Nattmannen i Christiania

Nattmannen i Christiania

Å fjerne avfall etter andre hadde lav status i samfunnet. I århundrer ble dette arbeidet sett på som vanærende, ”uærlig” arbeid. Den som hadde arbeidet, ble kalt nattmann eller rakker, som kan henge sammen med verbet å rake i betydningen å renske. ”Typiske nattmannsjobber var å tømme doer, feie piper, fjerne og begrave åtsler, kastrere hester og svin, slå i hjel og flå hester, slå i hjel løse hunder og katter, og å fjerne og begrave lik etter henrettede forbrytere og selvmordere.”

Nattmannstjenesten ble opprettet på slutten av 1600-tallet, og han fikk bolig og hovedkvarter nederst i [Pilestredet] der [Rikshospitalet]senere lå. Nattmannen ble kommunal tjenestemann, men med lav lønn, 12 riksdaler, mens [skarpretteren] fikk 28, [skoleholderen] 40 og [byfogden] 100 riksdaler. Omkring 1700 ble [Natmandshaugen] tilholdssted for en beryktet bande som ble beskyldt for hestetjuveri og innbrudd. En av hovedmennene ble dømt til halshugging med øks, en vanærende straff.

Nattmannen skulle opprinnelig tømme doene i byen, men i begynnelsen av 1800-tallet begynte Akerbøndene å hente gjødselen selv. ”Det effektive jordbruket og [hagebruk]et som ble drevet i [Aker], hadde vært utenkelig uten overskuddsgjødsel fra byen.” Gjødselen fra bygårdene ble mellomlagret på [Ruseløkken], som var delvis ubebygd. Men i 1788 kom det klager over stank og annet ubehag fra gjødselhaugene. Det ble spesielt nevnt i klagen at det var menneskemøkk der også. Det var ”upassende, modbydeligt og skadeligt for sundheden” å ha møkkhaugene ved innfartsveiene så nær byen. Staten henviste gjødselhaugene til nye tomter lenger vekk fra byen.

Nattmannen kjørte sin last opp til boligen sin om natten. Han hadde streng ordre om å unngå søl og stank fra ”nattkisten”, lastebriggen på vognen, men naboene kalte vognen for ”nattfiolen”. Da Slottet ble bygd, ble det planlagt parkanlegg, fasjonable gater og villaeiendommer i nærheten, og i 1823 ble nattmannen flyttet lenger vekk fra byen. Men vel ti år senere klaget fremdeles folk over hauger av gjødsel og avfall på [Ruseløkkbakken].

Nattmannen måtte flytte lenger vekk fra byen, opp mot [Korpehaugen], og byens gjødsel skulle nå legges der [Fagerborg kirke] senere ble bygd, i den sørvestre ende, hvor det ble hentet av [Akerbønder]. Nattmannen måtte i 1856 erklære at han skulle holde Natmandshaugen fri for gjødsel og levere den rett til mottakerne utenfor byen. Men fortsatt klaget naboene over stank fra gjødsel og fra åtsler som ikke ble gravd skikkelig ned. De mente det skyldtes at haugen besto av fjell og grunn jord, slik at kadavrene lå og luktet.

I 1871 brant husene på Natmandshaugen ned til grunnen. {Renovasjonen] i byen måtte omorganiseres, og stillingen som nattmann ble inndratt.

Kilde

Holden, Finn: Byløkker i Ooslo, Oslo 2007. Torstensen, Inge: Fra nattmann til renholdsverk, Oslo 1997.