Skribenter
278
redigeringer
m
→Kritikk av nettverksanalyse: korrektur.
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Kritikk av nettverksanalyse: korrektur.) |
||
| Linje 81: | Linje 81: | ||
===Kritikk av nettverksanalyse=== | ===Kritikk av nettverksanalyse=== | ||
{{thumb|Brev Bjørnson Mjøen 12081897.jpg|Brev og dagbøker er gode kilder om en persons sosiale nettverk. Brev fra [[Bjørnstjerne Bjørnson]] til [[Alf Mjøen]] skrevet i 1897.}} | {{thumb|Brev Bjørnson Mjøen 12081897.jpg|Brev og dagbøker er gode kilder om en persons sosiale nettverk. Brev fra [[Bjørnstjerne Bjørnson]] til [[Alf Mjøen]] skrevet i 1897.}} | ||
Den tyske historikeren Heiko Droste, som har arbeidet med svenske diplomater på 16-1700-tallet har kritisert den kvalitative nettverksanalysen i historien. Droste mener at utøverne av denne typen analyse ofte mangler et bevisst forhold de implisitte antagelsene de har om hvordan nettverk fungerte. De nettverk som historikere finner ofte er konstruerte av dem selv i ettertid, uten at den historiske aktøren var bevist å ha vært del av det. Resultatet er at det som var løse bånd forsterkes til faste nettverk, noe som gir et bilde av det gamle samfunnet som mye mer stabilt og strukturert enn det egentlig var. Den orden og konsistens som skisseres av nettverkshistorikere mener Droste sjelden fantes.<ref> Droste, Heiko, «A diplomat’s network in 17th century Sweden», ''Bidrag til det 24. Nordiske historikermøde'', Aarhus 2001</ref> <ref>Lind, Gunner, «Introduktion til formel netværksanalyse», i Aronsson, Fagerlund, og Samuelsson 1999, s. 45-59.</ref> | Den tyske historikeren Heiko Droste, som har arbeidet med svenske diplomater på 16-1700-tallet har kritisert den kvalitative nettverksanalysen i historien. Droste mener at utøverne av denne typen analyse ofte mangler et bevisst forhold til de implisitte antagelsene de har om hvordan nettverk fungerte. De nettverk som historikere finner ofte er konstruerte av dem selv i ettertid, uten at den historiske aktøren var bevist å ha vært del av det. Resultatet er at det som var løse bånd forsterkes til faste nettverk, noe som gir et bilde av det gamle samfunnet som mye mer stabilt og strukturert enn det egentlig var. Den orden og konsistens som skisseres av nettverkshistorikere mener Droste sjelden fantes.<ref> Droste, Heiko, «A diplomat’s network in 17th century Sweden», ''Bidrag til det 24. Nordiske historikermøde'', Aarhus 2001</ref> <ref>Lind, Gunner, «Introduktion til formel netværksanalyse», i Aronsson, Fagerlund, og Samuelsson 1999, s. 45-59.</ref> | ||
Den «Powellske» nettverksanalysen i historiefaget er blitt kritisert med at Walter W. Powells modell i utgangspunktet er myntet på å beskrive organisering av firmaer og økonomisk bytte og at den har liten nytte utenfor studier av selskaper og næringsliv. Powell skriver også selv at hans tredelte modell ble utviklet for å behandler «economic exchange». Den danske historikeren [[Gunner Lind]] har også påpekt at en slik definisjon av nettverk utelater sosiale relasjoner som er mer tilfeldige og kortvarige, og at en historiker dermed går glipp av mye som kan være interessant å ta med i en historisk analyse eller beskrivelse.<ref> Lind, Gunner, «Bokmelding: Ola Teige, Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750», i ''Historisk tidsskrift'', b. 88, nr. 3, Oslo 2009, s. 493-496. | Den «Powellske» nettverksanalysen i historiefaget er blitt kritisert med at Walter W. Powells modell i utgangspunktet er myntet på å beskrive organisering av firmaer og økonomisk bytte og at den har liten nytte utenfor studier av selskaper og næringsliv. Powell skriver også selv at hans tredelte modell ble utviklet for å behandler «economic exchange». Den danske historikeren [[Gunner Lind]] har også påpekt at en slik definisjon av nettverk utelater sosiale relasjoner som er mer tilfeldige og kortvarige, og at en historiker dermed går glipp av mye som kan være interessant å ta med i en historisk analyse eller beskrivelse.<ref> Lind, Gunner, «Bokmelding: Ola Teige, Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750», i ''Historisk tidsskrift'', b. 88, nr. 3, Oslo 2009, s. 493-496. | ||