323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Aspekter ved nettverksrelasjoner: korr.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (26 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Peder Anker og familie.jpg|Hvordan så nettverket til statsminister og trelasthander [[Peder Anker]] og de andre i [[Christiania]]s handelspatrisiat ut? Hvordan brukte de uformelle sosiale bånd i sin virksomhet som embets- og kjøpmenn? Anker med sin hustru Anna Elisabeth og datteren Karen, malt i 1792 av Jens Juel.}} | ||
'''[[ | '''[[Nettverksanalyse]]''', eller historisk nettverksanalyse, er en metode for å analysere og undersøke sosiale nettverk og deres betydning for mennesker i fortiden. Studier av nettverk er i bunn og grunn undersøkelser av uformelle sosiale bånd mellom personer, deres form, innhold, utstrekning og betydning. Slike undersøkelser er nyttige for historikere og lokalhistorikere på flere måter: De gir data som kan brukes som grunnlag for [[Hjelp:Sammenlikning som metode|komparasjon]], i tillegg til at det å synliggjøre slike uformelle sosiale relasjoner gir et klarere og mer fullstendig bilde av hvordan maktfordeling og beslutningsprosesser artet seg i et samfunn, i en by eller bygd eller i en spesiell sosial gruppe. Begrepet nettverk tjener også som et bindeledd mellom aktør- og teorinivå i en analyse. En kortdefinisjon av nettverk er at det er varige og uformelle sosiale relasjoner mellom mennesker.</onlyinclude> | ||
= Nettverk = | |||
Nettverk er et ord som møter oss over alt i dagens samfunn. Det snakkes om det moderne nettverkssamfunnet og hvor viktig det er å danne nettverk. All oppmerksomheten er et tegn på at bevisstheten omkring viktigheten av slike uformelle sosiale bånd har økt. Men begrepet blir imidlertid sjelden definert eller brukt i noe annet enn i generelle termer. Det er et ord snarere enn et begrep. Hvis det skal være et fruktbart verktøy i for historikere i en nettverksanalyse må de ha solid og egnet definisjon av bregrepet, som ikke er for vid og intetsigende, eller for snever og eksklusiv. | Nettverk er et ord som møter oss over alt i dagens samfunn. Det snakkes om det moderne nettverkssamfunnet og hvor viktig det er å danne nettverk. All oppmerksomheten er et tegn på at bevisstheten omkring viktigheten av slike uformelle sosiale bånd har økt. Men begrepet blir imidlertid sjelden definert eller brukt i noe annet enn i generelle termer. Det er et ord snarere enn et begrep. Hvis det skal være et fruktbart verktøy i for historikere i en nettverksanalyse må de ha solid og egnet definisjon av bregrepet, som ikke er for vid og intetsigende, eller for snever og eksklusiv. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Historisk nettverksanalyse befinner seg et sted i krysningspunktet mellom sosialhistorie, politisk historie, mentalitetshistorie og kulturhistorie, og er inspirert av sosiologi. Enkelt sagt kan man si at nettverksbånd er uformelle sosiale relasjoner. Alle historikere som har undersøkt samfunn, elite, politikk eller tilgrensende emner i tidlig nytid, har implisitt drevet med nettverk. Det er klart at de har måttet forholde seg til rollen vennskap og andre uformelle bånd spilte, i hvert fall implisitt. Men eksplisitte studier kan gi et klarere fokus, og dermed kan belyse samfunnstrekk som ellers ville være underkommunisert. | Historisk nettverksanalyse befinner seg et sted i krysningspunktet mellom sosialhistorie, politisk historie, mentalitetshistorie og kulturhistorie, og er inspirert av sosiologi. Enkelt sagt kan man si at nettverksbånd er uformelle sosiale relasjoner. Alle historikere som har undersøkt samfunn, elite, politikk eller tilgrensende emner i tidlig nytid, har implisitt drevet med nettverk. Det er klart at de har måttet forholde seg til rollen vennskap og andre uformelle bånd spilte, i hvert fall implisitt. Men eksplisitte studier kan gi et klarere fokus, og dermed kan belyse samfunnstrekk som ellers ville være underkommunisert. | ||
«Nettverk» kan defineres som et sett | «Nettverk» kan defineres som et sett av varige, uformelle og mellommenneskelige sosiale bånd (relasjoner, forbindelser). Det er oppbygd av aktører og båndene (relasjonene/forholdene) mellom dem. Nettverk betegner også en aktørs ulike bånd når man systematiser dem; som i et diagram eller når man tar for seg en aktørens ulike samlede bånd til andre aktører. | ||
===Nettverksanalyse=== | ===Nettverksanalyse=== | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
===Studieobjektet=== | ===Studieobjektet=== | ||
[[Bilde:17063crj Christen Quislin (1717-1775).jpg|300px|thumb|'''Høy''': Objekter for nettverkanalyse har ofte vært medemmer av eliten på 16- og 1700 | [[Bilde:17063crj Christen Quislin (1717-1775).jpg|300px|thumb|'''Høy''': Objekter for nettverkanalyse har ofte vært medemmer av eliten på 16- og 1700-tallet. Sogneprest i [[Tingvoll]] [[Christen Quislin]] (1717-1775).]] | ||
[[Bilde: Arbeidere ved Lillestrøm Torvstrøfabrik.jpg|thumb|300px|'''Og lav''': Men metoden kan også med fordel brukes for undersøke arbeiderklassen på 1900-tallet. En analyse av familiebånd og foreningsaktivitet kan fortelle oss mye om hvordan deres liv var. Arbeidsstokken ved Lillestrøm Torvstrøfabrik i 1900.]] | [[Bilde: Arbeidere ved Lillestrøm Torvstrøfabrik.jpg|thumb|300px|'''Og lav''': Men metoden kan også med fordel brukes for undersøke arbeiderklassen på 1900-tallet. En analyse av familiebånd og foreningsaktivitet kan fortelle oss mye om hvordan deres liv var. Arbeidsstokken ved Lillestrøm Torvstrøfabrik i 1900.]] | ||
