Nicolai Beer

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 7. feb. 2013 kl. 23:40 av Stigrp (samtale | bidrag) (Ny om arkitekt Nicolai Beer. Bør utvides med flere eksempler på hans arbeider..)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre

Nicolai Sivert Beer (født i Kristiania 14. mai 1885, død i Oslo 6. februar 1950), var arkitekt. Han var sønn av brukseier Nicolai Sivert Beer (1848-1927) og Louise Hjort (1851-1942), og ble gift i 1916 med Magdalene Elisabeth Gran (1894-1986). Nicolai Beer tilhørte gruppen av yngre arkitekter som ledet an i stilskiftet fra nyklassisisme til funksjonalisme i 1920-årene.

Liv og virke

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Faksimile Aftenposten 1913 annonse Beer.JPG I folketellingen for 1900 er Nicolai Beer, foreldrene og åtte søsken registrert på adressen Uranienborg Terrasse 18 i Kristiania. Faren drev innen steinindustri og steineksport.

Beer tok examen artium i 1903, og gikk på Kunst- og Håndverksskolen i Kristiania 1904-05. Han studerte i Paris 1905-06 (École des Beaux Arts), og Kunstakademiet i København 1906-10.

Beer hadde så kontorpraksis i England og Tyskland fram til 1913. Deretter startet han sin egen arkitektpraksis i Kristiania, først i Akersgata 28, fra 1915 i Øvre Slottsgate 14.

I 1927 er Beer registeret i adresseboken for Oslo med kontor i Karl Johans gate 16 og i 1933 i Tollbugata 28. I 1949, året før han døde, er han oppført med den samme kontoradressen.

Beer tegnet en rekke industribygg, kontorbygg og skoler, og er særlig kjent for Blindern Studenterhjem (1923–25), boliggruppen i Professor Dahls gate 24 (1928), og bebyggelsen Heia, Drammensveien 110 og 112 (1932), alle i Oslo. Hans gjennombrudd kom med Majorstuveien 25 D (1917-18).

Privat bodde Beer fra 1921 i Industrigata 21 i en teglvilla i nyklassisistisk stil, tegnet av ham selv.

Nicolai Beer hadde en rekke tillitsverv i arkitektenes organisasjoner.

Ettermæle

Nicolai Beer er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser