Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon: Forskjell mellom sideversjoner

Opposisjonen mot partiets kristennasjonale retning, herunder det som også ble oppfattet som et manglende oppgjør med [[Den norske frimurerorden|frimurerne]], kom også fra nasjonalsosialistiske kretser som ikke ville melde seg inn i partiet. Nasjonal Samling oppsto som føge av krisetiden i [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]]. I sitt første år var NS vanskelig å plassere, og orientering i retning nazisme og fascisme kom særlig inn fra 1934 av. Partiet hadde fra tidlig av flere fløyer, hvor noen hadde sympatier for den tyske nazismen, noen for den italienske fascismen (blant annet i synet på korporativt styresett), og atter andre forsøkte å lage en egen ideologisk retning. Før krigsutbruddet hadde Quisling hatt kontakt med Hitler, og det var klart at ledelsen orienterte seg mot Tyskland. Men selv etter den tyske invasjonen var det flere fløyer i partiet. Man hadde blant annet en pangermansk orientert gruppering, med [[Hans Solgaard Jacobsen]] som en lederskikkelse, som ivret for norsk rekruttering til [[Schutzstaffel|SS]] og innlemmelse i et stortysk rike; opp mot dette sto de som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]].