I løpet av de siste 20 årene har historisk nettverksanalyse utviklet seg som et spennende felt på grensen mellom [[kulturhistorie]], politisk historie og [[sosialhistorie]]. Det er særlig blitt benyttet av historikere som arbeider med [[middelalderen]] og [[tidlig nytid]] (perioden ca. 1500-1800). | I løpet av de siste 20 årene har historisk nettverksanalyse utviklet seg som et spennende felt på grensen mellom [[kulturhistorie]], politisk historie og [[sosialhistorie]]. Det er særlig blitt benyttet av historikere som arbeider med [[middelalderen]] og [[tidlig nytid]] (perioden ca. 1500-1800). | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Men historisk nettverksanalyse er på ingen måte begrenset til før 1800. Det er i den senere tid likevel kommet flere historiske studier som har brukt nettverksanalyse på andre periode og samfunnslag enn eliten i tidlig nytid, som har vist at det er fruktbart også her. Men de krever at studieobjektet, enten det er en person eller en del av en persons virksomhet, en sosial gruppe eller et spesielt sted (by, bygd eller annet), er fruktbart for nettverksanalyse. At det er avgrenset og ikke er for stort eller uklart. Det er også viktig at det finnes nok kildemateriale som kan belyse sosiale relasjoner, men ikke for mye. Det er altså i lang høyere grad enn for historien før 1800, der historikeren oftest tar de kildene de finner, nødvendig for å stille opp gode og avgrensede problemstillinger. | Men historisk nettverksanalyse er på ingen måte begrenset til før 1800. Det er i den senere tid likevel kommet flere historiske studier som har brukt nettverksanalyse på andre periode og samfunnslag enn eliten i tidlig nytid, som har vist at det er fruktbart også her. Men de krever at studieobjektet, enten det er en person eller en del av en persons virksomhet, en sosial gruppe eller et spesielt sted (by, bygd eller annet), er fruktbart for nettverksanalyse. At det er avgrenset og ikke er for stort eller uklart. Det er også viktig at det finnes nok kildemateriale som kan belyse sosiale relasjoner, men ikke for mye. Det er altså i lang høyere grad enn for historien før 1800, der historikeren oftest tar de kildene de finner, nødvendig for å stille opp gode og avgrensede problemstillinger. | ||
Et godt eksempel på en slik studie er den svenske historikeren Johan Lundins avhandling ''Näten på Limhamn. Sociala relationer i ett lokalsamhälle 1870-1914''. I denne beskriver Lundin hvordan Limhamn ved Malmö som vokste fra å være en liten | Et godt eksempel på en slik studie er den svenske historikeren Johan Lundins avhandling ''Näten på Limhamn. Sociala relationer i ett lokalsamhälle 1870-1914''. I denne beskriver Lundin hvordan Limhamn ved Malmö som vokste fra å være en liten søvnig fiskerlandsby til å bli en stor industriby, etter at det ble etablert en stor sementfabrikk ved stedet i 1870. Lundin gikk ut fra tanken om at et lokalsamfunn kunne ses som «en grupp individer förenade i ett nätverk av sociala relationer».<ref>[http://www.lu.se/o.o.i.s?id=12588&postid=26937 Lunds universitets publikationer, ''Näten på Limhamn'']</ref> Ifølge ham er derfor nøkkelen til forståelse av dette objektet en studie av disse sosiale nettverkene som praksis (på mikronivå), hvor de sosiale strukturene (makronivået) ble skapt, reprodusert og endret over tid. For å gjøre dette brukte han både dagbøker og kilder fra foreningslivet i Limhamn.<ref>Lundin, Johan, ''Näten på Limhamn. Sociala relationer i ett lokalsamhälle 1870-1914'', doktoravhandling Lunds Universitetet, 2007.</ref> | ||
=== Samfunnsvitenskapelige røtter === | === Samfunnsvitenskapelige røtter === | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
===Uppsala-kretsen=== | ===Uppsala-kretsen=== | ||
Powells perspektiv ble så på 1990-tallet tatt opp og operasjonalisert av en gruppe yngre historikere i Uppsala i Sverige, bestående av Leos Müller, Niklas Stenlås og Ylva Hasselberg. De opponerte mot tidligere studier av samfunn og sosial mobilitet i Norden. Inspirert av | Powells perspektiv ble så på 1990-tallet tatt opp og operasjonalisert av en gruppe yngre historikere i Uppsala i Sverige, bestående av Leos Müller, Niklas Stenlås og Ylva Hasselberg. De opponerte mot tidligere studier av samfunn og sosial mobilitet i Norden. Inspirert av [[annales-skolen]] la de vekt på kvantitative perspektiv og økonomiske faktorer. | ||
