Skribenter
95 178
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(presisering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Brødrene Søren og Tore Kristensøn fra Løkeberg kjøpte Vøien i Bærum i 1775 og Nesøya i 1782 og drev begge gårdene. Hovedbygningen på [[bnr.]] 1 er en tømret bygning i én etasje med et loft som ikke er innredet. Grunnplanet er ei [[midtkammerstue]]. Det har vært hevdet at bygningen var fra omkring [[1600]], men byggemåte og planform gjorde det lite sannsynlig at bygningen var så gammel. [[dendrokronologi|Dendrokronologiske]] prøver i [[1994]] konkluderte med at huset ble bygd i [[1782]] eller kort tid etter.<ref>Berg (1997).</ref> | Brødrene Søren og Tore Kristensøn fra Løkeberg kjøpte Vøien i Bærum i 1775 og Nesøya i 1782 og drev begge gårdene. Hovedbygningen på [[bnr.]] 1 er en tømret bygning i én etasje med et loft som ikke er innredet. Grunnplanet er ei [[midtkammerstue]]. Det har vært hevdet at bygningen var fra omkring [[1600]], men byggemåte og planform gjorde det lite sannsynlig at bygningen var så gammel. [[dendrokronologi|Dendrokronologiske]] prøver i [[1994]] konkluderte med at huset ble bygd i [[1782]] eller kort tid etter.<ref>Berg (1997).</ref> | ||
I 1801 bodde fortsatt bare tre familier på øya, alle var husmenn. Søren Kristensøns dattersønn Julius August Hanson eide Nesøya 1855–94. Han hadde ansatt gårdsfullmektig, Kristian Kristiansen fra Aurskog, men om vinteren bodde han der selv, engasjert i isproduksjon i Nesøytjernet og tømmerdrift. Han kalte seg selv Nesøyfanden, det passet bra til gemyttet hans. Isdriften i samarbeid med rittmester Jørgen Heftye (Landøya) og firmaet Thomas Heftye & Søn var i perioder Askers største med ishus ved Hestesund. | I 1801 bodde fortsatt bare tre familier på øya, alle var husmenn. Søren Kristensøns dattersønn Julius August Hanson eide Nesøya 1855–94. Han hadde ansatt gårdsfullmektig, Kristian Kristiansen fra Aurskog, men om vinteren bodde han der selv, engasjert i isproduksjon i Nesøytjernet og tømmerdrift. Han kalte seg selv Nesøyfanden, det passet bra til gemyttet hans. Isdriften i samarbeid med rittmester Jørgen Heftye (Landøya) og firmaet Thomas Heftye & Søn var i perioder Askers største med [[ishus]] ved Hestesund. | ||
Operasangeren [[Carl Hagman]] kjøpte øya for 170 000 kr i 1894. Kort etter solgte han det hele til et konsortium for kr 400 000, og en omfattende utparsellering fant sted. I 1916 kjøpte sekretær Eyvind Blehr de resterende tomtene for kr. 232 500,-. Det var også han som sørget for den første broforbindelsen i 1920. Noe senere finner vi Th. Schlytter og banksjef Skattebo på eiersiden. Harald Staver drev gården fra 1908 inntil han overtok slektsgården i 1913. Gårdsdriften ble nedlagt i 1962, og gjenværende dyrket mark ble bortleid. | Operasangeren [[Carl Hagman]] kjøpte øya for 170 000 kr i 1894. Kort etter solgte han det hele til et konsortium for kr 400 000, og en omfattende utparsellering fant sted. I 1916 kjøpte sekretær Eyvind Blehr de resterende tomtene for kr. 232 500,-. Det var også han som sørget for den første broforbindelsen i 1920. Noe senere finner vi Th. Schlytter og banksjef Skattebo på eiersiden. Harald Staver drev gården fra 1908 inntil han overtok slektsgården i 1913. Gårdsdriften ble nedlagt i 1962, og gjenværende dyrket mark ble bortleid. | ||