Skribenter
94 684
redigeringer
Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon (vis kilde)
Sideversjonen fra 8. jan. 2020 kl. 21:19
, 8. jan. 2020→Quislings politiske retning
| (22 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Vidkun Quisling.png|Opposisjonsgruppen hadde et til dels hatsk forhold til og intrigerte mot [[Vidkun Quisling]], her på et bilde tatt under krigen.}} | {{thumb|Vidkun Quisling.png|Opposisjonsgruppen hadde et til dels hatsk forhold til og intrigerte mot [[Vidkun Quisling]], her på et bilde tatt under krigen.}} | ||
'''[[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon]]''' er en betegnelse som er benyttet på den pangermanske og [[Norrøn mytologi|nyhedenske]] opposisjonen mot [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen i [[Nasjonal Samling]] (NS) og deres kristne, borgerlige orientering. Denne opposisjonsgruppen kjempet for at det norske samfunnet og kulturlivet skulle renses for alt «artsfremmed» tankegods, herunder kristendommen som skulle erstattes av en modernisert utgave av den [[Norrøn mytologi|norrøne hedenskapen]]. For dem var rasen den sentrale fortolkningsdimensjonen, og rasens egenart måtte ligge til grunn for samfunnslivet. | '''[[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon]]''' er en betegnelse som er benyttet på den [[Pangermanisme|pangermanske]] og [[Norrøn mytologi|nyhedenske]] opposisjonen mot [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen i [[Nasjonal Samling]] (NS) og deres kristne, borgerlige orientering. Denne opposisjonsgruppen kjempet for at det norske samfunnet og kulturlivet skulle renses for alt «artsfremmed» tankegods, herunder kristendommen som skulle erstattes av en modernisert utgave av den [[Norrøn mytologi|norrøne hedenskapen]]. For dem var rasen den sentrale fortolkningsdimensjonen, og rasens egenart måtte ligge til grunn for samfunnslivet. | ||
Samtidig representerte denne gruppen synspunkter og holdninger som var langt mer vanlig og utbredt på [[1920-tallet|1920-]] og [[1930-tallet]], også utenfor denne kretsen, enn hva de framstår som på 2000-tallet. | Samtidig representerte denne gruppen synspunkter og holdninger som hadde en historie fra slutten av 1800-tallet. Blant de mest kjente nordmenn som sto for en pangermansk historieforståelse var [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832-1910) og historieprofessor [[P.A. Munch|Peter Andreas Munch]] (1810-1863). De mer rasemessige tankene ble langt mer vanlig og utbredt på [[1920-tallet|1920-]] og [[1930-tallet]], også utenfor denne kretsen, enn hva de framstår som på 2000-tallet. Slik forteller dette en del av historien om denne tiden som strekker seg langt utover den konkrete politiske striden. | ||
== Venstreorientert == | == Venstreorientert == | ||
Betegnelsen venstreorientert plasserer gruppen i det politiske miljøet som eksisterte i det tyske Sturmabteilung (SA) før ''De lange knivers natt'', natten til 30. juni 1934 hvor ledelsen av denne venstresiden i det tyske [[NSDAP]] ble utryddet, sammmen med kretsen rundt | Betegnelsen venstreorientert plasserer gruppen i det politiske miljøet som eksisterte i det tyske Sturmabteilung (SA) før ''De lange knivers natt'', natten til 30. juni 1934 hvor ledelsen av denne venstresiden i det tyske [[NSDAP]] ble utryddet, sammmen med kretsen rundt Gregor Strasser som også sto for den samme politiske retningen. Betegnelsen «venstreorientert» viser til gruppens antikapitalistiske og antikristne og nyhedenske ståsted, hvor en gikk inn for fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og offentlige velferdsgoder<ref name=emberland2 /> for å få styrket folkefellesskapet på tvers av klassene. | ||
Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløs hadde drevet samfunnet inn i. Denne opposisjonen eksisterte før det tyske angrepet på Norge i 1940 og den etterfølgende okkupasjonen, men ble da sterkere og mer skjerpet også utfra et strategivalg om hvordan man skulle forholde seg til at Norge var okkupert av Tyskland. | Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløs hadde drevet samfunnet inn i. Denne opposisjonen eksisterte før det tyske angrepet på Norge i 1940 og den etterfølgende okkupasjonen, men ble da sterkere og mer skjerpet også utfra et strategivalg om hvordan man skulle forholde seg til at Norge var okkupert av Tyskland. | ||
| Linje 24: | Linje 21: | ||