Uppsala-historikerne argumenterte for at begrepet sosialt nettverk står for en ny måte å belyse og beskrive historiske hendelser, og at den formelle nettverksanalysen er for innrettet på nettverkenes form og geografiske utstrekning – ikke båndenes innhold og funksjon som burde være det vesentlige for en historiker. Powells idealtyper ga dem et verktøy for å definere og beskrive nettverk. De ønsket en kvalitativ nettverksanalyse i motsetning til en kvantitativ analyse.<ref>Hasselberg, Ylva, «Nätverk är ingen tebjudning!», i Aronsson et al 1999, s. 12-17.</ref> Uppsala-kretsens særlige nyvinning var å kombinere Powells definisjon av nettverk med den franske sosiologen Pierre Bourdieus begrep om kapital. Slik ble teorien et nyttig verktøy i historie. Kretsen brukte kapital til å beskrive hva som skjedde i et nettverk. Et nettverk er et forum for menneskelig samhandling, kapital er det som byttes innenfor det.<ref>Gunneriusson, Håkan (red.), ''Sociala nätverk och fält'', Uppsala 2002.</ref> | Uppsala-historikerne argumenterte for at begrepet sosialt nettverk står for en ny måte å belyse og beskrive historiske hendelser, og at den formelle nettverksanalysen er for innrettet på nettverkenes form og geografiske utstrekning – ikke båndenes innhold og funksjon som burde være det vesentlige for en historiker. Powells idealtyper ga dem et verktøy for å definere og beskrive nettverk. De ønsket en kvalitativ nettverksanalyse i motsetning til en kvantitativ analyse.<ref>Hasselberg, Ylva, «Nätverk är ingen tebjudning!», i Aronsson et al 1999, s. 12-17.</ref> Uppsala-kretsens særlige nyvinning var å kombinere Powells definisjon av nettverk med den franske sosiologen Pierre Bourdieus begrep om kapital. Slik ble teorien et nyttig verktøy i historie. Kretsen brukte kapital til å beskrive hva som skjedde i et nettverk. Et nettverk er et forum for menneskelig samhandling, kapital er det som byttes innenfor det.<ref>Gunneriusson, Håkan (red.), ''Sociala nätverk och fält'', Uppsala 2002.</ref> | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
===Norge=== | ===Norge=== | ||
[[Bilde:Social-network.jpg|300px|thumb|Et egosentrert sosialt nettverk.]] | [[Bilde:Social-network.jpg|300px|thumb|Et egosentrert sosialt nettverk.]] | ||
Powell-tradisjonen ble brakt til Norge av professor i historie ved [[NTNU]] [[Ida Bull]], som i sin doktoravhandling fra 1998 ''De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet'' benyttet seg av Uppsala-kretsens kvalitative og Bourdieu-påvirkede nettverksbegrep som en av flere analysemetoder. Bull er i avhandlingen hovedsaklig opptatt av handelsnettverk og integrerer ikke politiske forbindelser i sin nettverksmodell. Hun begrenser sin undersøkelse på dette feltet til kjøpmennenes deltagelse i byens fattigvesen og indre styre. Avhandlingen er i hovedsak en familiebiografi som tar for seg næringsvirksomhetens sosiale aspekter for handelshusene hun studerer.<ref>Bull, Ida, ''De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet:slekt, hushold og forretning'', Trondheim 1998, s. 183, 256-60 og 290.</ref> | Powell-tradisjonen ble brakt til Norge av professor i historie ved [[NTNU]] i [[Trondheim]] [[Ida Bull]], som i sin doktoravhandling fra 1998 ''De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet'' benyttet seg av Uppsala-kretsens kvalitative og Bourdieu-påvirkede nettverksbegrep som en av flere analysemetoder. Bull er i avhandlingen hovedsaklig opptatt av handelsnettverk og integrerer ikke politiske forbindelser i sin nettverksmodell. Hun begrenser sin undersøkelse på dette feltet til kjøpmennenes deltagelse i byens fattigvesen og indre styre. Avhandlingen er i hovedsak en familiebiografi som tar for seg næringsvirksomhetens sosiale aspekter for handelshusene hun studerer.<ref>Bull, Ida, ''De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet:slekt, hushold og forretning'', Trondheim 1998, s. 183, 256-60 og 290.</ref> | ||
I sin doktoravhandling ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'' fra 2008 behandler historikeren [[Bruker:olatei|Ola Teige]], virksom ved [[Universitetet i Oslo]], flere aspekter ved nettverk og nettverksanalyse. Han gjennomgår bakgrunnen for begrepet og definerer begrepet, i | I sin doktoravhandling ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'' fra 2008 behandler historikeren [[Bruker:olatei|Ola Teige]], virksom ved [[Universitetet i Oslo]], flere aspekter ved nettverk og nettverksanalyse. Han gjennomgår bakgrunnen for begrepet og definerer begrepet, i tillegg til å bruke det til å undersøke nettverkene eliten i [[Christiania]] hadde på 16- og 1700-tallet, og hvordan denne eliten brukte dem i handel og politikk.<ref>Teige, Ola, ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'', doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, Oslo 2008.</ref> | ||
Også historikeren [[Bård Frydenlund]], også han ved [[Universitetet i Oslo]], bruker nettverksanalyse i sin studie av handelspatrisiatet på [[Østlandet]] i tiden rundt 1814. En av styrkene | Også historikeren [[Bård Frydenlund]], også han ved [[Universitetet i Oslo]], bruker nettverksanalyse i sin studie av handelspatrisiatet på [[Østlandet]] i tiden rundt 1814. En av styrkene til trelasthandlerne var nettopp deres store internasjonale nettverk, som ikke bare bestod av bånd til ministre og embetsmenn i [[København]], de hadde også klienter, ansatte og venner i Norge og handelskontakter i Sverige og Storbritannia. Disse relasjonene skulle vise seg å være svært verdifulle i 1814. <ref>Frydenlund, Bård, ''Stor af Stand, Større af Velstand – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører'', Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2002.</ref> <ref>Frydenlund, Bård, ''Stormannen Peder Anker'', Oslo 2009.</ref> | ||
Nettopp for handelsmenn var nettverk viktig, noe både Bulls, Teiges og Frydenlunds forskning har vist. Det er fordi at nettverksbånd - familie, vennskap og annet, skapete tillit. Og tillit var svært viktig for kjøpmenn i en tid med dårlige kommunikasjoner og lite utviklet finansvesen. Man måtte stole på den man handlet med. Og det kunne man gjøre hvis man hadde et sosialt bånd til denne personen. Jo større handelstransaksjon og jo lengre avstand, jo viktigere var det å kunne kombinere handel med forpliktende nettverksbånd. | |||
