Skribenter
94 789
redigeringer
Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon (vis kilde)
Sideversjonen fra 4. mai 2018 kl. 17:30
, 4. mai 2018→Nasjonal Samling
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
{{thumb|Nasjonal Samling insignia svg.png|Den nyhedenske venstreopposisjonen gikk sterkt imot at [[Nasjonal Samling]] tok ''[[solkors]]et'' som partisymbol, noe de anså som et kristent symbol}} | {{thumb|Nasjonal Samling insignia svg.png|Den nyhedenske venstreopposisjonen gikk sterkt imot at [[Nasjonal Samling]] tok ''[[solkors]]et'' som partisymbol, noe de anså som et kristent symbol}} | ||
{{Utdypende artikkel|Nasjonal Samling}} | {{Utdypende artikkel|Nasjonal Samling}} | ||
Nasjonal Samling oppsto som følge av krisetiden i [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]]. I sitt første år var NS vanskelig å plassere, og orientering i retning nazisme og fascisme kom særlig inn fra 1934 av, etter det skuffende [[Stortingsvalget 1933|stortingsvalget i 1933]]. Partiet hadde fra tidlig av flere fløyer, hvor noen hadde sympatier for den tyske nazismen, noen for den italienske fascismen (blant annet i synet på korporativt styresett), og atter andre forsøkte å lage en egen ideologisk retning. Før krigsutbruddet hadde Quisling hatt kontakt med Hitler, og det var klart at ledelsen orienterte seg mot Tyskland. Men selv etter den tyske invasjonen var det flere fløyer i partiet. | Nasjonal Samling oppsto som følge av krisetiden i [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]], og var ved stiftelsen en ganske bredt sammensatt tilhengergruppe, bestående av overbeviste nasjonalsosialister og nyhedninger, kristenkonservative vestlendinger, borgerlige antimarxister, fascistkorporativister, aktivister fra [[Fedrelandslaget]] og folk fra bondebevegelsen. | ||
I sitt første år var derfor NS vanskelig å plassere, og orientering i retning nazisme og fascisme kom særlig inn fra 1934 av, etter det skuffende [[Stortingsvalget 1933|stortingsvalget i 1933]]. Partiet hadde fra tidlig av flere fløyer, hvor noen hadde sympatier for den tyske nazismen, noen for den italienske fascismen (blant annet i synet på korporativt styresett), og atter andre forsøkte å lage en egen ideologisk retning. Før krigsutbruddet hadde Quisling hatt kontakt med Hitler, og det var klart at ledelsen orienterte seg mot Tyskland. Men selv etter den tyske invasjonen var det flere fløyer i partiet. | |||
== Quislings politiske retning == | == Quislings politiske retning == | ||