Sentralt var imidlertid å danne en felles front mot den antatte marxistiske faren, og antiparlamentarismen. Quislings ønske om å erstatte [[Stortinget]] med et såkalt ''Riksting'' med representanter fra de forskjellige næringene og virksomhetsområdene i landet var et sentralt punkt. For Quisling var avskaffelse av partivesenet viktig, men det kommer ikke like tydelig fram hva de nye institusjonene skulle gjøre, som ikke kunne gjøres innenfor det eksisterende systemet. | Sentralt var imidlertid å danne en felles front mot den antatte marxistiske faren, og antiparlamentarismen. Quislings ønske om å erstatte [[Stortinget]] med et såkalt ''Riksting'' med representanter fra de forskjellige næringene og virksomhetsområdene i landet var et sentralt punkt. For Quisling var avskaffelse av partivesenet viktig, men det kommer ikke like tydelig fram hva de nye institusjonene skulle gjøre, som ikke kunne gjøres innenfor det eksisterende systemet. | ||
Den borgerlig, konservative kristne/nasjonale retningen, særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved Quisling og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]], søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge og som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]]. Denne retningen vant maktkampen høsten 1940 da [[Josef Terboven]] utnevnte sine [[De kommissariske statsråder|kommissariske statsråder]] 25. september 1940. | Den borgerlig, konservative kristne/nasjonale retningen, særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved Quisling og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]], søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge og som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]] og finansminister [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]]. Denne retningen vant maktkampen høsten 1940 da [[Josef Terboven]] utnevnte sine [[De kommissariske statsråder|kommissariske statsråder]] 25. september 1940. Men også i disse kretser var pangermanske kretser representert, med med politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]] som de mest fremtredende. | ||
== Opposisjonen == | == Opposisjonen == | ||
{{thumb|Johan B. Hjort 1930.jpg|[[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] på tiden han var med | {{thumb|Johan B. Hjort 1930.jpg|[[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] som ny høysterettsadvokat, og på tiden han var med på å starte den nasjonalsosialistiske bevegelsen.|[[Oslo Museum]]|rundt 1930}} | ||
Konflikten ble særlig tydelig etter at fløyen rundt [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] gikk ut av partiet i 1937. Hjort hadde hatt en sentral plass siden stiftelsen i 1933 og var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i den kritiske kretsen til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i kretsen omkring [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet og hadde ingen tro på personen Quisling som «den sterke mann».<ref>Figueiredo, Ivo de: [https://nbl.snl.no/Johan_B_Hjort Johan B. Hjort] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''</ref> Mye av kritikken gikk på Quisling som person.<ref name=urke /> | Konflikten ble særlig tydelig etter at fløyen rundt [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] gikk ut av partiet i 1937. Hjort hadde hatt en sentral plass siden stiftelsen i 1933 og var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i den kritiske kretsen til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i kretsen omkring [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet og hadde ingen tro på personen Quisling som «den sterke mann».<ref>[[Ivo de Figueiredo|Figueiredo, Ivo de]]: [https://nbl.snl.no/Johan_B_Hjort Johan B. Hjort] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''</ref> Mye av kritikken gikk på Quisling som person.<ref name=urke /> | ||
Konfliktlinjen sto mellom en mer borgerlig og kristelig fløy, hvor mange av Quislings indre krets hørte til, mot en ungdommelig, radikal og nasjonalsosialistisk fløy. Striden knyttet seg dypest sett til hva NS skulle være. Mens den borgelig, konservatve og kristelige fløyen betraktet partiet som en nasjonal vekkelse mot gudløs marxisme, klassekamp og modernitetens åndelig forfall, ønsket den radikale fløyen å gjøre partiet til en kamporganisasjon for en nasjonalsosialistisk samfunnsomveltning, hvor rasetenkningen skulle være rettesnoren | Konfliktlinjen sto mellom en mer borgerlig og kristelig fløy, hvor mange av Quislings indre krets hørte til, mot en ungdommelig, radikal og nasjonalsosialistisk fløy. Striden knyttet seg dypest sett til hva NS skulle være. Mens den borgelig, konservatve og kristelige fløyen betraktet partiet som en nasjonal vekkelse mot gudløs marxisme, klassekamp og modernitetens åndelig forfall, ønsket den radikale fløyen å gjøre partiet til en kamporganisasjon for en nasjonalsosialistisk samfunnsomveltning, hvor rasetenkningen skulle være rettesnoren, alt fremmed tankegods skulle forkastes og man ønsket å vende tilbake til det som ble oppfannet som det opprinnelige og «ekte» norske. | ||
=== Ragnarok === | === Ragnarok === | ||
| Linje 38: | Linje 33: | ||