Også i Norge har det ennå vært lite forskning om nettverk utenfor elitehistorie mellom 15- og 1800. Det er imidlertid i ferd med å endre seg. I to nyere doktoravhandlinger ved [[Universitetet i Oslo]] brukes nettverksanalyse som et av flere redskaper for å undersøke og ankueliggjøre hvordan norske politiske aktører på 18- og 1900-tallet brukte uformelle bånd, ofte transnasjonale og bygget på vennskap, yrkesfellesskap eller familie, i sitt virke. De hadde store sosiale nettverk som de brukte i mangeslungne virksomhet, med relasjoner som både gikk parallelt med, men også krysset og gikk steder der offisielle hierarkiske bånd ikke gikk. Den ene er [[Carl Emil Vogts]] avhandling om [[Fridtjof Nansen]]s humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930,<ref>Vogt, Carl Emil, ''Nestekjærlighet som realpolitikk: Fridtjof Nansens humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2010</ref> den andre [[Per Jostein Ringsby]]s undersøkelse av tre skandinaviske fredsforeninger i perioden 1882-1922.<ref>Ringsby, Per Jostein, ''40 års kamp for fred : tre fredsforeninger i Skandinavia 1882-1922'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2011.</ref> | Også i Norge har det ennå vært lite forskning om nettverk utenfor elitehistorie mellom 15- og 1800. Det er imidlertid i ferd med å endre seg. I to nyere doktoravhandlinger ved [[Universitetet i Oslo]] brukes nettverksanalyse som et av flere redskaper for å undersøke og ankueliggjøre hvordan norske politiske aktører på 18- og 1900-tallet brukte uformelle bånd, ofte transnasjonale og bygget på vennskap, yrkesfellesskap eller familie, i sitt virke. De hadde store sosiale nettverk som de brukte i mangeslungne virksomhet, med relasjoner som både gikk parallelt med, men også krysset og gikk steder der offisielle hierarkiske bånd ikke gikk. Den ene er [[Carl Emil Vogts]] avhandling om [[Fridtjof Nansen]]s humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930,<ref>Vogt, Carl Emil, ''Nestekjærlighet som realpolitikk: Fridtjof Nansens humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2010</ref> den andre [[Per Jostein Ringsby]]s undersøkelse av tre skandinaviske fredsforeninger i perioden 1882-1922.<ref>Ringsby, Per Jostein, ''40 års kamp for fred : tre fredsforeninger i Skandinavia 1882-1922'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2011.</ref> | ||
| Linje 77: | Linje 77: | ||
Rian har i en lang rekke studier påpekt de dansk-norske elitenettverkenes betydning i Norge i tidlig nytid. Han har også flere steder diskutert problematikken i forbindelse med studier av elitens ekteskapsmønster. Rian viser også at det i det dansk-norske adelsveldet før 1660 snarere var regelen enn unntaket at det i statsadministrasjonen var parallelle hierarkiske og personlige bånd. De adelige lensherrene i Norge ansatte jevnlig sine klienter som fogder og hadde store nett av klienter (ofte unge dansker) i sine områder. I sin bok om [[Bratsberg amt]] (Telemark) på 1600-tallet har han også vist hvordan ekteskap tjente som en elitedannende faktor. Han tar blant annet for seg hvordan innflyttede danske embetsmenn bygde seg en posisjon ved hjelp av målrettede ekteskapsallianser. En innflytter kunne få et «ferdig» nettverk gjennom konas familie. Han byttet sin økonomiske og kulturelle kapital mot den nye ektefellens sosiale kapital. Slektskap og forretningsforbindelser var to av de viktigste båndene som bandt eliten i de norske byene sammen til en gruppe.<ref>Rian, Øystein, «Giftemål og familie som elitedannende faktorer i 1600-tallets Bratsberg», ''Historisk tidsskrift'' 4/1990, s. 471-83</ref> <ref>Rian, Øystein, ''Embetsstanden i dansketida'', Oslo 2003, s. 17, 57-61, 108 og 124-25</ref> <ref>Rian, Øystein, ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt'', Oslo 1997.</ref> | Rian har i en lang rekke studier påpekt de dansk-norske elitenettverkenes betydning i Norge i tidlig nytid. Han har også flere steder diskutert problematikken i forbindelse med studier av elitens ekteskapsmønster. Rian viser også at det i det dansk-norske adelsveldet før 1660 snarere var regelen enn unntaket at det i statsadministrasjonen var parallelle hierarkiske og personlige bånd. De adelige lensherrene i Norge ansatte jevnlig sine klienter som fogder og hadde store nett av klienter (ofte unge dansker) i sine områder. I sin bok om [[Bratsberg amt]] (Telemark) på 1600-tallet har han også vist hvordan ekteskap tjente som en elitedannende faktor. Han tar blant annet for seg hvordan innflyttede danske embetsmenn bygde seg en posisjon ved hjelp av målrettede ekteskapsallianser. En innflytter kunne få et «ferdig» nettverk gjennom konas familie. Han byttet sin økonomiske og kulturelle kapital mot den nye ektefellens sosiale kapital. Slektskap og forretningsforbindelser var to av de viktigste båndene som bandt eliten i de norske byene sammen til en gruppe.<ref>Rian, Øystein, «Giftemål og familie som elitedannende faktorer i 1600-tallets Bratsberg», ''Historisk tidsskrift'' 4/1990, s. 471-83</ref> <ref>Rian, Øystein, ''Embetsstanden i dansketida'', Oslo 2003, s. 17, 57-61, 108 og 124-25</ref> <ref>Rian, Øystein, ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt'', Oslo 1997.</ref> | ||
