Skribenter
94 804
redigeringer
Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. apr. 2020 kl. 08:37
, 13. apr. 2020ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid|Skrives noe om og nyanseres}} | {{under arbeid|Skrives noe om og nyanseres}} | ||
{{thumb|Vidkun Quisling.png|Opposisjonsgruppen hadde et til dels hatsk forhold til og intrigerte mot [[Vidkun Quisling]], her på et bilde tatt under krigen.}} | {{thumb|Vidkun Quisling.png|Opposisjonsgruppen hadde et til dels hatsk forhold til og intrigerte mot [[Vidkun Quisling]], her på et bilde tatt under krigen.}} | ||
'''[[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon]]''' er en | '''[[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon]]''' er en samlebetegnelse på ulike politiske fløyer innen [[Nasjonal Samling]] og sto i opposisjon til den politiske tenkningen som var framtredende i partiledelsen og kretsen rundt [[Vidkun Quisling]]. Venstreopposisjonen hadde to hovedretninger og er benyttet både på den [[Pangermanisme|pangermanske]] og [[Norrøn mytologi|nyhedenske]] opposisjonen mot [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen i [[Nasjonal Samling]] (NS) og deres kristne, borgerlige orientering; og den den mer sosialradikale opposisjonen som vektla det nasjonale fellesskapet på tvers av sosiale skillelinjer og utvikling av sosiale tiltak. Denne sosialradikale gruppen sto blant annet for innføring av velferdstiltak som barnetrygd i desember 1944 og vektla en sosial samvittighet. | ||
Nasjonal Samling (NS) hadde tildels et uklart politisk program og førertenkningen gjorde at virksomheten ble mer forankret i person enn en tydelig felles ideologi. Da NS ble eneste lovlige parti i 1940 ble også den politiske spennvidden bred og til dels uhånterlig. De ulike retningene gikk både på hva man ville og syn på målet hvor en ville, strategier og ikke minst på forholdet til Tyskland. | |||
== Venstreorientert == | == Venstreorientert == | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Sentralt var imidlertid å danne en felles front mot den antatte marxistiske faren, og antiparlamentarismen. Quislings ønske om å erstatte [[Stortinget]] med et såkalt ''Riksting'' med representanter fra de forskjellige næringene og virksomhetsområdene i landet var et sentralt punkt. For Quisling var avskaffelse av partivesenet viktig, men det kommer ikke like tydelig fram hva de nye institusjonene skulle gjøre, som ikke kunne gjøres innenfor det eksisterende systemet. | Sentralt var imidlertid å danne en felles front mot den antatte marxistiske faren, og antiparlamentarismen. Quislings ønske om å erstatte [[Stortinget]] med et såkalt ''Riksting'' med representanter fra de forskjellige næringene og virksomhetsområdene i landet var et sentralt punkt. For Quisling var avskaffelse av partivesenet viktig, men det kommer ikke like tydelig fram hva de nye institusjonene skulle gjøre, som ikke kunne gjøres innenfor det eksisterende systemet. | ||
== Forholdet til Tyskland == | |||
Den borgerlig, konservative kristne/nasjonale retningen, særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved Quisling og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]], søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge og som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]] og finansminister [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]]. Denne retningen vant maktkampen høsten 1940 da [[Josef Terboven]] utnevnte sine [[De kommissariske statsråder|kommissariske statsråder]] 25. september 1940. Men også i disse kretser var pangermanske kretser representert, med med politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]] som de mest fremtredende. | Den borgerlig, konservative kristne/nasjonale retningen, særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved Quisling og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]], søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge og som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]] og finansminister [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]]. Denne retningen vant maktkampen høsten 1940 da [[Josef Terboven]] utnevnte sine [[De kommissariske statsråder|kommissariske statsråder]] 25. september 1940. Men også i disse kretser var pangermanske kretser representert, med med politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]] som de mest fremtredende. | ||
== | == Nasjonal venstrenasjonalisme == | ||
I forholdet til Tyskland kunne denne fløyen gjøre felles sak med kretsene i partiledelsen og den nasjonale kristennasjonalismen. | |||
