276 462
redigeringer
Nasjonal Samling: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Endrer mal: NK-artikkel
m (Robot: Endrer mal: NK-artikkel) |
|||
| (20 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I mars 1931 inviterte [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] og Quisling til dannelse av organisasjonen [[Nordisk Folkereisning i Norge]], dette var tenkt å skulle være en lukket og elitepreget nettverk av lukkede klubber i næringsliv, administrasjon, hæren og marinen. Disse skulle forberede en ny forfatning og i en gitt situasjon skulle kunne springe frem som ny maktstruktur i Norge. Etter et par måneder hadde organisasjonen rundt 100 medlemmer. Organisasjonen tok i bruk ''[[Hjulkors|solkorset]]'' som symbol. Dette ble senere videreført av NS. | I mars 1931 inviterte [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] og Quisling til dannelse av organisasjonen [[Nordisk Folkereisning i Norge]], dette var tenkt å skulle være en lukket og elitepreget nettverk av lukkede klubber i næringsliv, administrasjon, hæren og marinen. Disse skulle forberede en ny forfatning og i en gitt situasjon skulle kunne springe frem som ny maktstruktur i Norge. Etter et par måneder hadde organisasjonen rundt 100 medlemmer. Organisasjonen tok i bruk ''[[Hjulkors|solkorset]]'' som symbol. Dette ble senere videreført av NS. | ||
Mye takket være Prytz' arbeid i kulissene ble Quisling forsvarsminister i [[Peder Kolstads regjering]], utgått fra [[Bondepartiet]] i mai 1931, og arbeidet med Nordisk Folkereisniing gikk da i stå. Men da Bondepartigjeringen, da ledet av [[Jens | Mye takket være Prytz' arbeid i kulissene ble Quisling forsvarsminister i [[Peder Kolstads regjering]], utgått fra [[Bondepartiet]] i mai 1931, og arbeidet med Nordisk Folkereisniing gikk da i stå. Men da Bondepartigjeringen, da ledet av [[Jens Hundseid]], og dermed også Quisling gikk av i mars 1933, ble partiet Nasjonal Samling stiftet samme vår gjennom en formalisering av Nordisk Folkereisning og med hoveddelen av kretsen rundt Nasjonal Folkereisning som støttespillere også her. Den offentlige lanseringen av NS var for eksempel planlagt og gjennomført av Nordisk Folkereisnings politiske komité. | ||
5. april samme år tapte norge [[Grønlandssaken]], noe som medførte en meget stor skuffelse i nasjonalt orienterte politiske kretser og kan ha medvirket til at endel så seg om etter andre politiske alternativer. | |||
Stiftelsen av Nasjonal Samling ble også framskyndet av at [[Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti]], stiftet året i forveien hadde meldt at de ville stille lister ved [[Stortingsvalget 1933|stortingsvalget i 1933]]. For å unngå at det ble etablert to såpass like partier på ytre høyrefløyen i konkurranse med hverandre ble Nasjonal Samling stiftet i mai 1933. Sentral i denne prosessen var [[Walter Fyrst]]. | Stiftelsen av Nasjonal Samling ble også framskyndet av at [[Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti]], stiftet året i forveien hadde meldt at de ville stille lister ved [[Stortingsvalget 1933|stortingsvalget i 1933]]. For å unngå at det ble etablert to såpass like partier på ytre høyrefløyen i konkurranse med hverandre ble Nasjonal Samling stiftet i mai 1933. Sentral i denne prosessen var [[Walter Fyrst]]. | ||
== Tidlig organisering == | |||
{{thumb|Prinsens gate 7 i Oslo.JPG|Partiet hadde fra 15. mai 1933 sine kontorer i andre etasje i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 7 i Oslo|[[Chris Nyborg]]}} | |||
Walter Fyrst skaffet gjennom sine kontakter i reklamebransjen kontorer for partiet etter at et reklamebyrå skulle flytte fra sine kontorer i andre etasje i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 7 til nye lokaler i den nyoppførte [[Odd Fellow-bygningen]]. Partiet flyttet inn 15. mai, og Fyrst fikk møblert og utstyrt kontorene gjennom innsamling av både kontormøbler, -utstyr og telefoner. Fyrst samlet også en rekke unge menneksker som ble utstyrt med løpesedler, brosjyrer og plakater og var igang med en offensiv verveaksjon. | |||
