Skribenter
94 694
redigeringer
Nesøya (Asker gnr 40): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| bruk = | | bruk = | ||
| type = | | type = | ||
| gateadr = | | gateadr = [[Hovedgårdsveien (Asker)|Hovedgårdsveien]] 9 | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Nesøya (Asker gnr 40)|Nesøya]]''' er [[gårdsnummer]] 40 i [[Asker kommune|Asker]]. Gården har en historie som [[Leksikon:Setegård|hovedgård]] for det såkalte [[Nesøygodset]]. Dermed har gården også vært bosted for flere av dens høyættede eiere, men særlig etter at Nesøya og Nesøygodset ved giftermål kom over i [[Rosenkrantz|Rosenkrantz-familiens]] eie omkring [[1500]], må Nesøya ha vært bebodd av ombudsmenn.<noinclude><ref>Se Leistad (1997).</ref></noinclude> | <onlyinclude>'''[[Nesøya (Asker gnr 40)|Nesøya]]''' er [[gårdsnummer]] 40 i [[Asker kommune|Asker]]. Gården har en historie som [[Leksikon:Setegård|hovedgård]] for det såkalte [[Nesøygodset]]. Dermed har gården også vært bosted for flere av dens høyættede eiere, men særlig etter at Nesøya og Nesøygodset ved giftermål kom over i [[Rosenkrantz|Rosenkrantz-familiens]] eie omkring [[1500]], må Nesøya ha vært bebodd av ombudsmenn.<noinclude><ref>Se Leistad (1997).</ref></noinclude> Navnet viser til at øya ligger utenfor nabogården Nes. | ||
Hovedbygningen på [[bnr.]] 1 er en tømret bygning i én etasje med et loft som ikke er innredet. | Nesøya er den eneste gården i Asker som med noen rett kan kalles [[hovedgård]], men det er høyst usikkert om den fungerte som sentrum i godssamlingen. De adelige eierne bodde neppe særlig mye på Nesøya. Frem til og med 1300-tallet holdt adelen for det meste til i byene, og senere eiere hadde embeter andre steder i Norge og Danmark. Et brev fra 1458 signert Olav Håkonsson, ridder og medlem av riksrådet, er den siste bekreftelse på at eieren var på Nesøya. Gjennom giftemål kom Nesøygodset over i den danske adelsslekten Rosentrantz' eie før 1500. I deres tid kan det ha bodd godsforvaltere der, men forvalteren ca. 1540–80, Jens Gregersøn, var borger i Oslo og sterkere knyttet til [[Ostøya (Bærum)|Ostøya]] som han hadde i forlening fra kongen. Den siste Nesøyforvalteren (ca. 1640–63), Morten Lauritssøn, var samtidig toller i [[Sand tollsted|Sand tolldistrikt]] (Drøbak og Hurum) og bodde på Storsand.</onlyinclude> | ||
[[Jens Nilssøn]] (1539–1600), [[superintendent]] i Oslo og Hamar stift, skrev om sine visitasreiser. 15 ganger passerte han Nesøya med båt. I detaljbeskrivelser fra 1593 og 1595 nevner han [[Brønnøya (gård i Asker)|Brønnøya gård]] og en rad andre, men ikke Nesøya. Hans kilder, bøndene som utførte skysstjenester, har neppe hatt noe minne om en adelig hovedgård på Nesøya. Nesøya er heller ikke med i adelsfortegnelsen fra 1596. Arkeologiske utgravninger på gården i 1993–94 brakte for dagen relativt beskjedne bygningsrester som neppe kan tas til inntekt for adelsbosetting på 1500- og 1600-tallet. Det er ikke registrert andre funn fra middelalderen eller tidligere, men rester etter en teglovn og to kalkovner. | |||
Nesøya er ikke med i registeret fra 1647, men var blant de ti største gårdene i bygda. I manntallet 1664 oppføres bare en voksen mann, Tollef, på gården. Slottsskriver på Akershus, dansken [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knut Frantssøn]], kjøpte Nesøygodset i 1663 og dessuten noen gårder i Asker og Bærum som ikke hadde tilhørt godset. Kjøpene var i stor grad finansiert med lånte penger. Etter ti år begynte eiendomsimperiet hans å smuldre og dermed gikk Nesøygodset over i historien. Knut Frantssøn og den etterfølgende eieren [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]] på [[Bærums Verk]] og hennes etterkommere lot Nesøya drive som underbruk av [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]] inntil 1782. I 1762 bodde Ola Olsøn og kona Mari Nilsdatter på gården Nesøya. Ola kalles husmann i likhet med folket på plassene Nesøyovnen og Nesøybråten. | |||
