Skribenter
95 092
redigeringer
Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon (vis kilde)
Sideversjonen fra 4. mai 2018 kl. 16:53
, 4. mai 2018→Quislings politiske retning
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Quislings politiske retning == | == Quislings politiske retning == | ||
Det gjorde ikke situasjonen lettere for Nasjonal Samling at [[Vidkun Quisling]], som skulle være «fører» og den sterke mann med klare tanker og svar på alle utfordringer, var såpass utydelig i sine politiske budskap. [[Hans Fredrik Dahl]] omtaler ham som sammensatt og hans politiske og filosofiske tankeverden, som han kalte «universismen», er uklar. Quisling fordypet seg i svært omfattende spekulasjoner, men på et amatørmessig filosofisk plan og Quisling rettferdiggjorde sine handlinger på en virkelighetsfjern måte, noe som gjorde hans politiske retning utydelig både for medspillere og motstandere. | Det gjorde ikke situasjonen lettere for Nasjonal Samling at [[Vidkun Quisling]], som skulle være «fører» og den sterke mann med klare tanker og svar på alle utfordringer, var såpass utydelig i sine politiske budskap. [[Hans Fredrik Dahl]] omtaler ham som sammensatt og hans politiske og filosofiske tankeverden, som han kalte «universismen», er uklar. Quisling fordypet seg i svært omfattende spekulasjoner, men på et amatørmessig filosofisk plan og Quisling rettferdiggjorde sine handlinger på en virkelighetsfjern måte, noe som gjorde hans politiske retning utydelig både for medspillere og motstandere. | ||
Sentralt var imidlertid antiparlamentarismen, og Quislings ønske om å erstatte [[Stortinget]] med et såkalt ''Riksting'' med representanter fra de forskjellige næringene og virksomhetsområdene i landet. For Quisling var avskaffelse av partivesenet sentralt, men det kommer ikke like tydelig fram hva de nye institusjonene skulle gjøre, som ikke kunne gjøres innenfor det eksisterende systemet. | |||
Den borgerlig, konservative kristne/nasjonale retningen, særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved Quisling og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]], søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge og som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]]. Denne retningen vant maktkampen høsten 1940 da [[Josef Terboven]] utnevnte sine [[De kommissariske statsråder|kommissariske statsråder]] 25. september 1940. | Den borgerlig, konservative kristne/nasjonale retningen, særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved Quisling og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]], søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge og som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]]. Denne retningen vant maktkampen høsten 1940 da [[Josef Terboven]] utnevnte sine [[De kommissariske statsråder|kommissariske statsråder]] 25. september 1940. | ||