Partiets første organisering og ansvarsfordeling avspeilet kretsen som hadde deltatt i Nordisk Folkereisning: | |||
* Politisk avdeling: Quisling ledet selv partiets politiske arbeid | |||
* Organisasjonsavdelingen: [[Ragnvald Hvoslef (1872–1944)|Ragnvald Hvoslef]] | |||
* Sekretariat og plankontor: [[Johan Bernhard Hjort]] | |||
* Finansutvalget: [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] | |||
Det nye partiet manglet penger, og Prytz samlet et finansutvalg med en del tunge samfunnsaktører, som [[Ole Johannes Storm]] og [[Reidar Gording (1873–1952)|Reidar Gording]] som begge hadde vært med i ''[[Vort Land (politisk gruppe)|Vort Land]]'', godseierne [[Carl Otto Løvenskiold (1898–1969)|Carl Otto Løvenskiold]] og [[Thomas Stang (1897–1982)|Thomas Stang]] og direktør Fr. Blom i [[De-No-Fa]]. | |||
I praksis ble dette utover sommeren 1933 en innsamlingskomite. Dette arbeidet skulle vise seg å bli meget tungt. | |||
== Politikk == | == Politikk == | ||
{{thumb|Nasjonal Samling møte Stavanger mai 1934.JPG|Annonse i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' for NS-møte i 1934, med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] og [[Knut Geelmuyden (1897–1958)|Knut Geelmuyden]] som talere.}} | {{thumb|Nasjonal Samling møte Stavanger mai 1934.JPG|Annonse i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' for NS-møte i 1934, med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] og [[Knut Geelmuyden (1897–1958)|Knut Geelmuyden]] som talere.}} | ||
=== Ulike retninger === | === Ulike retninger === | ||
| Linje 25: | Linje 40: | ||
Partiprogrammet fra 1934 gikk inn for en retning mot en korporativ stat gjennom etablering av et næringslovsbasert representasjon i form av et «Riksting» ved siden av Stortinget. Tanken var at en slik forsamling basert på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i fellesskap ville være bedre i stand til å drive og styre en økonomisk politikk enn en partibasert parlamentarisk forsamling. | Partiprogrammet fra 1934 gikk inn for en retning mot en korporativ stat gjennom etablering av et næringslovsbasert representasjon i form av et «Riksting» ved siden av Stortinget. Tanken var at en slik forsamling basert på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i fellesskap ville være bedre i stand til å drive og styre en økonomisk politikk enn en partibasert parlamentarisk forsamling. | ||
Men etter hvert som antiparlamentarisme bredde om seg utover på 1930-tallet, ble det fra NS-hold hevdet at dette Rikstinget burde erstatte Stortinget. Under Quislings radiotale om lvelden 9. april 1940 hvor han lanserte [[Vidkun Quislings første regjering|sin kuppregjering]] hevdet han at | Men etter hvert som antiparlamentarisme bredde om seg utover på 1930-tallet, ble det fra NS-hold hevdet at dette Rikstinget burde erstatte Stortinget. Under Quislings radiotale om lvelden 9. april 1940 hvor han lanserte [[Vidkun Quislings første regjering|sin kuppregjering]] hevdet han at [[parlamentarisme]]n var død og Stortinget ville bli erstattet av et Riksting. | ||
=== Forsøk på korporatisme under krigen === | === Forsøk på korporatisme under krigen === | ||
| Linje 577: | Linje 592: | ||
==== Nasjonal kristennasjonalisme ==== | ==== Nasjonal kristennasjonalisme ==== | ||