Danske Lind står for en av rendyrket kvalitativ og geografisk metode inspirert av sosiologiens formelle nettverksanalyse.<ref>Lind, Gunner, «Great friends and small friends: Clientilism and the power elite», i Reinhard, Wolfgang (ed.), ''Power elites and state building'', Oxford 1996.</ref> Utenfor embetsstanden og kjøpmannsstanden er Tore Prysers sosialhistoriske hovedoppgave fra 1974 om Thranitterbevegelsen i Ullensaker trolig | Danske Lind står for en av rendyrket kvalitativ og geografisk metode inspirert av sosiologiens formelle nettverksanalyse.<ref>Lind, Gunner, «Great friends and small friends: Clientilism and the power elite», i Reinhard, Wolfgang (ed.), ''Power elites and state building'', Oxford 1996.</ref> Utenfor embetsstanden og kjøpmannsstanden er Tore Prysers sosialhistoriske hovedoppgave fra 1974 om Thranitterbevegelsen i Ullensaker trolig et sjeldent eksempel på et slikt perspektiv, om enn bare implisitt.<ref> Pryser, Tore, ''Thranittene i Ullensaker: en sosialhistorisk analyse'', Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, Oslo 1974.</ref> | ||
===Kritikk av nettverksanalyse=== | ===Kritikk av nettverksanalyse=== | ||
{{thumb|Brev Bjørnson Mjøen 12081897.jpg|Brev og dagbøker er gode kilder om en persons sosiale nettverk. Brev fra [[Bjørnstjerne Bjørnson]] til [[Alf Mjøen]] skrevet i 1897.}} | {{thumb|Brev Bjørnson Mjøen 12081897.jpg|Brev og dagbøker er gode kilder om en persons sosiale nettverk. Brev fra [[Bjørnstjerne Bjørnson]] til [[Alf Mjøen]] skrevet i 1897.}} | ||
Den tyske historikeren Heiko Droste, som har arbeidet med svenske diplomater på 16-1700-tallet har kritisert den kvalitative nettverksanalysen i historien. Droste mener at utøverne av denne typen analyse ofte mangler et bevisst forhold de implisitte antagelsene de har om hvordan nettverk fungerte. De nettverk som historikere finner ofte er konstruerte av dem selv i ettertid, uten at den historiske aktøren var bevist å ha vært del av det. Resultatet er at det som var løse bånd forsterkes til faste nettverk, noe som gir et bilde av det gamle samfunnet som mye mer stabilt og strukturert enn det egentlig var. Den orden og konsistens som skisseres av nettverkshistorikere mener Droste sjelden fantes.<ref> Droste, Heiko, «A diplomat’s network in 17th century Sweden», ''Bidrag til det 24. Nordiske historikermøde'', Aarhus 2001</ref> <ref>Lind, Gunner, «Introduktion til formel netværksanalyse», i Aronsson, Fagerlund, og Samuelsson 1999, s. 45-59.</ref> | Den tyske historikeren Heiko Droste, som har arbeidet med svenske diplomater på 16-1700-tallet har kritisert den kvalitative nettverksanalysen i historien. Droste mener at utøverne av denne typen analyse ofte mangler et bevisst forhold til de implisitte antagelsene de har om hvordan nettverk fungerte. De nettverk som historikere finner ofte er konstruerte av dem selv i ettertid, uten at den historiske aktøren var bevist å ha vært del av det. Resultatet er at det som var løse bånd forsterkes til faste nettverk, noe som gir et bilde av det gamle samfunnet som mye mer stabilt og strukturert enn det egentlig var. Den orden og konsistens som skisseres av nettverkshistorikere mener Droste sjelden fantes.<ref> Droste, Heiko, «A diplomat’s network in 17th century Sweden», ''Bidrag til det 24. Nordiske historikermøde'', Aarhus 2001</ref> <ref>Lind, Gunner, «Introduktion til formel netværksanalyse», i Aronsson, Fagerlund, og Samuelsson 1999, s. 45-59.</ref> | ||
Den «Powellske» nettverksanalysen i historiefaget er blitt kritisert med at Walter W. Powells modell i utgangspunktet er myntet på å beskrive organisering av firmaer og økonomisk bytte og at den har liten nytte utenfor studier av selskaper og næringsliv. Powell skriver også selv at hans tredelte modell ble utviklet for å behandler «economic exchange». Den danske historikeren [[Gunner Lind]] har også påpekt at en slik definisjon av nettverk utelater sosiale relasjoner som er mer tilfeldige og kortvarige, og at en historiker dermed går glipp av mye som kan være interessant å ta med i en historisk analyse eller beskrivelse.<ref> Lind, Gunner, «Bokmelding: Ola Teige, Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750», i ''Historisk tidsskrift'', b. 88, nr. 3, Oslo 2009, s. 493-496. | Den «Powellske» nettverksanalysen i historiefaget er blitt kritisert med at Walter W. Powells modell i utgangspunktet er myntet på å beskrive organisering av firmaer og økonomisk bytte og at den har liten nytte utenfor studier av selskaper og næringsliv. Powell skriver også selv at hans tredelte modell ble utviklet for å behandler «economic exchange». Den danske historikeren [[Gunner Lind]] har også påpekt at en slik definisjon av nettverk utelater sosiale relasjoner som er mer tilfeldige og kortvarige, og at en historiker dermed går glipp av mye som kan være interessant å ta med i en historisk analyse eller beskrivelse.<ref> Lind, Gunner, «Bokmelding: Ola Teige, Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750», i ''Historisk tidsskrift'', b. 88, nr. 3, Oslo 2009, s. 493-496. | ||
