Administratorer, Skribenter
44 816
redigeringer
m
→Opphav
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Opphav) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Partiet hadde, som flere andre høyreekstreme partier i Europa, sitt opphav i krisetiden i [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]]. Det oppsto flere nasjonalistiske bevegelser, og når denne nasjonalismen ble kombinert med sosialt engasjement og en slagkraftig organisasjon var det mulig å oppnå massemobilisering. NS klarte aldri å nå de samme høyder som de høyreekstreme i Tyskland, Italia og Spania, men enkelte steder fikk partiet betydelig oppslutning i førkrigsvalgene. | Partiet hadde, som flere andre høyreekstreme partier i Europa, sitt opphav i krisetiden i [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]]. Det oppsto flere nasjonalistiske bevegelser, og når denne nasjonalismen ble kombinert med sosialt engasjement og en slagkraftig organisasjon var det mulig å oppnå massemobilisering. NS klarte aldri å nå de samme høyder som de høyreekstreme i Tyskland, Italia og Spania, men enkelte steder fikk partiet betydelig oppslutning i førkrigsvalgene. | ||
I sitt første år var NS vanskelig å plassere, og orienteringen mot nazisme og fascisme kom særlig inn fra 1934 av. Partiet hadde flere fløyer, hvor noen orienterte seg mot den tyske nazismen, noen mot den italienske fascismen, og atter andre forsøkte å lage en egen ideologisk retning. Før krigsutbruddet hadde Quisling hatt kontakt med Hitler, og det var klart at ledelsen orienterte seg mot Tyskland. Men selv etter den tyske invasjonen var det flere fløyer i partiet. Man hadde blant annet en pangermansk orientert gruppering, med [[Hans Solgaard Jacobsen]] som en lederskikkelse, som ivret for norsk rekruttering til [[Schutzstaffel|SS]] og innlemmelse i et stortysk rike; opp mot dette sto de som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. | I sitt første år var NS vanskelig å plassere, og orienteringen mot nazisme og fascisme kom særlig inn fra 1934 av. Partiet hadde flere fløyer, hvor noen orienterte seg mot den tyske nazismen, noen mot den italienske fascismen (blant annet i synet på korporativt styresett), og atter andre forsøkte å lage en egen ideologisk retning. Før krigsutbruddet hadde Quisling hatt kontakt med Hitler, og det var klart at ledelsen orienterte seg mot Tyskland. Men selv etter den tyske invasjonen var det flere fløyer i partiet. Man hadde blant annet en pangermansk orientert gruppering, med [[Hans Solgaard Jacobsen]] som en lederskikkelse, som ivret for norsk rekruttering til [[Schutzstaffel|SS]] og innlemmelse i et stortysk rike; opp mot dette sto de som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. | ||
==Oppslutning ved valg== | ==Oppslutning ved valg== | ||