Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon: Forskjell mellom sideversjoner

Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. des. 2018 kl. 22:07

21 byte lagt til , 30. des. 2018

→‎Ragnarok

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 092

redigeringer

@@ Linje 37: / Linje 37: @@
 Gruppen tok opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen som var kjent fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke|katolikker]], [[jesuittordenen|jesuitter]] og [[kristendom|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.
-Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av  mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». De utviklet egne nørrøne ritualer som blant annet ble benyttet da Imerslund giftet seg og ved navnefest til Jacobsens og Fürsts døtre. Tveitt komponerte musikken til disse.
+Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Ola O. Furuseth]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av  mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». De utviklet egne nørrøne ritualer som blant annet ble benyttet da Imerslund giftet seg og ved navnefest til Jacobsens og Fürsts døtre. Tveitt komponerte musikken til disse.
 Gruppen rundt ''Ragnarok'' var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonal'''sosialisme''', med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name=emberland2 /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name=urke>Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. Han skrev i ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Oddvar K. Høidal | utgivelsesår= 1988 | tittel= Quisling: En studie i landssvik | utgave= Revidert utgave 2002 | utgivelsessted= Oslo | forlag= Orion | side= 61 | isbn= 82-458-0528-9 | kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter= Terje Emberland | utgivelsesår= 2003 | tittel= Religion og rase | utgivelsessted= Oslo | forlag= Humanist Forlag AS | isbn= 82-90425-53-8}}</ref> Antisemittismen var en del av dette, herunder også deres avstandstaken til den italienske fascismen, alt dette ble sett på som skadelige, fremmende «åndsmakter».