Skribenter
95 173
redigeringer
Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon (vis kilde)
Sideversjonen fra 4. mai 2018 kl. 15:59
, 4. mai 2018ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Nasjonal Samling oppsto som følge av krisetiden i [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]]. I sitt første år var NS vanskelig å plassere, og orientering i retning nazisme og fascisme kom særlig inn fra 1934 av, etter det skuffende [[Stortingsvalget 1933|stortingsvalget i 1933]]. Partiet hadde fra tidlig av flere fløyer, hvor noen hadde sympatier for den tyske nazismen, noen for den italienske fascismen (blant annet i synet på korporativt styresett), og atter andre forsøkte å lage en egen ideologisk retning. Før krigsutbruddet hadde Quisling hatt kontakt med Hitler, og det var klart at ledelsen orienterte seg mot Tyskland. Men selv etter den tyske invasjonen var det flere fløyer i partiet. | Nasjonal Samling oppsto som følge av krisetiden i [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]]. I sitt første år var NS vanskelig å plassere, og orientering i retning nazisme og fascisme kom særlig inn fra 1934 av, etter det skuffende [[Stortingsvalget 1933|stortingsvalget i 1933]]. Partiet hadde fra tidlig av flere fløyer, hvor noen hadde sympatier for den tyske nazismen, noen for den italienske fascismen (blant annet i synet på korporativt styresett), og atter andre forsøkte å lage en egen ideologisk retning. Før krigsutbruddet hadde Quisling hatt kontakt med Hitler, og det var klart at ledelsen orienterte seg mot Tyskland. Men selv etter den tyske invasjonen var det flere fløyer i partiet. | ||
Det gjorde ikke situasjonen lettere for Nasjonal Samling at Quisling, som skulle være «fører» og den sterke mann med klare tanker og svar på alle utfordringer, var såpass utydelig i sine politiske budskap. [[Hans Fredrik Dahl]] omtaler ham som sammensatt og hans politiske og filosofiske tankeverden, som han kalte «universismen», er uklar. Quisling fordypet seg i svært omfattende spekulasjoner, men på et amatørmessig filosofisk plan og Quisling rettferdiggjorde sine handlinger på en virkelighetsfjern måte, noe som gjorde hans politiske retning utydelig både for medspillere og motstandere. | == Quislings politiske retning == | ||
Det gjorde ikke situasjonen lettere for Nasjonal Samling at [[Vidkun Quisling]], som skulle være «fører» og den sterke mann med klare tanker og svar på alle utfordringer, var såpass utydelig i sine politiske budskap. [[Hans Fredrik Dahl]] omtaler ham som sammensatt og hans politiske og filosofiske tankeverden, som han kalte «universismen», er uklar. Quisling fordypet seg i svært omfattende spekulasjoner, men på et amatørmessig filosofisk plan og Quisling rettferdiggjorde sine handlinger på en virkelighetsfjern måte, noe som gjorde hans politiske retning utydelig både for medspillere og motstandere. | |||
Den kristne/nasjonale retningen, særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved Quisling og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]], søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge og som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]]. Denne retningen vant maktkampen høsten 1940 da [[Josef Terboven]] utnevnte sine [[De kommissariske statsråder|kommissariske statsråder]] 25. september 1940. | |||
Den kristne/nasjonale retningen, særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved | |||
== Opposisjonen == | == Opposisjonen == | ||