [[Sund Folkehøgskole]] i [[Inderøy kommune]], [[Nord-Trøndelag]]. I motsetning til statsgymnaset på Gjøvik som tok opp elever i vanlig gymnasalder, hadde Statsgymnas II en øvre aldersgrense på 24 år da skolen skulle prioritere opptak av tidligere [[frontkjempere]]. Videre ønsket skolen også elever som hadde yrkeserfaring og at disse kunne bli løftet til et høyere nivå i sitt yrke, eksempelvis kunne en eksempel snekker bli en byggingeniør. Slik kunne skolen utdanne ledere innen flere sektorer i arbeidslivet. | ||
== Forlag == | == Forlag == | ||