Skribenter
95 090
redigeringer
Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon (vis kilde)
Sideversjonen fra 5. mai 2018 kl. 14:45
, 5. mai 2018→Opposisjonen
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Konfliktlinjen sto mellom en mer borgerlig og kristelig fløy, hvor mange av Quislings indre krets hørte til, mot en ungdommelig, radikal og nasjonalsosialistisk fløy. Striden knyttet seg dypest sett til hva NS skulle være. Mens den borgelig, konservatve og kristelige fløyen betraktet partiet som en nasjonal vekkelse mot gudløs marxisme, klassekamp og modernitetens åndelig forfall, ønsket den radikale fløyen å gjøre partiet til en kamporganisasjon for en nasjonalsosialistisk samfunnsomveltning, hvor rasetenkningen skulle være rettesnoren. | Konfliktlinjen sto mellom en mer borgerlig og kristelig fløy, hvor mange av Quislings indre krets hørte til, mot en ungdommelig, radikal og nasjonalsosialistisk fløy. Striden knyttet seg dypest sett til hva NS skulle være. Mens den borgelig, konservatve og kristelige fløyen betraktet partiet som en nasjonal vekkelse mot gudløs marxisme, klassekamp og modernitetens åndelig forfall, ønsket den radikale fløyen å gjøre partiet til en kamporganisasjon for en nasjonalsosialistisk samfunnsomveltning, hvor rasetenkningen skulle være rettesnoren. | ||
=== Ragnarok === | === Ragnarok === | ||
| Linje 61: | Linje 59: | ||
''Germaneren'' kjempet også for de hjemvendte [[Frontkjemper|frontkjemperne]], og rettet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet [[Per Imerslund]] tidlig i 1943 i ''Germaneren'' en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne ble virkelige nasjonalsosialister. | ''Germaneren'' kjempet også for de hjemvendte [[Frontkjemper|frontkjemperne]], og rettet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet [[Per Imerslund]] tidlig i 1943 i ''Germaneren'' en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne ble virkelige nasjonalsosialister. | ||
=== Etter det tyske overfallet === | |||
Det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 kom overraskende og vakte raseri i dette miljøet, da de mente dette var et overgrep mot nordmenns rett til selvbestemmelse. [[Adolf Hitler|Hitlers]] kyniske maktpolitikk knuste den pangermanske idylliserte tenkningen om folkefellesskapet. [[Vidkun Quislings første regjering|Vidkun Quislings kupppegjering]] fra kvelden 9. april opplevde denne gruppen som et «frimurerkupp» og de fryktet hevnaksjoner på linke med hvordan Hitler knuste SA, Ernst Röhm og Gregor Straßer. Under krigen ble det da en hoveddimensjon i konflikten med partiledelsen om det skulle søkes uavhengighet for Norge, eller om en skulle sikre seg en sterkest mulig posisjon innen et fremtidig stor-tysk/germansk rike. Disse to ulike målsetningene fordret ulike strategier og handlinger overfor de tyske myndighetene i landet under okkupasjonen. | |||
Fram til 25. september og oppnevnelsen av [[de kommissariske statsrådene]] intrigerte gruppen for å utmanøvrere Quisling og hans folk. Da dette slaget var tapt, tok medlemmene av gruppen ulike valg. Blant andre Jacobsen og Fürst gikk under tvil inn i NS og søkte å påvirke derfra, Imerslund og Tveitt trakk seg tilbake fra direkte politisk arbeid. Imerslund slo bastant fast at han ikke ville gå inn i NS «før den siste frimurer hadde forlatt partiet». Andre, som Engelschiøn gikk inn i [[motstandsbevegelsen]]. | |||
=== Antall === | === Antall === | ||
Det er vanskelig å si hvor mange av NS' medlemmer og andre nasjonalsosialistiske sympatisører som støtte disse opposisjonelle kretsene, men mange [[frontkjempere]] følte seg sveket av NS' ledelse etter at de hadde kommet hjem etter fronttjeneste. En indikasjon kan være medlemsskap i [[Germanske SS Norge]] (GSSN) og opplaget til ''[[Ragnarok]]''. Både GSSN (juli 1942) og forløperen [[Norges SS]] (mai 1941) hadde ved oppstart rundt 1000 medlemmer, og mot slutten av 1944 hadde GSSN 1285 aktive medlemmer og rundt 4000 støttemedlemmer, ''Ragnarok'' fikk tidlig et et opplag på rundt 3000. | Det er vanskelig å si hvor mange av NS' medlemmer og andre nasjonalsosialistiske sympatisører som støtte disse opposisjonelle kretsene, men mange [[frontkjempere]] følte seg sveket av NS' ledelse etter at de hadde kommet hjem etter fronttjeneste. En indikasjon kan være medlemsskap i [[Germanske SS Norge]] (GSSN) og opplaget til ''[[Ragnarok]]''. Både GSSN (juli 1942) og forløperen [[Norges SS]] (mai 1941) hadde ved oppstart rundt 1000 medlemmer, og mot slutten av 1944 hadde GSSN 1285 aktive medlemmer og rundt 4000 støttemedlemmer, ''Ragnarok'' fikk tidlig et et opplag på rundt 3000. | ||
Etter at krigslykken vendte etter de tyske nederlagene om Stalingrad (1942/43), ved Kursk (juli 1943) og i Nordmandie (sommeren 1944), ble kritikken og motstanden mot Quisling stadig sterkere og skarpere, noe som kan ha vært medvirkende til at oppslutningen økte. Også antallet hjemvendte, desillusjonerte frontkjempere økte utover krigen, og det skal ha vært planlagt «frontkjemperkupp» mot Qusiling, blant annet organisert av Imerslund på den tiden han døde av krigsskader i desember 1943. | Etter at krigslykken vendte etter de tyske nederlagene om Stalingrad (1942/43), ved Kursk (juli 1943) og i Nordmandie (sommeren 1944), ble kritikken og motstanden mot Quisling stadig sterkere og skarpere, noe som kan ha vært medvirkende til at oppslutningen økte. Også antallet hjemvendte, desillusjonerte frontkjempere økte utover krigen, og det skal ha vært planlagt «frontkjemperkupp» mot Qusiling, blant annet organisert av Imerslund på den tiden han døde av krigsskader i desember 1943. | ||