Denne fløyen fikk en tiknytning til [[Landsorganisasjonen]] etter at denne fikk en kommisarisk ledelse i 1941, og et talerør gjennom [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Melsom]] som redaktør av ukeavisen ''Norsk Arbeidsliv''. Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant denne fløyen innen NS. | |||
På sitt meste hadde ''Norsk Arbeidsliv'' et opplag på hele 300 000, og ble organ for denne fløyen. Avisen hadde front mot både kapitalisme og marxisme og med klare krav om forbedringer av arbeidernes kår. I sin agitasjon greide Melsom å erte på seg Arbeidsgiverforeningen, tyskerne og mer borgerlige NS-ledere. Fløyen sto på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for [[Pangermanisme|pangermanistene]] i NS. | |||
Melsom formulerte fløyens syn i en trykksak om LOs fremtidsmål: «[…] så er programmet for den nuværende ledelse i Landsorganisasjonen som for Nasjonal Samling kort og godt at vi vil ikke hverken privatkapitalisme eller statskapitalisme, men vi vil opprette et samfunn som ikke er bygd på kapitalistisk samfunnsordning i det hele tatt. Vi ser vårt arbeid no, våre ofre no og den krig som pågår som en krig mot kapitalismen og et økonomisk system som lar kapitalen berøve de arbeidende mennesker storparten av arbeidsutbyttet gjennom et djevelsk og uhyggelig finansiert system basert på renteåger og utsugning». | |||
Etter at Melsom i 1944 også ble redaktør av NS- hovedorgan ''[[Fritt Folk]]'' i 1944, fikk denne fløyen et talerør direkte inn mot partiets egen medllemmer. Andre sentrale NS-folk med tilknytning til denne fløyen var særlig fok fra miljøet på [[Hedmark]], som [[Oliver Møystad]], [[Christian Astrup (1909–1983)|Christian Astrup]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. | |||
== Pangermansk hedendom == | |||
{{thumb|Johan B. Hjort 1930.jpg|[[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] som ny høysterettsadvokat, og på tiden han var med på å starte den nasjonalsosialistiske bevegelsen.|[[Oslo Museum]]|rundt 1930}} | {{thumb|Johan B. Hjort 1930.jpg|[[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] som ny høysterettsadvokat, og på tiden han var med på å starte den nasjonalsosialistiske bevegelsen.|[[Oslo Museum]]|rundt 1930}} | ||
Denne opposisjonsgruppen kjempet for at det norske samfunnet og kulturlivet skulle renses for alt «artsfremmed» tankegods, herunder kristendommen som skulle erstattes av en modernisert utgave av den [[Norrøn mytologi|norrøne hedenskapen]]. For dem var rasen den sentrale fortolkningsdimensjonen, og rasens egenart måtte ligge til grunn for samfunnslivet. | |||
Samtidig representerte denne gruppen synspunkter og holdninger som hadde en historie fra slutten av 1800-tallet. Blant de mest kjente nordmenn som sto for en pangermansk historieforståelse var [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832-1910) og historieprofessor [[P.A. Munch|Peter Andreas Munch]] (1810-1863). De mer rasemessige tankene ble langt mer vanlig og utbredt på [[1920-tallet|1920-]] og [[1930-tallet]], også utenfor denne kretsen, enn hva de framstår som på 2000-tallet. Slik forteller dette en del av historien om denne tiden som strekker seg langt utover den konkrete politiske striden. | |||
Konflikten ble særlig tydelig etter at fløyen rundt [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] gikk ut av partiet i 1937. Hjort hadde hatt en sentral plass siden stiftelsen i 1933 og var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i den kritiske kretsen til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i kretsen omkring [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet og hadde ingen tro på personen Quisling som «den sterke mann».<ref>[[Ivo de Figueiredo|Figueiredo, Ivo de]]: [https://nbl.snl.no/Johan_B_Hjort Johan B. Hjort] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''</ref> Mye av kritikken gikk på Quisling som person.<ref name=urke /> | Konflikten ble særlig tydelig etter at fløyen rundt [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] gikk ut av partiet i 1937. Hjort hadde hatt en sentral plass siden stiftelsen i 1933 og var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i den kritiske kretsen til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i kretsen omkring [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet og hadde ingen tro på personen Quisling som «den sterke mann».<ref>[[Ivo de Figueiredo|Figueiredo, Ivo de]]: [https://nbl.snl.no/Johan_B_Hjort Johan B. Hjort] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''</ref> Mye av kritikken gikk på Quisling som person.<ref name=urke /> | ||