Retningen som søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge, en kristen/nasjonal retning, var særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved [[Vidkun Quisling]] og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet|kultur- og folkeopplysningsminister]] [[Gulbrand Lunde]], finansminister [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som lederen av [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking|Ungdomsfylkingen]], [[Bjørn Østring]], [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]]. | Retningen som søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge, en kristen/nasjonal retning, var særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved [[Vidkun Quisling]] og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet|kultur- og folkeopplysningsminister]] [[Gulbrand Lunde]], finansminister [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som lederen av [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking|Ungdomsfylkingen]], [[Bjørn Østring]], [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]], og andre sentrale personer som [[NRK]]-sjef en periode, [[Wilhelm Frimann Koren Christie (1885–1956)|Wilhelm F.K. Christie]]. | ||
Personer innen NS dannet i oktober 1940 [[Kristen Samling]] for å ivareta kristne tilknyttet Nasjonal Samling og som følte en isfront i sine lokale menigheter. Det var også en frykt for at den protyske pangermanismen skulle få et overtak innen NS. | |||
==== Nasjonal venstrenasjonalisme ==== | ==== Nasjonal venstrenasjonalisme ==== | ||
| Linje 588: | Linje 605: | ||
Melsom formulerte fløyens syn i en trykksak om LOs fremtidsmål: «[…] så er programmet for den nuværende ledelse i Landsorganisasjonen som for Nasjonal Samling kort og godt at vi vil ikke hverken privatkapitalisme eller statskapitalisme, men vi vil opprette et samfunn som ikke er bygd på kapitalistisk samfunnsordning i det hele tatt. Vi ser vårt arbeid no, våre ofre no og den krig som pågår som en krig mot kapitalismen og et økonomisk system som lar kapitalen berøve de arbeidende mennesker storparten av arbeidsutbyttet gjennom et djevelsk og uhyggelig finansiert system basert på renteåger og utsugning». | Melsom formulerte fløyens syn i en trykksak om LOs fremtidsmål: «[…] så er programmet for den nuværende ledelse i Landsorganisasjonen som for Nasjonal Samling kort og godt at vi vil ikke hverken privatkapitalisme eller statskapitalisme, men vi vil opprette et samfunn som ikke er bygd på kapitalistisk samfunnsordning i det hele tatt. Vi ser vårt arbeid no, våre ofre no og den krig som pågår som en krig mot kapitalismen og et økonomisk system som lar kapitalen berøve de arbeidende mennesker storparten av arbeidsutbyttet gjennom et djevelsk og uhyggelig finansiert system basert på renteåger og utsugning». | ||
Etter at Melsom i 1944 også ble redaktør av NS- hovedorgan ''[[Fritt Folk]]'' i 1944, fikk denne fløyen et talerør direkte inn mot partiets egen medllemmer. Andre sentrale NS-folk med tilknytning til denne fløyen var særlig | Etter at Melsom i 1944 også ble redaktør av NS- hovedorgan ''[[Fritt Folk]]'' i 1944, fikk denne fløyen et talerør direkte inn mot partiets egen medllemmer. Andre sentrale NS-folk med tilknytning til denne fløyen var særlig folk fra miljøet på [[Hedmark]], som [[Oliver Møystad]], [[Christian Astrup (1909–1983)|Christian Astrup]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. | ||
==== Protysk pangermanisme ==== | ==== Protysk pangermanisme ==== | ||
| Linje 752: | Linje 769: | ||
==Organisasjoner== | ==Organisasjoner== | ||
{{thumb|Hirden plakat.png|Verveplakat for [[Hirden]] fra 1944.|Justismuseet}} | {{thumb|Hirden plakat.png|Verveplakat for [[Hirden]] fra 1944.|[[Justismuseet]]}} | ||
{{thumb|NS førerskole biblioteket.jpg|Fra propagandasjef [[Willy Klevenberg]]s ''Sett og sagt : ord for tiden'' (1943). Boka tilhørte biblioteket på [[NS Førerskole]] på [[Jessheim]]. Etter krigen havna Klevenbergs verk på Gjøvik bibliotek, der noen glømte å fjerne NS-stempelet...}} | {{thumb|NS førerskole biblioteket.jpg|Fra propagandasjef [[Willy Klevenberg]]s ''Sett og sagt : ord for tiden'' (1943). Boka tilhørte biblioteket på [[NS Førerskole]] på [[Jessheim]]. Etter krigen havna Klevenbergs verk på Gjøvik bibliotek, der noen glømte å fjerne NS-stempelet...}} | ||
