Nesøygodset: Forskjell mellom sideversjoner

'''Nesøygodset''' er en tidligere godssamling som fra [[1350]] til [[1600]] tilhørte norske og danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Godssamlingens [[Leksikon:Setegård|hovedgård]] var [[Nesøya i Asker|Nesøya]] i [[Asker kommune|Asker]], og godssamlingen omfattet ellers mange gårder i [[Bærum kommune|Bærum]], Asker og tilgrensende bygder. Ved giftermål økte godssamlingens størrelse - blant annet kom det på [[1400-tallet]] inn en godskomponent med [[Fossnes i Arnadal]] som setegård. Andre godskomponenter var sentrert rundt [[Lekum i Eidsberg]] og [[Stumberg i Idd]].

==Sannsynlig eierrekke==

*Ridderen Guttorm Eiriksson (ca. 1280-ca. 1349) er ikke nevnt i noen kilde som eier eller beboer på Nesøya, men arvegang og eiendomsforhold gjør det sannsynlig at han eide og bodde på Nesøya. Etter hans død gikk Nesøya i arv til ei datter, hvis navn kanskje var Gudrun, gift med Bergsvein Bårdsson. Den videre eierrekken går trolig via deres datter Elin Bergsveinsdotter til dattersønnen Olav Håkonsson.

*Olav Håkonssøn (død ca. 1458) var riksråd og ser ut til å ha hatt ett eneste barn, Gudrun Olavsdotter, som i ekteskap med Erlend Eindridsson hadde dattera Sigrid, gift med adelsmannen Bo Flemming. Deres datter Margrete ble gift med den danske riksråden Holger Erikssøn (Rosencrantz), og dermed kom Nesøya og Nesøygodset over til [[Roencrantz]]-familien.

*Neste eier var Otte Holgerssøn Rosencrantz (ca. 1488-1525), og deretter gikk Nesøygodset over til sønnen [[Erik Ottessøn Rosencrantz]]ble etter alt å dømme arvet av overlot eiendommene til sin datter Gudrun som gav dem videre til sin datter Sigrid Erlendsdatter. Eiendommene gikk i arv i familien i åtte generasjoner. Familien tilhørte adelsslekter som [[Rosenkrantz]], Rantzau, Lindenov og Urne.

*Erik Rosencrantz' oldebarn Kristian Urne solgte i [[1663]] det resterende Nesøygodset til [[Knud Frantzen]]. Senere tilhørte Nesøya slektene [[Krefting]], Leuch og [[Vogt]].

*[[Geirr Leistad|Leistad, Geirr I.]]: «Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», i ''Asker og Bærum historielag. Skrifter 37'' (1997), s. 311-346.