Skribenter
95 092
redigeringer
Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon (vis kilde)
Sideversjonen fra 3. mai 2018 kl. 16:27
, 3. mai 2018→Ragnarok
(→Kilder) |
|||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
{{thumb|Ragnarok mai 1935.jpg|Forsiden av ''[[Ragnarok]]''s utgave i mai 1935}} | {{thumb|Ragnarok mai 1935.jpg|Forsiden av ''[[Ragnarok]]''s utgave i mai 1935}} | ||
{{Utdypende artikkel|Ragnarok}} | {{Utdypende artikkel|Ragnarok}} | ||
En tydelig fløy innen den völkisch/pangermanske retningen var miljøet rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]], etter hvert under okkupasjonen også fylkesmann i Østfold. | En tydelig fløy innen den völkisch/pangermanske retningen var miljøet rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]], etter hvert under okkupasjonen også fylkesmann i Østfold. Jacobsen var denne gruppens ubestridte lederskikkelse. | ||
Gruppen rundt ''Ragnarok'' var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonal'''sosialisme''', med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer. Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og völkisch-tenkning, som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Dette miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. | |||
Jacobsen var som tilhenger av pangermanismen særlig opptatt av den [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte ''[[solkors]]et'' som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Oddvar K. Høidal | utgivelsesår= 1988 | tittel= Quisling: En studie i landssvik | utgave= Revidert utgave 2002 | utgivelsessted= Oslo | forlag= Orion | side= 61 | isbn= 82-458-0528-9 | kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter= Terje Emberland | utgivelsesår= 2003 | tittel= Religion og rase | utgivelsessted= Oslo | forlag= Humanist Forlag AS | isbn= 82-90425-53-8}}</ref> | Jacobsen var som tilhenger av pangermanismen særlig opptatt av den [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte ''[[solkors]]et'' som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Oddvar K. Høidal | utgivelsesår= 1988 | tittel= Quisling: En studie i landssvik | utgave= Revidert utgave 2002 | utgivelsessted= Oslo | forlag= Orion | side= 61 | isbn= 82-458-0528-9 | kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter= Terje Emberland | utgivelsesår= 2003 | tittel= Religion og rase | utgivelsessted= Oslo | forlag= Humanist Forlag AS | isbn= 82-90425-53-8}}</ref> | ||