Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 30: Linje 30:
{{thumb|Hans Solgaard Jacobsen.jpg|[[Hans Solgaard Jacobsen]] var en sentral lederskikkelse i den nasjonalsosialistiske opposisjonen mot NS' ledelse.|[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1940-1945}}
{{thumb|Hans Solgaard Jacobsen.jpg|[[Hans Solgaard Jacobsen]] var en sentral lederskikkelse i den nasjonalsosialistiske opposisjonen mot NS' ledelse.|[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1940-1945}}
{{Utdypende artikkel|Ragnarok}}
{{Utdypende artikkel|Ragnarok}}
En tydelig fløy innen den völkisch/pangermanske retningen var miljøet rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]], fra 1941 også fylkesmann i Østfold. Jacobsen var denne gruppens ubestridte lederskikkelse.<ref name=emberland2>{{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=Ragnarok|side=210-212}}</ref><ref name=kk>[http://www.klassekampen.no/24482/article/item/null/de-hoyreradikale-raddisene «De høyreradikale raddisene»], [[Klassekampen]], 5. juni 2003</ref> Jacobsen hadde i årene [[1925]]–[[1927]] vært stipendiat i [[USA]],<ref name=emberland2 /> og han innledet oppholdet med å arbeide i Ford-fabrikken i Detroit. Her fikk han oppleve arbeidernes perspektiv nedenfra. Disse erfaringene gjorde ham til en skarp kritiker av den uhemmede liberalistiske kapitalismen.<ref name=emberland2 />
En tydelig fløy innen den völkisch/pangermanske retningen var miljøet rundt månedstidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]], fra 1941 også fylkesmann i Østfold. Jacobsen var denne gruppens ubestridte lederskikkelse.<ref name=emberland2>{{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=Ragnarok|side=210-212}}</ref><ref name=kk>[http://www.klassekampen.no/24482/article/item/null/de-hoyreradikale-raddisene «De høyreradikale raddisene»], [[Klassekampen]], 5. juni 2003</ref> Jacobsen hadde i årene [[1925]]–[[1927]] vært stipendiat i [[USA]],<ref name=emberland2 /> og han innledet oppholdet med å arbeide i Ford-fabrikken i Detroit. Her fikk han oppleve arbeidernes perspektiv nedenfra. Disse erfaringene gjorde ham til en skarp kritiker av den uhemmede liberalistiske kapitalismen.<ref name=emberland2 />


Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av  mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk».  
Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av  mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk».  
Skribenter
95 093

redigeringer