</ref> [[Bruker:olatei|Ola Teige]] forsvarer i sin avhandling fra 2008 likevel bruken av nettverksanalyse også når det gjelder å studere sosiale relasjoner. Han argumenterer for at når Bourdieus kapitalbgrep ble trukket inn, så innebærer det at man jo studerer en form for ikke-materiell kapitalutveksling, som med fordel kan studeres med Powells modell for økonomisk utveksling. Dessuten mener han at de mange arbeidene fra Sverige og Norge har vist at metoden er gjennomførbar og fruktbar også i [[sosialhistorie]]n.<ref>Teige 2008, s. 22.</ref> | </ref> [[Bruker:olatei|Ola Teige]] forsvarer i sin avhandling fra 2008 likevel bruken av nettverksanalyse også når det gjelder å studere sosiale relasjoner. Han argumenterer for at når Bourdieus kapitalbgrep ble trukket inn, så innebærer det at man jo studerer en form for ikke-materiell kapitalutveksling, som med fordel kan studeres med Powells modell for økonomisk utveksling. Dessuten mener han at de mange arbeidene fra Sverige og Norge har vist at metoden er gjennomførbar og fruktbar også i [[sosialhistorie]]n.<ref>Teige 2008, s. 22.</ref> | ||
En annen kritikk, eller snarere utfordring, som er rettet | En annen kritikk, eller snarere utfordring, som er rettet mot nettverksforskningen er dens sosiale slagside. Det vil si at det som oftest er eliten som undersøkes. Dette har flere årsaker, ikke minst det at det er lettere å finne kilder som omtaler uformelle sosiale relasjoner når det gjelder eliten enn for allmuen. De svenske historikerene Linda Oja og Karin Sennefelt peker på nettopp dette i en artikkel i ''(Svensk) Historisk tidsskrift'' hvor de etterlyser større bevissthet rundt perspektivvalg og det å gi også allmuen en plass i det historikere skriver om tidlig nytid. Ifølge disse to har nettverksforskningen bidratt med spennende og nyskapende resultater, den har blant annet:{{sitat|[..] blottlagt en tidigare ofta förbisedd dimension i människors tillvaro och bland annat givit oss nya sätt att förstå sociala relationer och förklara historisk förändring [...] Dessa studier väcker många frågor om hur sociala nätverk såg ut och fungerade bland lägre sociala skikt, och vilka likheter, skillnader och samband som kan ha funnits mellan nätverken i olika delar av samhället.<ref>Oja, Linda og Sennefelt, Karin, "En ny historia varifrån? Om perspektivvalet i forskning om tidigmodern tid", ''(Svensk) Historisk tidsskrift'', b. 126, nr. 4, 2006, s. 806.</ref>}} Men dette gjelder desverre nesten utelukkende for eliten og Oja og Senenfeldt ønsker derfor at dette perspektivet, i den grad det er mulig, også brukes på andre samfunnslag: "Temat är dock för viktigt och intressant för att inte utvecklas vidare". | ||
==Typer nettverksrelasjoner== | ==Typer nettverksrelasjoner== | ||
Hvilke ulike typer nettverksbånd kan man si at det er? Det må variere fra undersøkelse til undersøkelse. De amerikanske sosiologene John Padgett og Christopher Ansell opererer med fire hovedtyper nettverksrelasjoner i sin berømte artikkel fra 1973 om elitens nettverk i Firenze på 1400-tallet: ''Robust action and the rise of the Medici''. Det er 1) Ekteskapsrelasjoner (slektskap), 2) Økonomiske relasjoner (handelsbånd, handelspartnerskap, bankvirksomhet og deleierskap av eiendom), 3) Politiske relasjoner (patron-klient-bånd og personlige lån) og 4. Personlige bånd (vennskap og kausjonsbånd).<ref>Padgett, John F. og Ansell, Christopher, K., «Robust Action and the Rise of the Medici», ''American Journal of Sociology'', vol. 98 nr. 6, Chicago 1973, s. 1265-1266.</ref> I sin undersøkelse fra samme periode, men om et annet type samfunn ([[lavadel]]en i Västergötland i senmiddelalderen), bruker den svenske historikeren Tomas Småberg tre lignende kategorier: Ekteskap, patron-klient-relasjoner og vennskap.<ref>Småberg, Tomas, ''Lokal makt och lokala nätverk. En undersökning kring det medeltida frälsets nätverk i Västergötland ca 1390-1520'', i Hreinsson og Nilson 2003, s. 85.</ref> | Hvilke ulike typer nettverksbånd kan man si at det er? Det må variere fra undersøkelse til undersøkelse. De amerikanske sosiologene John Padgett og Christopher Ansell opererer med fire hovedtyper nettverksrelasjoner i sin berømte artikkel fra 1973 om elitens nettverk i [[Firenze]] på 1400-tallet: ''Robust action and the rise of the Medici''. Det er 1) Ekteskapsrelasjoner (slektskap), 2) Økonomiske relasjoner (handelsbånd, handelspartnerskap, bankvirksomhet og deleierskap av eiendom), 3) Politiske relasjoner (patron-klient-bånd og personlige lån) og 4. Personlige bånd (vennskap og kausjonsbånd).<ref>Padgett, John F. og Ansell, Christopher, K., «Robust Action and the Rise of the Medici», ''American Journal of Sociology'', vol. 98 nr. 6, Chicago 1973, s. 1265-1266.</ref> I sin undersøkelse fra samme periode, men om et annet type samfunn ([[lavadel]]en i Västergötland i senmiddelalderen), bruker den svenske historikeren Tomas Småberg tre lignende kategorier: Ekteskap, patron-klient-relasjoner og vennskap.<ref>Småberg, Tomas, ''Lokal makt och lokala nätverk. En undersökning kring det medeltida frälsets nätverk i Västergötland ca 1390-1520'', i Hreinsson og Nilson 2003, s. 85.</ref> | ||
I sin doktoravhandling fra 2008, som tar for seg eliten i Norge på 16-1700-tallet, setter [[Bruker:olatei|Ola Teige]] opp fire typer idealtypiske nettverksbånd: 1. slektskap (familie og svogerskap), 2. Vennskap (vennskap, kausjonsbånd), 3. Økonomiske relasjoner (faste handelsbånd, partnerskap, deleierskap) og 4. Patron-klient-bånd. | I sin doktoravhandling fra 2008, som tar for seg eliten i Norge på 16-1700-tallet, setter [[Bruker:olatei|Ola Teige]] opp fire typer idealtypiske nettverksbånd: 1. slektskap (familie og svogerskap), 2. Vennskap (vennskap, kausjonsbånd), 3. Økonomiske relasjoner (faste handelsbånd, partnerskap, deleierskap) og 4. Patron-klient-bånd. | ||