{{thumb|Hans Solgaard Jacobsen.jpg|[[Hans Solgaard Jacobsen]] var en sentral lederskikkelse i den nasjonalsosialistiske opposisjonen mot NS' ledelse.|[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1940-1945}} | {{thumb|Hans Solgaard Jacobsen.jpg|[[Hans Solgaard Jacobsen]] var en sentral lederskikkelse i den nasjonalsosialistiske opposisjonen mot NS' ledelse.|[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1940-1945}} | ||
{{Utdypende artikkel|Ragnarok}} | {{Utdypende artikkel|Ragnarok}} | ||
En tydelig fløy innen den völkisch/pangermanske retningen var miljøet rundt månedstidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]], fra 1941 også fylkesmann i Østfold. Jacobsen var denne gruppens ubestridte lederskikkelse.<ref name=emberland2>{{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=Ragnarok|side=210-212}}</ref><ref name=kk>[http://www.klassekampen.no/24482/article/item/null/de-hoyreradikale-raddisene «De høyreradikale raddisene»], [[Klassekampen]], 5. juni 2003</ref> Jacobsen hadde i årene [[1925]]–[[1927]] vært stipendiat i [[USA]],<ref name=emberland2 /> og han innledet oppholdet med å arbeide i Ford-fabrikken i Detroit. Her fikk han oppleve arbeidernes perspektiv nedenfra. Disse erfaringene gjorde ham til en skarp kritiker av den uhemmede liberalistiske kapitalismen.<ref name=emberland2 /> | En tydelig fløy innen den völkisch/[[Pangermanisme|pangermanske]] retningen var miljøet rundt månedstidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]], fra 1941 også fylkesmann i Østfold. Jacobsen var denne gruppens ubestridte lederskikkelse.<ref name=emberland2>{{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=Ragnarok|side=210-212}}</ref><ref name=kk>[http://www.klassekampen.no/24482/article/item/null/de-hoyreradikale-raddisene «De høyreradikale raddisene»], [[Klassekampen]], 5. juni 2003</ref> Jacobsen hadde i årene [[1925]]–[[1927]] vært stipendiat i [[USA]],<ref name=emberland2 /> og han innledet oppholdet med å arbeide i Ford-fabrikken i Detroit. Her fikk han oppleve arbeidernes perspektiv nedenfra. Disse erfaringene gjorde ham til en skarp kritiker av den uhemmede liberalistiske kapitalismen.<ref name=emberland2 /> | ||
Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». De utviklet egne nørrøne ritualer som blant annet ble benyttet da Imerslund giftet seg og ved | Gruppen tok opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen som var kjent fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke|katolikker]], [[jesuittordenen|jesuitter]] og [[kristendom|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under. | ||
Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Ola O. Furuseth]], [[Felix Thoresen]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». De utviklet egne nørrøne ritualer som blant annet ble benyttet da Imerslund giftet seg og ved navnefest til Jacobsens og Fürsts døtre. Tveitt komponerte musikken til disse. | |||
Gruppen rundt ''Ragnarok'' var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonal'''sosialisme''', med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name=emberland2 /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name=urke>Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. Han skrev i ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Oddvar K. Høidal | utgivelsesår= 1988 | tittel= Quisling: En studie i landssvik | utgave= Revidert utgave 2002 | utgivelsessted= Oslo | forlag= Orion | side= 61 | isbn= 82-458-0528-9 | kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter= Terje Emberland | utgivelsesår= 2003 | tittel= Religion og rase | utgivelsessted= Oslo | forlag= Humanist Forlag AS | isbn= 82-90425-53-8}}</ref> Antisemittismen var en del av dette, herunder også deres avstandstaken til den italienske fascismen, alt dette ble sett på som skadelige, fremmende «åndsmakter». | Gruppen rundt ''Ragnarok'' var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonal'''sosialisme''', med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name=emberland2 /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name=urke>Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. Han skrev i ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Oddvar K. Høidal | utgivelsesår= 1988 | tittel= Quisling: En studie i landssvik | utgave= Revidert utgave 2002 | utgivelsessted= Oslo | forlag= Orion | side= 61 | isbn= 82-458-0528-9 | kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter= Terje Emberland | utgivelsesår= 2003 | tittel= Religion og rase | utgivelsessted= Oslo | forlag= Humanist Forlag AS | isbn= 82-90425-53-8}}</ref> Antisemittismen var en del av dette, herunder også deres avstandstaken til den italienske fascismen, alt dette ble sett på som skadelige, fremmende «åndsmakter». | ||
| Linje 61: | Linje 58: | ||
