Skribenter
95 110
redigeringer
Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon (vis kilde)
Sideversjonen fra 3. mai 2018 kl. 14:59
, 3. mai 2018ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Trenger bedre struktur og ny gjennomgang/supplement av kildematerialet:<br /> | Trenger bedre struktur og ny gjennomgang/supplement av kildematerialet:<br /> | ||
'''Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon''' er en betegnelse som er benyttet på den pangermanske opposisjonen mot [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen i [[Nasjonal Samling]] (NS) og deres kristne, borgerlige orientering. Denne opposisjonen eksisterte før det tyske angrepet på Norge i 1940 og den etterfølgende okkupasjonen, men ble da sterkere også utfra et strategivalg om hvordan man skulle forholde seg til en situasjon hva Norge var okkupert av Tyskland. | {{thumb|Vidkun Quisling.png|Denne opposisjonsgruppen hadde et til dels hatsk forhold til [[Vidkun Quisling]], her på et bilde tatt under krigen}} | ||
'''Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon''' er en betegnelse som er benyttet på den pangermanske opposisjonen mot [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen i [[Nasjonal Samling]] (NS) og deres kristne, borgerlige orientering. | |||
== Venstreorientert == | |||
Betegnelsen venstreorientert plasserer gruppen i det politiske miljøet som eksisterte i det tyske Sturmabteilung (SA) før ''De lange knivers natt'', natten til 30. juni 1934 hvor ledelsen av denne venstresiden i det tyske [[NSDAP]] ble utryddet. Betegnelsen viser til gruppens antikapitalistiske og anti kriste ståsted, hvor en gikk inn for fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name=emberland2 /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløs hadde drevet samfunnet inn i. Denne opposisjonen eksisterte før det tyske angrepet på Norge i 1940 og den etterfølgende okkupasjonen, men ble da sterkere også utfra et strategivalg om hvordan man skulle forholde seg til en situasjon hva Norge var okkupert av Tyskland. | |||
== Nasjonal Samling == | == Nasjonal Samling == | ||
{{thumb|Nasjonal Samling insignia svg.png|Den nyhedenske venstreopposisjonen gikk sterkt imot at [[Nasjonal Samling]] tok ''[[solkors]]et'' som partisymbol, noe de anså som et kristent symbol}} | |||
{{Utdypende artikkel|Nasjonal Samling}} | {{Utdypende artikkel|Nasjonal Samling}} | ||
Nasjonal Samling oppsto som følge av krisetiden i [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]]. I sitt første år var NS vanskelig å plassere, og orientering i retning nazisme og fascisme kom særlig inn fra 1934 av. Partiet hadde fra tidlig av flere fløyer, hvor noen hadde sympatier for den tyske nazismen, noen for den italienske fascismen (blant annet i synet på korporativt styresett), og atter andre forsøkte å lage en egen ideologisk retning. Før krigsutbruddet hadde Quisling hatt kontakt med Hitler, og det var klart at ledelsen orienterte seg mot Tyskland. Men selv etter den tyske invasjonen var det flere fløyer i partiet. | Nasjonal Samling oppsto som følge av krisetiden i [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]]. I sitt første år var NS vanskelig å plassere, og orientering i retning nazisme og fascisme kom særlig inn fra 1934 av. Partiet hadde fra tidlig av flere fløyer, hvor noen hadde sympatier for den tyske nazismen, noen for den italienske fascismen (blant annet i synet på korporativt styresett), og atter andre forsøkte å lage en egen ideologisk retning. Før krigsutbruddet hadde Quisling hatt kontakt med Hitler, og det var klart at ledelsen orienterte seg mot Tyskland. Men selv etter den tyske invasjonen var det flere fløyer i partiet. | ||
| Linje 11: | Linje 16: | ||
Den kristne/nasjonale retningen, særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved [[Vidkun Quisling]] og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]], søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge og som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]]. Denne retningen vant maktkampen høsten 1940 da [[Josef Terboven]] utnevnte sine [[De kommissariske statsråder|kommissariske statsråder]] 25. september 1940. | Den kristne/nasjonale retningen, særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved [[Vidkun Quisling]] og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]], søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge og som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]]. Denne retningen vant maktkampen høsten 1940 da [[Josef Terboven]] utnevnte sine [[De kommissariske statsråder|kommissariske statsråder]] 25. september 1940. | ||
== | == Opposisjonen == | ||
{{thumb|Johan B. Hjort 1930.jpg|[[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] på tiden han var med i den nasjonalsosialistiske bevegelsen.|[[Oslo Museum]]|rundt 1930}} | |||
Konflikten ble særlig tydelig etter at fløyen rundt [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] gikk ut av partiet i 1937. En hoveddimensjon var om det skulle søkes uavhengighet for Norge, eller om en skulle sikre seg en sterkest mulig posisjon innen et fremtidig stor-tysk/germansk rike. Disse to ulike målsetningene fordret ulike strategier og handlinger overfor de tyske myndighetene i landet. Sentralt i opposisjonen var den pangermanske orienterte grupperingen, med [[Hans Solgaard Jacobsen]] som en lederskikkelse, som ivret for norsk rekruttering til [[Schutzstaffel|SS]] og innlemmelse i et stortysk rike. | Konflikten ble særlig tydelig etter at fløyen rundt [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] gikk ut av partiet i 1937. En hoveddimensjon var om det skulle søkes uavhengighet for Norge, eller om en skulle sikre seg en sterkest mulig posisjon innen et fremtidig stor-tysk/germansk rike. Disse to ulike målsetningene fordret ulike strategier og handlinger overfor de tyske myndighetene i landet. Sentralt i opposisjonen var den pangermanske orienterte grupperingen, med [[Hans Solgaard Jacobsen]] som en lederskikkelse, som ivret for norsk rekruttering til [[Schutzstaffel|SS]] og innlemmelse i et stortysk rike. | ||
| Linje 28: | Linje 34: | ||
=== Germanske SS Norge === | === Germanske SS Norge === | ||
{{thumb|Germanske SS Norge marsjerer i Oslo september 1944.jpg|[[Germanske SS Norge]] marsjerer på [[Slottsplassen]] i Oslo. Trolig er dette i forbindelse med «De falnes dag» i september 1944|Ukjent/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1944}} | |||
{{thumb|Germaneren (HL-senteret, 2016-10-06).jpg|''[[Germaneren]]'' av 5. mai 1945|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]/[[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]]|2016}} | {{thumb|Germaneren (HL-senteret, 2016-10-06).jpg|''[[Germaneren]]'' av 5. mai 1945|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]/[[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]]|2016}} | ||
{{Utdypende artikkel|Germanske SS Norge|Germaneren}} | {{Utdypende artikkel|Germanske SS Norge|Germaneren}} | ||