Skribenter
95 092
redigeringer
Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. apr. 2020 kl. 10:24
, 13. apr. 2020→Nasjonal venstrenasjonalisme
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Vidkun Quisling.png|Den pangermanske fløyen hadde et til dels hatsk forhold til og intrigerte mot [[Vidkun Quisling]], her på et bilde tatt under krigen.}} | |||
{{thumb|Vidkun Quisling.png| | '''[[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon]]''' er en samlebetegnelse på ulike politiske fløyer innen [[Nasjonal Samling]] og sto i opposisjon til den politiske tenkningen som var framtredende i partiledelsen og kretsen rundt [[Vidkun Quisling]]. Venstreopposisjonen hadde to hovedretninger og er benyttet både på den [[Pangermanisme|pangermanske]] og [[Norrøn mytologi|nyhedenske]] opposisjonen mot [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen og deres kristne, borgerlige orientering; og den den mer sosialradikale opposisjonen som vektla det nasjonale fellesskapet på tvers av sosiale skillelinjer og utvikling av sosiale tiltak. Denne sosialradikale gruppen sto blant annet for innføring av velferdstiltak som barnetrygd i desember 1944 og vektla en sosial samvittighet. | ||
'''[[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon]]''' er en samlebetegnelse på ulike politiske fløyer innen [[Nasjonal Samling]] og sto i opposisjon til den politiske tenkningen som var framtredende i partiledelsen og kretsen rundt [[Vidkun Quisling]]. Venstreopposisjonen hadde to hovedretninger og er benyttet både på den [[Pangermanisme|pangermanske]] og [[Norrøn mytologi|nyhedenske]] opposisjonen mot [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen | |||
Nasjonal Samling (NS) hadde tildels et uklart politisk program og førertenkningen gjorde at virksomheten ble mer forankret i person enn en tydelig felles ideologi. Da NS ble eneste lovlige parti i 1940 ble også den politiske spennvidden bred og til dels uhånterlig. De ulike retningene gikk både på hva man ville og syn på målet hvor en ville, strategier og ikke minst på forholdet til Tyskland. | Nasjonal Samling (NS) hadde tildels et uklart politisk program og førertenkningen gjorde at virksomheten ble mer forankret i person enn en tydelig felles ideologi. Da NS ble eneste lovlige parti i 1940 ble også den politiske spennvidden bred og til dels uhånterlig. De ulike retningene gikk både på hva man ville og syn på målet hvor en ville, strategier og ikke minst på forholdet til Tyskland. | ||
| Linje 26: | Linje 25: | ||
== Nasjonal venstrenasjonalisme == | == Nasjonal venstrenasjonalisme == | ||
I forholdet til Tyskland kunne denne fløyen gjøre felles sak med kretsene i partiledelsen og den nasjonale | I forholdet til Tyskland kunne denne fløyen gjøre felles sak med kretsene i partiledelsen og den nasjonale kristennasjonalismenmen gikk lengre enn partoledelsen som de opplevde som vaklende og for ettergivende i forhold til tyske krav, for eksempel i saken mot [[Gunnar Eilifsen]]. | ||
Denne fløyen fikk en tiknytning til [[Landsorganisasjonen]] etter at denne fikk en kommisarisk ledelse i 1941, og et talerør gjennom [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Melsom]] som redaktør av ukeavisen ''Norsk Arbeidsliv''. Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant denne fløyen innen NS. | Denne fløyen fikk en tiknytning til [[Landsorganisasjonen]] etter at denne fikk en kommisarisk ledelse i 1941, og et talerør gjennom [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Melsom]] som redaktør av ukeavisen ''Norsk Arbeidsliv''. Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant denne fløyen innen NS. | ||
| Linje 34: | Linje 33: | ||
Melsom formulerte fløyens syn i en trykksak om LOs fremtidsmål: «[…] så er programmet for den nuværende ledelse i Landsorganisasjonen som for Nasjonal Samling kort og godt at vi vil ikke hverken privatkapitalisme eller statskapitalisme, men vi vil opprette et samfunn som ikke er bygd på kapitalistisk samfunnsordning i det hele tatt. Vi ser vårt arbeid no, våre ofre no og den krig som pågår som en krig mot kapitalismen og et økonomisk system som lar kapitalen berøve de arbeidende mennesker storparten av arbeidsutbyttet gjennom et djevelsk og uhyggelig finansiert system basert på renteåger og utsugning». | Melsom formulerte fløyens syn i en trykksak om LOs fremtidsmål: «[…] så er programmet for den nuværende ledelse i Landsorganisasjonen som for Nasjonal Samling kort og godt at vi vil ikke hverken privatkapitalisme eller statskapitalisme, men vi vil opprette et samfunn som ikke er bygd på kapitalistisk samfunnsordning i det hele tatt. Vi ser vårt arbeid no, våre ofre no og den krig som pågår som en krig mot kapitalismen og et økonomisk system som lar kapitalen berøve de arbeidende mennesker storparten av arbeidsutbyttet gjennom et djevelsk og uhyggelig finansiert system basert på renteåger og utsugning». | ||
Etter at Melsom i 1944 også ble redaktør av NS- hovedorgan ''[[Fritt Folk]]'' i 1944, fikk denne fløyen et talerør direkte inn mot partiets egen medllemmer. Andre sentrale NS-folk med tilknytning til denne fløyen var særlig fok fra miljøet på [[Hedmark]], som [[Oliver Møystad | Etter at Melsom i 1944 også ble redaktør av NS- hovedorgan ''[[Fritt Folk]]'' i 1944, fikk denne fløyen et talerør direkte inn mot partiets egen medllemmer. Da [[Christian Astrup (1909–1983)|Christian Astrup]] ble fungerende statsråd for [[Sosialdepartementet]] fra oktober 1944 for [[Johan Lippestad (1902–1961)|Johan Lippestad]], markerte han seg umiddelbart med en pågående sosialradikal holdning og var både initiativtaker og pådriver for at NS-myndighetene innførte brnetrygd i desember 1944, til tross for tysk motstand. | ||
Andre sentrale NS-folk med tilknytning til denne fløyen var særlig fok fra miljøet på [[Hedmark]], som [[Oliver Møystad]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. | |||
== Pangermansk hedendom == | == Pangermansk hedendom == | ||