En patron-klient-relasjon er | En patron-klient-relasjon er en uformell og uskrevet pakt mellom to enkeltpersoner av ulik status, som legger vekt på et ulikt, men gjensidig, bytte av tjenester og ressurser mellom dem. Patronens makt og ressurser byttes mot klientens tjeneste og lojalitet. Der er et varig forhold, med mer enn en enkel isolert utveksling. Lojalitet binder partene sammen, men graden av lojalitet, forpliktelse og stabilitet varier med forholdet. Forståelsen mellom partene er individuell og uskrevet (altså uformell), skjønt den ofte kunne være ritualisert. En patron kunne ha flere klienter, men det er også en klient kunne ha flere patroner, bytte patroner flere ganger i løpet av sin karriere.<ref name="Kettering">Kettering, Sharon, Patrons, ''Brokers and Clients in Seventeenth Century France'', New York 1986, s. 3-39 og 232-238.</ref> | ||
Vennskap skilles fra patron-klient-forhold ved å være en uformell og sosialt noenlunde likeverdig relasjon. Grovt sett kan man si at det finnes to typer vennskap: Emosjonelle og instrumentelle. Instrumentelle vennskap er forbindelser hvor personer på samme sosiale nivå har inngått en allianse for å hjelpe hverandre. Det er en viktig forskjell i forhold til den vanlige definisjonen av vennskap i dagens samfunn, som er et emosjonelt vennskap. Teige argumenter for at det er vanskelig og egentlig ikke ønskelig å skille mellom disse to ytterpunktene da det er umulig for en observatør på utsiden å si hvor mye ekte følelser det er i et vennskap, hva som er kynisme eller hvor det ene ender og det andre begynner.<ref>Teige 2008, s. 23-28.</ref> | Vennskap skilles fra patron-klient-forhold ved å være en uformell og sosialt noenlunde likeverdig relasjon. Grovt sett kan man si at det finnes to typer vennskap: Emosjonelle og instrumentelle. Instrumentelle vennskap er forbindelser hvor personer på samme sosiale nivå har inngått en allianse for å hjelpe hverandre. Det er en viktig forskjell i forhold til den vanlige definisjonen av vennskap i dagens samfunn, som er et emosjonelt vennskap. Teige argumenter for at det er vanskelig og egentlig ikke ønskelig å skille mellom disse to ytterpunktene da det er umulig for en observatør på utsiden å si hvor mye ekte følelser det er i et vennskap, hva som er kynisme eller hvor det ene ender og det andre begynner.<ref>Teige 2008, s. 23-28.</ref> | ||
| Linje 103: | Linje 103: | ||
===Styrke=== | ===Styrke=== | ||
{{ | {{Thumb|Leirdal Skattum 1920.jpg|Det viktigste og sterkeste nettverksbåndet er selvsagt familiebånd. Peder, Torborg og Edvard Leirdal fra [[Skattum (Østre Toten)|Skattum på Østre Toten]], bilde tatt ca. 1920 (ukjent fotograf).}} | ||
Den amerikanske sosiologen Mark S. Granovetter lanserte i en artikkel i 1973, «The strength of weak ties», begrepsparet ''sterke/svake bånd''. Han hevdet der at forskere som foretok en nettverksanalyse burde dele aktørers bånd i sterke og svake bånd. «Styrke» i slike bånd er en kombinasjon avmengden tid og graden av intimitet, følelsemessig intensitet og gjensidig utveksling av tjenester mellom aktører. Disse faktorene er selvfølgelig innbyrdes avhengige av hverandre. | Den amerikanske sosiologen Mark S. Granovetter lanserte i en artikkel i 1973, «The strength of weak ties», begrepsparet ''sterke/svake bånd''. Han hevdet der at forskere som foretok en nettverksanalyse burde dele aktørers bånd i sterke og svake bånd. «Styrke» i slike bånd er en kombinasjon avmengden tid og graden av intimitet, følelsemessig intensitet og gjensidig utveksling av tjenester mellom aktører. Disse faktorene er selvfølgelig innbyrdes avhengige av hverandre. | ||
| Linje 126: | Linje 126: | ||
I europeiske stater i tidlig nytid kunne meglere spille viktige roller i å knytte regionale maktstrukturer til konge og sentraladministrasjon. De mobiliserte støtte for kongen og hans ministere hos den lokale eliten ved å kanalisere kongens gunst og patronasje til venner og klientell i periferien, i bytte mot støtte eller informasjon. Dermed ble kongemakten den største patronen, ikke lokale stormenn. Motsatt vei, fra periferien mot sentrum, ga meglere tilgang til kretsen rundt kongen som hadde stor innflytelse på embetsansettelser og andre viktige saker. For embetssøkere og medlemmer av en lokal elite uten egne bekjentskaper nær kongen og maktens sete, var det nyttig å kjenne en med tilgang til stormenn eller kongen som kunne legge inn et ”godt ord et godt sted”. | I europeiske stater i tidlig nytid kunne meglere spille viktige roller i å knytte regionale maktstrukturer til konge og sentraladministrasjon. De mobiliserte støtte for kongen og hans ministere hos den lokale eliten ved å kanalisere kongens gunst og patronasje til venner og klientell i periferien, i bytte mot støtte eller informasjon. Dermed ble kongemakten den største patronen, ikke lokale stormenn. Motsatt vei, fra periferien mot sentrum, ga meglere tilgang til kretsen rundt kongen som hadde stor innflytelse på embetsansettelser og andre viktige saker. For embetssøkere og medlemmer av en lokal elite uten egne bekjentskaper nær kongen og maktens sete, var det nyttig å kjenne en med tilgang til stormenn eller kongen som kunne legge inn et ”godt ord et godt sted”. | ||
