Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 46: Linje 46:
Den völkisch/pangermanske retningen ønsket en sterkest mulig posisjon i et storgermanske rike, altså i hovedsak alle med tyskspråklig og kulturell bakgrunn, uansett hvor i Europa disse var fra (herunder folketyskere), samt folk fra de skandinaviske landene, [[Nederland]] og Flandern.  
Den völkisch/pangermanske retningen ønsket en sterkest mulig posisjon i et storgermanske rike, altså i hovedsak alle med tyskspråklig og kulturell bakgrunn, uansett hvor i Europa disse var fra (herunder folketyskere), samt folk fra de skandinaviske landene, [[Nederland]] og Flandern.  


Den germansk-orienterte grupperingen ble utover okkupasjonstiden særlig representert ved [[Norges SS]], og oppfølgeren [[Germanske SS Norge]], med politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]], statspolitisjef [[Karl Marthinsen]] og fylkesleder [[Henrik Rogstad]].
Den germansk-orienterte grupperingen ble utover okkupasjonstiden særlig representert ved [[Norges SS]], og oppfølgeren [[Germanske SS Norge]] (GSSN), med politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]], statspolitisjef [[Karl Marthinsen]] og fylkesleder [[Henrik Rogstad]].


Germanske SS Norges ukesavis ''[[Germaneren]]'' med redaktøren [[Egil Holst Torkildsen]] ble kanskje den mest åpne og skarpeste kritikeren av ledelsen av NS, og utover 1943/1942 talsmenn for en militant, kompromissløs og kritik linje overfor Nasjonal Samling, og ble det mest frittalende opposisjonen til partiledelsen. Særlig ble skytset rettet mot frimurerne og deres innflytelse i NS. Også den pangermanske sosialismen kom på offensiven utover 1943, og preget både ''Germaneren'' og Germanske SS Norge. Retorikken ble stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker, som også ble koblet til korrupsjonen i partiet, noe som ble et hovedtema i avisen.
Germanske SS Norges ukesavis ''[[Germaneren]]'' med redaktøren [[Egil Holst Torkildsen]] ble kanskje den mest åpne og skarpeste kritikeren av ledelsen av NS, og utover 1943/1942 talsmenn for en militant, kompromissløs og kritik linje overfor Nasjonal Samling, og ble det mest frittalende opposisjonen til partiledelsen. Særlig ble skytset rettet mot frimurerne og deres innflytelse i NS. Også den pangermanske sosialismen kom på offensiven utover 1943, og preget både ''Germaneren'' og Germanske SS Norge. Retorikken ble stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker, som også ble koblet til korrupsjonen i partiet, noe som ble et hovedtema i avisen. I en lederartikkel våren 1943 støttet han hovedinlegget i samme nummer som tok til orde for en åpen kritikk av partiledelsen, og Torkildsen skkrev på lederplass at «Pressen skal i vårt samfunn tjene folket - ikke kapitalistklikken og partier».
 
Torkildssen ble også kritisert for brudd på selve «førerprinsippet» gjennom sin støtte til åpen kritisk debatt om partiledelsen. Etter et angivelig protysk kuppforsøk mot Quislingsfløyen i regi av [[Roald Dysthe]] hvor Dysthe forsøkte gjennom et intrigespill å få [[Reichskommissariat|rikskommissariatet]] til å avsette [[Vidkun Quislings andre regjering|Quislings regjering]] og overta selv gjennom et direkte styre. Torkildsen ble avsatt 16. januar 1945 og sendt til Tyskland sammen med sin overordnede, GSSNs stabssjef [[Leif Schjøren]].


''Germaneren'' kjempet også for de hjemvendte [[Frontkjemper|frontkjemperne]], og rettet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet [[Per Imerslund]] tidlig i 1943 i ''Germaneren'' en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne ble virkelige nasjonalsosialister.
''Germaneren'' kjempet også for de hjemvendte [[Frontkjemper|frontkjemperne]], og rettet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet [[Per Imerslund]] tidlig i 1943 i ''Germaneren'' en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne ble virkelige nasjonalsosialister.
Skribenter
95 108

redigeringer