Skribenter
94 693
redigeringer
→Medlemsmassen: fløyer
(→Medlemsmassen: fløyer) |
|||
| Linje 530: | Linje 530: | ||
I kortarkivet til [[Erstatningsdirektoratet]] finnes det navn på 54 651 medlemmer av NS i perioden 1940 til 1945. I dette tallet er også de som meldte seg ut i løpet av krigen med. Bare 2691 av dem var medlemmer før krigen, og fornya medlemskapet etter angrepet på Norge. Denne gruppa på nesten 2700 personer regnes som ei kjernegruppe i partiet; de var med før det fantes opportunistiske eller taktiske grunner til å melde seg inn, og de fortsatte som medlemmer etter at NS identifiserte seg med okkupasjonsmakta. Kjernegruppa under krigen er ikke identisk med den opprinnelige kjernegruppa i NS, blant annet på grunn av en betydelig avskalling fra [[Johan Bernhard Hjort|J.B. Hjort]] og hans fløy brøt med partiet i 1937. | I kortarkivet til [[Erstatningsdirektoratet]] finnes det navn på 54 651 medlemmer av NS i perioden 1940 til 1945. I dette tallet er også de som meldte seg ut i løpet av krigen med. Bare 2691 av dem var medlemmer før krigen, og fornya medlemskapet etter angrepet på Norge. Denne gruppa på nesten 2700 personer regnes som ei kjernegruppe i partiet; de var med før det fantes opportunistiske eller taktiske grunner til å melde seg inn, og de fortsatte som medlemmer etter at NS identifiserte seg med okkupasjonsmakta. Kjernegruppa under krigen er ikke identisk med den opprinnelige kjernegruppa i NS, blant annet på grunn av en betydelig avskalling fra [[Johan Bernhard Hjort|J.B. Hjort]] og hans fløy brøt med partiet i 1937. | ||
I 1935 annonserte ''Fritt Folk'' at partiet hadde 15 000 medlemmer. Dette må ha vært ren propaganda, og på et senere tidspunkt hevda partiets hovedkvarter at det ved årsskiftet 1935/36 hadde vært 8542 medlemmer. Partisekretær Fuglesang hevda senere at det må ha vært omkring 10 000 medlemmer. | I 1935 annonserte ''[[Fritt Folk]]'' at partiet hadde 15 000 medlemmer. Dette må ha vært ren propaganda, og på et senere tidspunkt hevda partiets hovedkvarter at det ved årsskiftet 1935/36 hadde vært 8542 medlemmer. Partisekretær Fuglesang hevda senere at det må ha vært omkring 10 000 medlemmer. | ||
En kan dele partiets medlemsutvikling inn i fire faser: | En kan dele partiets medlemsutvikling inn i fire faser: | ||
| Linje 544: | Linje 544: | ||
* I områder utafor Østlandet med Oslo begynte rekrutteringa sent, og på Vestlandet fikk partiet aldri noe gjennombrudd. | * I områder utafor Østlandet med Oslo begynte rekrutteringa sent, og på Vestlandet fikk partiet aldri noe gjennombrudd. | ||
* I de første årene var medlemmene godt voksne, senere begynte yngre mennesker å melde seg inn. | * I de første årene var medlemmene godt voksne, senere begynte yngre mennesker å melde seg inn. | ||
* Fra 1941 til krigens slutt var et flertall av de nyinnmeldte kvinner. | * Fra 1941 til krigens slutt var et flertall av de nyinnmeldte kvinner, ofte familiemedlemmer til allerede eksisterende medlemmer. | ||
===Ulike politiske retninger=== | |||
Også etter at fløyen rundt Johan Bernhard Hjort hadde gått ut av partiet i 1937, innehold partiet, særlig etter krigsutbruddet, ulike fløyer som hadde ulike strategieer for hvordan situasjonen skulle håndteres. En hoveddimensjon var om det skulle søkes uavhengighet for Norge, eller om en skulle sikre seg en sterkest mulig posisjon nnen et fremtidig stor-tysk/germansk rike. Disse to ulike målsetningene fordret ulike strategier og handlinger overfor de tyske myndighetene i landet. | |||
Retningen som søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge, en kristen/nasjonal retning, var særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved [[Vidkun Quisling]] og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]]. | |||
Den völkisch/pangermanske retningen som ønsket en sterkest mulig posisjon i et storgermanske rike, var særlig representert ved [[Norges SS]], og oppfølgeren [[Germanske SS Norge]], politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]], statspolitisjef [[Karl Marthinsen]] og miljøet rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]], etter hvert fylkesmann i Østfold. Denne gruppen var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonalsosialisme, med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer. Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og völkisch-tenkning, som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Dette miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[Solkorset]]'' som partisymbol, da dettevar et kristent symbol. | |||
===Geografisk fordeling under krigen=== | ===Geografisk fordeling under krigen=== | ||