322 603
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 523: | Linje 523: | ||
Denne gang var det fire kommuner i Hedmark, tre i Oppland og en i Akershus blant de åtte med størst opplslutning for NS. Torpa fikk nøyaktig samme prosentandel som i forrige valg, men noe færre stemmer (119 mot 147 ved stortingsvalget 1936). | Denne gang var det fire kommuner i Hedmark, tre i Oppland og en i Akershus blant de åtte med størst opplslutning for NS. Torpa fikk nøyaktig samme prosentandel som i forrige valg, men noe færre stemmer (119 mot 147 ved stortingsvalget 1936). | ||
==Medlemsmassen== | |||
I kortarkivet til [[Erstatningsdirektoratet]] finnes det navn på 54 651 medlemmer av NS i perioden 1940 til 1945. I dette tallet er også de som meldte seg ut i løpet av krigen med. Bare 2691 av dem var medlemmer før krigen, og fornya medlemskapet etter angrepet på Norge. Denne gruppa på nesten 2700 personer regnes som ei kjernegruppe i partiet; de var med før det fantes opportunistiske eller taktiske grunner til å melde seg inn, og de fortsatte som medlemmer etter at NS identifiserte seg med okkupasjonsmakta. Kjernegruppa under krigen er ikke identisk med den opprinnelige kjernegruppa i NS, blant annet på grunn av en betydelig avskalling fra J.B. Hjorth og hans fløy brøt med partiet i 1937. | |||
I 1935 annonserte ''Fritt Folk'' at partiet hadde 15 000 medlemmer. Dette må ha vært ren propaganda, og på et senere tidspunkt hevda partiets hovedkvarter at det ved årsskiftet 1935/36 hadde vært 8542 medlemmer. Daværende partisekretær hevda senere at det må ha vært omkring 10 000 medlemmer. | |||
En kan dele partiets medlemsutvikling inn i fire faser: | |||
* Fra 1933 til 1935/36: Jevn rekruttering som svar på økonomiske krisetider og revolusjonsfrykt. | |||
* Fra 1937 til 1939: Markert tilbakegang fra Hjort-splittelsen fram til de første kontakter med tyskerne. | |||
* Fra april 1940 til 1943: Sterk rekruttering under okkupasjonen, fram til vinden snur for tyskerne i 1943. | |||
* Fra 1943 til 8. mai 1945: Jevn nedgang i medlemstallet. | |||
===Geografisk fordeling under krigen=== | |||
Gjennomsnittsandelen av befolkninga i landets kommuner som opptrer i NS' medlemsregister er 2,8 %. Det følgende er ei liste over 26 kommuner som har en betydelig høyere andel enn dette. Kommunene i lista er 1945-kommuner, som på grunn av senere endringer i kommunestrukturen kan ha opphørt å eksistere eller ha fått nye grenser. | |||
{|class="sortable wikitable" | |||
!Kommune | |||
!Fylke | |||
!Ant. medlemmer | |||
!Prosent av befolkning | |||
|- | |||
|[[Valle kommune]] | |||
|[[Aust-Agder]] | |||
|115 | |||
|11,9 | |||
|- | |||
|[[Finsland kommune]] | |||
|[[Vest-Agder]] | |||
|72 | |||
|8,5 | |||
|- | |||
|[[Tolga kommune]] | |||
|[[Hedmark]] | |||
|158 | |||
|8,2 | |||
|- | |||
|[[Levanger kommune]] | |||
|[[Nord-Trøndelag]] | |||
|115 | |||
|7,1 | |||
|- | |||
|[[Aurskog kommune]] | |||
|[[Akershus]] | |||
|226 | |||
|7,0 | |||
|- | |||
|[[Åsgårdstrand kommune]] | |||
|[[Vestfold]] | |||
|30 | |||
|6,8 | |||
|- | |||
|[[Haltdalen kommune]] | |||
|[[Sør-Trøndelag]] | |||
|66 | |||
|6,7 | |||
|- | |||
|[[Torpa kommune]] | |||
|[[Oppland]] | |||
|162 | |||
|6,6 | |||
|- | |||
|[[Hølen kommune]] | |||
|[[Akershus]] | |||
|15 | |||
|6,6 | |||
|- | |||
|[[Dovre kommune]] | |||
|181 | |||
|6,5 | |||
|- | |||
|[[Beitstad kommune]] | |||
|[[Nord-Trøndelag]] | |||
|147 | |||
|6,5 | |||
|- | |||
|[[Øvre Rendal kommune]] | |||
|[[Hedmark]] | |||
|116 | |||
|6,2 | |||
|- | |||
|[[Hovin kommune]] | |||
|[[Telemark]] | |||
|43 | |||
|5,7 | |||
|- | |||
|[[Kongsvinger kommune]] | |||
|[[Hedmark]] | |||
|111 | |||
|5,6 | |||
|- | |||
|[[Mysen kommune]] | |||
|[[Østfold]] | |||
|109 | |||
|5,5 | |||
|- | |||
|[[Skatval kommune]] | |||
|[[Nord-Trøndelag]] | |||
|102 | |||
|5,4 | |||
|- | |||
|[[Drøbak kommune]] | |||
|[[Akershus]] | |||
|104 | |||
|5,0 | |||
|- | |||
|[[Hylestad kommune]] | |||
|[[Aust-Agder]] | |||
|35 | |||
|5,0 | |||
|- | |||
|[[Brønnøysund kommune]] | |||
|[[Nordland]] | |||
|62 | |||
|5,0 | |||
|- | |||
|[[Rakkestad kommune]] | |||
|[[Østfold]] | |||
|237 | |||
|4,9 | |||
|- | |||
|[[Mo kommune]] | |||
|[[Nordland]] | |||
|65 | |||
|4,9 | |||
|- | |||
|[[Nordre Land kommune]] | |||
|[[Oppland]] | |||
|145 | |||
|4,8 | |||
|- | |||
|[[Krødsherad kommune]] | |||
|[[Buskerud]] | |||
|112 | |||
|4,8 | |||
|- | |||
|[[Åmot kommune]] | |||
|[[Hedmark]] | |||
|217 | |||
|4,6 | |||
|- | |||
|[[Blaker kommune]] | |||
|[[Akershus]] | |||
|90 | |||
|4,6 | |||
|- | |||
|[[Trysil kommune]] | |||
|[[Hedmark]] | |||
|323 | |||
|4,6 | |||
|} | |||
Selv om det ikke er fullstendig sammenfall mellom medlemsmassen under krigen og velgerne i mellomkrigstida, ser man en del av de samme trendene. Indre deler av [[Østlandet]] og [[Agder]] var også under krigen områder hvor NS sto sterkt. Særlig [[Setesdal]], deler av [[Østerdalen]] og et område i [[Oppland]] utmerker seg som et område med kontinuerlig høy støtte til NS. I nord var partiet svakt, med unntak av en viss oppslutning i [[Øst-Finnmark]]. På [[Vestlandet]] klarte NS heller ikke under krigen å slå gjennom i noen nevneverdig grad. I [[Telemark]] mista partiet mye støtte, og dette kobles i stor grad til bortfallet av [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Mens flere Telemarkskommuner var blant de som hadde høyest NS-støtte i valg, står bare Hovin på lista over kommuner med høyest medlemsandel. | |||
==Organisasjoner og institusjoner== | ==Organisasjoner og institusjoner== | ||