Skribenter
95 108
redigeringer
presisering
Ingen redigeringsforklaring |
(presisering) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
[[Jens Nilssøn]] (1539–1600), biskop i Oslo og Hamar stift, skrev om sine visitasreiser. 15 ganger passerte han Nesøya med båt. I detaljbeskrivelser fra 1593 og 1595 nevner han Brønnøya gård og en rad andre, men ikke Nesøya. Hans kilder, bøndene som utførte skysstjenester, har neppe hatt noe minne om en adelig hovedgård på Nesøya. Nesøya er heller ikke med i adelsfortegnelsen fra 1596. Arkeologiske utgravninger på gården i 1993–94 brakte for dagen relativt beskjedne bygningsrester som neppe kan tas til inntekt for adelsbosetting på 1500- og 1600-tallet. Det er ikke registrert andre funn fra middelalderen eller tidligere, men rester etter en teglovn og to kalkovner. | [[Jens Nilssøn]] (1539–1600), biskop i Oslo og Hamar stift, skrev om sine visitasreiser. 15 ganger passerte han Nesøya med båt. I detaljbeskrivelser fra 1593 og 1595 nevner han Brønnøya gård og en rad andre, men ikke Nesøya. Hans kilder, bøndene som utførte skysstjenester, har neppe hatt noe minne om en adelig hovedgård på Nesøya. Nesøya er heller ikke med i adelsfortegnelsen fra 1596. Arkeologiske utgravninger på gården i 1993–94 brakte for dagen relativt beskjedne bygningsrester som neppe kan tas til inntekt for adelsbosetting på 1500- og 1600-tallet. Det er ikke registrert andre funn fra middelalderen eller tidligere, men rester etter en teglovn og to kalkovner. | ||
Nesøya er ikke med i registeret fra 1647, men var blant de ti største gårdene i bygda. I manntallet 1664 oppføres bare en voksen mann, Tollef, på gården. Slottsskriver på Akershus, dansken Knut Frantssøn, kjøpte Nesøygodset i 1663 og dessuten noen gårder i Asker og Bærum som ikke hadde tilhørt godset. Kjøpene var i stor grad finansiert med lånte penger. Etter ti år begynte eiendomsimperiet hans å smuldre og dermed gikk Nesøygodset over i historien. Knut Frantssøn og | Nesøya er ikke med i registeret fra 1647, men var blant de ti største gårdene i bygda. I manntallet 1664 oppføres bare en voksen mann, Tollef, på gården. Slottsskriver på Akershus, dansken [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knut Frantssøn]], kjøpte Nesøygodset i 1663 og dessuten noen gårder i Asker og Bærum som ikke hadde tilhørt godset. Kjøpene var i stor grad finansiert med lånte penger. Etter ti år begynte eiendomsimperiet hans å smuldre og dermed gikk Nesøygodset over i historien. Knut Frantssøn og den etterfølgende eieren [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]] på [[Bærums Verk]] og hennes etterkommere lot Nesøya drive som underbruk av Kjørbo inntil 1782. I 1762 bodde Ola Olsøn og kona Mari Nilsdatter på gården Nesøya. Ola kalles husmann i likhet med folket på plassene Nesøyovnen og Nesøybråten. | ||
Brødrene Søren og Tore Kristensøn fra Løkeberg kjøpte Vøien i Bærum i 1775 og Nesøya i 1782 og drev begge gårdene. Hovedbygningen på [[bnr.]] 1 er en tømret bygning i én etasje med et loft som ikke er innredet. Grunnplanet er ei [[midtkammerstue]]. Det har vært hevdet at bygningen var fra omkring [[1600]], men byggemåte og planform gjorde det lite sannsynlig at bygningen var så gammel. [[dendrokronologi|Dendrokronologiske]] prøver i [[1994]] konkluderte med at huset ble bygd i [[1782]] eller kort tid etter.<ref>Berg (1997).</ref> | Brødrene Søren og Tore Kristensøn fra Løkeberg kjøpte Vøien i Bærum i 1775 og Nesøya i 1782 og drev begge gårdene. Hovedbygningen på [[bnr.]] 1 er en tømret bygning i én etasje med et loft som ikke er innredet. Grunnplanet er ei [[midtkammerstue]]. Det har vært hevdet at bygningen var fra omkring [[1600]], men byggemåte og planform gjorde det lite sannsynlig at bygningen var så gammel. [[dendrokronologi|Dendrokronologiske]] prøver i [[1994]] konkluderte med at huset ble bygd i [[1782]] eller kort tid etter.<ref>Berg (1997).</ref> | ||