I norsk sammenheng viser [[Knut Sprauten]]s artikkel om den rike og og mektige kjøpmannen [[Hans Hornemann]] i [[Trondheim]] på 1750-tallet et godt eksempel på hvordan en megler kunne fungere under eneveldet. Sprauten tar for seg Hornemann og det han kaller kjøpmannens «forbindelser» eller «kontakter» i det sentrale embetsverket i København. Han hadde med sine gode kontakter betydelig innflytelse der, og satt med den nødvendige ekspertise omkring prosedyrer og fremgangsmåter. Han kunne derfor skaffe seg selv og de av sine venner og familie han formidlet for gunstige vedtak. Sprauten konkluderer med at de trønderske storborgernes sterke stilling gjorde dem til viktige alliansepartnere for den dansk-norske staten, som dermed slapp å bygge ut et sterkere regionalt styringsapparat<ref name="Kettering"/> <ref name="Sprauten"/> <ref>Wolf, Eric R., «Kinship, friendship, and patron-client relations in complex societies», i Schmidt, Steffen W. (ed.), ''Friends, followers and factions: a reader in political Clientilism'', Berkeley 1977.</ref> | I norsk sammenheng viser [[Knut Sprauten]]s artikkel om den rike og og mektige kjøpmannen [[Hans Hornemann]] i [[Trondheim]] på 1750-tallet et godt eksempel på hvordan en megler kunne fungere under eneveldet. Sprauten tar for seg Hornemann og det han kaller kjøpmannens «forbindelser» eller «kontakter» i det sentrale embetsverket i København. Han hadde med sine gode kontakter betydelig innflytelse der, og satt med den nødvendige ekspertise omkring prosedyrer og fremgangsmåter. Han kunne derfor skaffe seg selv og de av sine venner og familie han formidlet for gunstige vedtak. Sprauten konkluderer med at de trønderske storborgernes sterke stilling gjorde dem til viktige alliansepartnere for den dansk-norske staten, som dermed slapp å bygge ut et sterkere regionalt styringsapparat.<ref name="Kettering"/> <ref name="Sprauten"/> <ref>Wolf, Eric R., «Kinship, friendship, and patron-client relations in complex societies», i Schmidt, Steffen W. (ed.), ''Friends, followers and factions: a reader in political Clientilism'', Berkeley 1977.</ref> | ||
==Les mer== | ==Les mer== | ||
{{thumb | {{thumb|GA.jpg|[[Giord Andersen (1651–1720)|Gjord Andersen]]s selvsikre signatur.|[[Riksarkivet]]}} | ||
For de som ønsker å lære mer om nettverk og nettverksanalyse er artikkelsamlingen ''Nätverk som social resurs'' fra 2003 en god introduksjon til emnet. I tillegg til et teoretisk og metodisk introduksjonskapittel har den flere gode smakebiter på nettverksanalyse i praksis, som dessuten er hentet fra ulike perioder og sammenhenger.<ref>Hreinsson og Nilson 2003.</ref> En annen god sammenfatning finnes i artikkelsamlingen ''Sociala nätverk och fält'' fra 2002. Begge disse bøkene er redigert av svenske historikere i tradisjonen inspirert av Walter W. Powell.<ref>Gunneriusson 2002.</ref> | For de som ønsker å lære mer om nettverk og nettverksanalyse er artikkelsamlingen ''Nätverk som social resurs'' fra 2003 en god introduksjon til emnet. I tillegg til et teoretisk og metodisk introduksjonskapittel har den flere gode smakebiter på nettverksanalyse i praksis, som dessuten er hentet fra ulike perioder og sammenhenger.<ref>Hreinsson og Nilson 2003.</ref> En annen god sammenfatning finnes i artikkelsamlingen ''Sociala nätverk och fält'' fra 2002. Begge disse bøkene er redigert av svenske historikere i tradisjonen inspirert av Walter W. Powell.<ref>Gunneriusson 2002.</ref> | ||
| Linje 151: | Linje 151: | ||
* Müller, Leos, ''The merchant houses of Stockholm, c. 1640-1800: a comparative study of early-modern entrepreneurial behavior'', Uppsala 1998. | * Müller, Leos, ''The merchant houses of Stockholm, c. 1640-1800: a comparative study of early-modern entrepreneurial behavior'', Uppsala 1998. | ||
* Rian, Øystein, ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt''. Oslo 1997. | * Rian, Øystein, ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt''. Oslo 1997. | ||
* Teige, Ola, ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'', doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, Oslo 2008 | * Teige, Ola, ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'', doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, Oslo 2008. | ||
* Teige, Ola, «Nettverk: en introduksjon til historisk nettverksanalyse», i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', b. 43 (2013), s. 139-157. | |||
* Weidling, Tor, «Ætt og klient. Slektskapets betydning for karriere i tidlig nytid», i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', b. 38 (2002), s. 81-98. | * Weidling, Tor, «Ætt og klient. Slektskapets betydning for karriere i tidlig nytid», i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', b. 38 (2002), s. 81-98. | ||
* Wetherell, Charles, «Historical Social Network Analysis», i ''International Review of Social History'', vol. 43 (Cambridge 1998), (Supplement 6, New Methods for Social History). | * Wetherell, Charles, «Historical Social Network Analysis», i ''International Review of Social History'', vol. 43 (Cambridge 1998), (Supplement 6, New Methods for Social History). | ||
| Linje 157: | Linje 158: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references /> | |||
[[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]] | ||
{{F2}} | {{F2}}{{bm}} | ||