NS hadde flere særorganisasjoner: | NS hadde flere særorganisasjoner: | ||
| Linje 777: | Linje 794: | ||
* [[NS Hjelpeorganisasjon]] (NSH). | * [[NS Hjelpeorganisasjon]] (NSH). | ||
* [[NS Kamporganisasjon]] (KO). | * [[NS Kamporganisasjon]] (KO). | ||
* [[Kristen Samling]] (KS). | |||
* [[Frontkjemperkontoret]], fra mai 1942 | * [[Frontkjemperkontoret]], fra mai 1942 | ||
| Linje 784: | Linje 802: | ||
{{thumb|Annonse fra NSUF i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg|Også for NS gjaldt det å få fostret nye kulturbærere. - Annonse i [[Adresseavisen]] 8. oktober 1942.}} | {{thumb|Annonse fra NSUF i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg|Også for NS gjaldt det å få fostret nye kulturbærere. - Annonse i [[Adresseavisen]] 8. oktober 1942.}} | ||
{{thumb|Viken kristelige ungdomsskole.jpg|Statsgymnaset holdt til i den tidligere [[Viken (Gjøvik)|Viken gård]] i [[Vardal]]|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Mjøsmuseet]]}} | {{thumb|Viken kristelige ungdomsskole.jpg|Statsgymnaset holdt til i den tidligere [[Viken (Gjøvik)|Viken gård]] i [[Vardal]]|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Mjøsmuseet]]}} | ||
{{thumb|Min kamp.png|[[J.M. Stenersens forlag]] ga i 1941 ut [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest ''Min kamp'' i norsk utgave.|Justismuseet}} | {{thumb|Min kamp.png|[[J.M. Stenersens forlag]] ga i 1941 ut [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest ''Min kamp'' i norsk utgave.|[[Justismuseet]]}} | ||
NSUF etablerte egen musikkskole i Oslo - blant annet for å sikre rekrutteringen til janitsjarorkestre. Interesserte søkere ble bedt om å henvende seg til «Ungdomsførerens stab» i [[Hieronymus Heyerdahls gate (Oslo)|Hieronymus Heyerdahls gate]] 1. | NSUF etablerte egen musikkskole i Oslo - blant annet for å sikre rekrutteringen til janitsjarorkestre. Interesserte søkere ble bedt om å henvende seg til «Ungdomsførerens stab» i [[Hieronymus Heyerdahls gate (Oslo)|Hieronymus Heyerdahls gate]] 1. | ||
| Linje 866: | Linje 884: | ||
* {{Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990}} | * {{Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990}} | ||
* {{ | * [[Hans Fredrik Dahl|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører blir til'', s. 266. Utg. Aschehoug. 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007081604025|side=298}}. Om arbeidet for finansiering av NS | ||
* {{Norsk krigsleksikon|http://www.norgeslexi.com/krigslex/n/n4.html#nasjonal-samling|NS, Nasjonal Samling}} | |||
* {{WP-lenke|Nasjonal Samling|nb}} | * {{WP-lenke|Nasjonal Samling|nb}} | ||
* [http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_ix_57.pdf Kommunevalgene og ordførervalgene 1934], Norges Offisielle Statistikk IX.57 | * [http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_ix_57.pdf Kommunevalgene og ordførervalgene 1934], Norges Offisielle Statistikk IX.57 | ||
| Linje 875: | Linje 894: | ||
* [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling Ville radikalisere Nasjonal Samling], forskning.no, 25. november 2005 | * [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling Ville radikalisere Nasjonal Samling], forskning.no, 25. november 2005 | ||
* [http://krigsbilder.net/coppermine/albums/NS-AARBOK1944/NS_rbok_1944.pdf NS Årbok 1944] | * [http://krigsbilder.net/coppermine/albums/NS-AARBOK1944/NS_rbok_1944.pdf NS Årbok 1944] | ||
== Videre lesing == | |||
*Danielsen, Rolf og Stein Ugelvik Larsen (red.): ''Fra idé til dom : noen trekk fra utviklingen av Nasjonal samling''. Utg. Universitetsforlaget. 1976. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008052304017}}. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||