Skribenter
95 108
redigeringer
Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon (vis kilde)
Sideversjonen fra 5. mai 2018 kl. 18:24
, 5. mai 2018→Etter det tyske overfallet
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
Det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 kom overraskende og vakte raseri i dette miljøet, da de mente dette var et overgrep mot nordmenns rett til selvbestemmelse. [[Adolf Hitler|Hitlers]] kyniske maktpolitikk knuste den pangermanske idylliserte tenkningen om folkefellesskapet. [[Vidkun Quislings første regjering|Vidkun Quislings kupppegjering]] fra kvelden 9. april opplevde denne gruppen som et «frimurerkupp» og de fryktet hevnaksjoner på linke med hvordan Hitler knuste SA, Ernst Röhm og Gregor Straßer. Under krigen ble det da en hoveddimensjon i konflikten med partiledelsen om det skulle søkes uavhengighet for Norge, eller om en skulle sikre seg en sterkest mulig posisjon innen et fremtidig stor-tysk/germansk rike. Disse to ulike målsetningene fordret ulike strategier og handlinger overfor de tyske myndighetene i landet under okkupasjonen. | Det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 kom overraskende og vakte raseri i dette miljøet, da de mente dette var et overgrep mot nordmenns rett til selvbestemmelse. [[Adolf Hitler|Hitlers]] kyniske maktpolitikk knuste den pangermanske idylliserte tenkningen om folkefellesskapet. [[Vidkun Quislings første regjering|Vidkun Quislings kupppegjering]] fra kvelden 9. april opplevde denne gruppen som et «frimurerkupp» og de fryktet hevnaksjoner på linke med hvordan Hitler knuste SA, Ernst Röhm og Gregor Straßer. Under krigen ble det da en hoveddimensjon i konflikten med partiledelsen om det skulle søkes uavhengighet for Norge, eller om en skulle sikre seg en sterkest mulig posisjon innen et fremtidig stor-tysk/germansk rike. Disse to ulike målsetningene fordret ulike strategier og handlinger overfor de tyske myndighetene i landet under okkupasjonen. | ||
Fram til 25. september og oppnevnelsen av [[de kommissariske statsrådene]] intrigerte gruppen for å utmanøvrere Quisling og hans folk. Da dette slaget var tapt, tok medlemmene av gruppen ulike valg. Blant andre Jacobsen og Fürst gikk under tvil inn i NS og søkte å påvirke derfra, Imerslund og Tveitt trakk seg tilbake fra direkte politisk arbeid. Imerslund slo bastant fast at han ikke ville gå inn i NS «før den siste frimurer hadde forlatt partiet». Andre, som Engelschiøn gikk inn i [[motstandsbevegelsen]]. | Fram til 25. september og oppnevnelsen av [[de kommissariske statsrådene]] intrigerte gruppen for å utmanøvrere Quisling og hans folk. Da de bittert måtte innse at dette slaget var tapt, tok medlemmene av gruppen ulike valg. Blant andre Jacobsen og Fürst gikk under tvil inn i NS og søkte å påvirke derfra, Imerslund og Tveitt valgte en mellomposisjon hvor de trakk seg tilbake fra direkte politisk arbeid og sto utenfor NS, men søkte innflytelse gjennom partiets eller okkupantenes aktiviteter. Imerslund slo bastant fast at han ikke ville gå inn i NS «før den siste frimurer hadde forlatt partiet». Andre, som Engelschiøn gikk inn i [[motstandsbevegelsen]]. | ||
=== Antall === | === Antall === | ||