Brødrene Søren og Tore Kristensøn fra [[Løkeberg (gård i Bærum)|Løkeberg]] kjøpte [[Vøien (gård i Bærum)|Vøien]] i Bærum i 1775 og Nesøya i 1782 og drev begge gårdene. Hovedbygningen på [[bnr.]] 1 er en tømret bygning i én etasje med et loft som ikke er innredet. Grunnplanet er ei [[midtkammerstue]]. Det har vært hevdet at bygningen var fra omkring [[1600]], men byggemåte og planform gjorde det lite sannsynlig at bygningen var så gammel. [[dendrokronologi|Dendrokronologiske]] prøver i [[1994]] konkluderte med at huset ble bygd i [[1782]] eller kort tid etter.<ref>Berg (1997).</ref> | |||
I 1801 bodde fortsatt bare tre familier på øya, alle var husmenn. Søren Kristensøns dattersønn Julius August Hanson eide Nesøya 1855–94. Han hadde ansatt gårdsfullmektig, Kristian Kristiansen fra [[Aurskog]], men om vinteren bodde han der selv, engasjert i [[Isdrift|isproduksjon]] i [[Nesøytjernet]] og tømmerdrift. Han kalte seg selv Nesøyfanden, det passet bra til gemyttet hans. Isdriften i samarbeid med rittmester Jørgen Heftye ([[Landøya (Asker)|Landøya]]) og firmaet Thomas Heftye & Søn var i perioder Askers største med [[ishus]] ved [[Hestesund]]. | |||
Operasangeren [[Carl Hagman]] kjøpte øya for 170 000 kr i 1894. Kort etter solgte han det hele til et konsortium for kr 400 000, og en omfattende utparsellering fant sted. I 1916 kjøpte sekretær Eyvind Blehr de resterende tomtene for kr. 232 500,-. Det var også han som sørget for den første broforbindelsen i 1920. Noe senere finner vi Thomas Schlytter og banksjef Skattebo på eiersiden. Harald Staver drev gården fra 1908 inntil han overtok slektsgården i 1913. Gårdsdriften ble nedlagt i 1962, og gjenværende dyrket mark ble bortleid. | |||
I 1826 hadde gården 370 dekar innmark, 8 hester, 30 storfe og 40 småfe. I 1939 255 dekar dyrket jord, 5 hester, 28 storfe og 3 griser. Gården har fortsatt 90 dekar dyrket jord (2007). | |||
== Øverberg == | |||
[[Øverberg (Asker gnr 40/9|Bruksnr. 40/9]], utskilt fra bruksnr. 40/1 til Anton Krosby i 1901. Nils Kolberg kjøpte bruket i 1923 og siden har det vært i familien. Et bolighus på bruket sies å være fra 1700-tallet. | |||
I 1939 hadde bruket 60 dekar innmark, 2 hester og 7 storfe. | |||
===Husmannsplasser under Nesøya=== | |||
Nesøya hadde de to husmannsplassene [[Nesøyovnen under Nesøya|Nesøyovnen]] (1762) og [[Nesøybråten under Nesøya|Nesøybråten]] (1762). | |||
== Se også == | == Se også == | ||
| Linje 33: | Linje 55: | ||
* Berg, Arne: «Fra Hovedgården på Nesøya», i ''Asker og Bærum historielag. Skrifter 37'' (1997), s. 347-353. | * Berg, Arne: «Fra Hovedgården på Nesøya», i ''Asker og Bærum historielag. Skrifter 37'' (1997), s. 347-353. | ||
*[[Geirr Leistad|Leistad, Geirr I.]]: «Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», i ''Asker og Bærum historielag. Skrifter 37'' (1997), s. 311-346. | *[[Geirr Leistad|Leistad, Geirr I.]]: «Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», i ''Asker og Bærum historielag. Skrifter 37'' (1997), s. 311-346. | ||
{{AB-leksikon}} | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
| Linje 39: | Linje 63: | ||
[[Kategori:Setegarder]] | [[Kategori:Setegarder]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{artikkelkoord|59.870238|N|10.5289077|Ø}} | |||