''Germaneren'' kjempet også for de hjemvendte [[Frontkjemper|frontkjemperne]], og rettet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet [[Per Imerslund]] tidlig i 1943 i ''Germaneren'' en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne ble virkelige nasjonalsosialister. | ''Germaneren'' kjempet også for de hjemvendte [[Frontkjemper|frontkjemperne]], og rettet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet [[Per Imerslund]] tidlig i 1943 i ''Germaneren'' en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne ble virkelige nasjonalsosialister. | ||
=== Etter det tyske overfallet === | |||
Det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 kom overraskende og vakte raseri i dette miljøet, da de mente dette var et overgrep mot nordmenns rett til selvbestemmelse. [[Adolf Hitler|Hitlers]] kyniske maktpolitikk knuste den pangermanske idylliserte tenkningen om folkefellesskapet. [[Vidkun Quislings første regjering|Vidkun Quislings kupppegjering]] fra kvelden 9. april opplevde denne gruppen som et «frimurerkupp» og de fryktet hevnaksjoner på linke med hvordan Hitler knuste SA, Ernst Röhm og Gregor Straßer. Under krigen ble det da en hoveddimensjon i konflikten med partiledelsen om det skulle søkes uavhengighet for Norge, eller om en skulle sikre seg en sterkest mulig posisjon innen et fremtidig stor-tysk/germansk rike. Disse to ulike målsetningene fordret ulike strategier og handlinger overfor de tyske myndighetene i landet under okkupasjonen. | |||
Fram til 25. september og oppnevnelsen av [[de kommissariske statsrådene]] intrigerte gruppen for å utmanøvrere Quisling og hans folk. Da de bittert måtte innse at dette slaget var tapt, tok medlemmene av gruppen ulike valg. Blant andre Jacobsen og Fürst gikk under tvil inn i NS og søkte å påvirke derfra, Imerslund og Tveitt valgte en mellomposisjon hvor de trakk seg tilbake fra direkte politisk arbeid og sto utenfor NS, men søkte innflytelse gjennom partiets eller okkupantenes aktiviteter. Imerslund slo bastant fast at han ikke ville gå inn i NS «før den siste frimurer hadde forlatt partiet». Andre, som Engelschiøn gikk inn i [[motstandsbevegelsen]]. | |||
=== Antall === | === Antall === | ||
Det er vanskelig å si hvor mange av NS' medlemmer og andre nasjonalsosialistiske sympatisører som støtte disse opposisjonelle kretsene, men mange [[frontkjempere]] følte seg sveket av NS' ledelse etter at de hadde kommet hjem etter fronttjeneste. En indikasjon kan være medlemsskap i [[Germanske SS Norge]] (GSSN) og opplaget til ''[[Ragnarok]]''. Både GSSN (juli 1942) og forløperen [[Norges SS]] (mai 1941) hadde ved oppstart rundt 1000 medlemmer, og mot slutten av 1944 hadde GSSN 1285 aktive medlemmer og rundt 4000 støttemedlemmer, ''Ragnarok'' fikk tidlig et et opplag på rundt 3000. | Det er vanskelig å si hvor mange av NS' medlemmer og andre nasjonalsosialistiske sympatisører som støtte disse opposisjonelle kretsene, men mange [[frontkjempere]] følte seg sveket av NS' ledelse etter at de hadde kommet hjem etter fronttjeneste. En indikasjon kan være medlemsskap i [[Germanske SS Norge]] (GSSN) og opplaget til ''[[Ragnarok]]''. Både GSSN (juli 1942) og forløperen [[Norges SS]] (mai 1941) hadde ved oppstart rundt 1000 medlemmer, og mot slutten av 1944 hadde GSSN 1285 aktive medlemmer og rundt 4000 støttemedlemmer, ''Ragnarok'' fikk tidlig et et opplag på rundt 3000. | ||
Etter at krigslykken vendte etter de tyske nederlagene om Stalingrad (1942/43), ved Kursk (juli 1943) og i Nordmandie (sommeren 1944), ble kritikken og motstanden mot Quisling stadig sterkere og skarpere, noe som kan ha vært medvirkende til at oppslutningen økte. Også antallet hjemvendte, desillusjonerte frontkjempere økte utover krigen, og det skal ha vært planlagt «frontkjemperkupp» mot Qusiling, blant annet organisert av Imerslund på den tiden han døde av krigsskader i desember 1943. | Etter at krigslykken vendte etter de tyske nederlagene om Stalingrad (1942/43), ved Kursk (juli 1943) og i Nordmandie (sommeren 1944), ble kritikken og motstanden mot Quisling stadig sterkere og skarpere, noe som kan ha vært medvirkende til at oppslutningen økte. Også antallet hjemvendte, desillusjonerte frontkjempere økte utover krigen, og det skal ha vært planlagt «frontkjemperkupp» mot Qusiling, blant annet organisert av Imerslund på den tiden han døde av krigsskader i desember 1943. | ||
| Linje 120: | Linje 122: | ||
* [[Norsk krigsleksikon]], side 340-341, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=344}} | * [[Norsk krigsleksikon]], side 340-341, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=344}} | ||
[[Kategori:1930-åra]] | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Nasjonal Samling]] | [[Kategori:Nasjonal Samling]] | ||
{{bm}} | [[Kategori:Pangermanisme]] | ||
{{bm}} | |||