Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
(Skrivemåten av familienamnet) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Schejtli, N (1753-1824).jpg|N. Schejtli. Miniatyr. Ukjent opphavsperson.|}}'''[[Nicolai Schejtli]]''' (fødd i [[Kristiania]] 24. juni 1753, død i [[Drammen]] 4. april 1824) var bergverksfunksjonær, [[eidsvollsmann]] og stortingsmann. På stortinget 1818 var han ein del av opposisjonen leia av [[Peter Flor]]. Både Schejtli og Flor tilhøyrde eit radikalt, sterkt unionsskeptisk politisk miljø i Drammen.</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|Schejtli, N (1753-1824).jpg|N. Schejtli. Miniatyr. Ukjent opphavsperson.|}}'''[[Nicolai Schejtli]]''' (fødd i [[Kristiania]] 24. juni 1753, død i [[Drammen]] 4. april 1824) var bergverksfunksjonær, [[eidsvollsmann]] og stortingsmann. På stortinget 1818 var han ein del av opposisjonen leia av [[Peter Flor]]. Både Schejtli og Flor tilhøyrde eit radikalt, sterkt unionsskeptisk politisk miljø i Drammen.</onlyinclude> | ||
Skrivemåten av familenamnet varierer noko i kjeldene. Norsk biografisk leksikon (Koht) og Lindstøls stortingsbiografiar brukar Schejtli, andre stader som på gravsteinen (reist 1900), er det skrive Scheitlie. Gjennomgådde kjelder viser ikkje korleis familien skreiv namnet i hans levetid. | Skrivemåten av familenamnet varierer noko i kjeldene. Norsk biografisk leksikon (Koht) og Lindstøls stortingsbiografiar brukar Schejtli, andre stader, som på gravsteinen (reist 1900), er det skrive Scheitlie. Gjennomgådde kjelder viser ikkje korleis familien skreiv namnet i hans levetid. | ||
Schejtli var son av [[Leksikon:prokurator|overrettsprokurator]], seinare [[sorenskrivar]] på [[Øvre Romerike sorenskriveri|Øvre Romerike]] Leonhard Schejtli og Maren Wad. Nicolai Schejtli gifta seg i Drammen 12. april 1790 med Anna Catharina Gram (døypt i Kristiania 28. desmber 1773, død på [[Fossum (Gjerpen)|Fossum]] i [[Gjerpen]] 15. januar 1844. Ho var dotter til [[Leksikon:justisråd|justisråd]] [[Bartholomæus Gram]] i Drammen og Maren Grøn Lund. | Schejtli var son av [[Leksikon:prokurator|overrettsprokurator]], seinare [[sorenskrivar]] på [[Øvre Romerike sorenskriveri|Øvre Romerike]] Leonhard Schejtli og Maren Wad. Nicolai Schejtli gifta seg i Drammen 12. april 1790 med Anna Catharina Gram (døypt i Kristiania 28. desmber 1773, død på [[Fossum (Gjerpen)|Fossum]] i [[Gjerpen]] 15. januar 1844. Ho var dotter til [[Leksikon:justisråd|justisråd]] [[Bartholomæus Gram]] i Drammen og Maren Grøn Lund. | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Yrkeskarrieren starta som fullmektig hjå [[berghauptmann]] Hjort på [[Kongsberg]]. Frå 1780 var Schejtli kongeleg magasinforvaltar ved bergverkets opplagsmagasin i Drammen, der han altså vart buande resten av livet. Frå 1802 var han kommisjonær for Kongsberg verk og for [[Blåfargeverket på Modum]].<onlyinclude> | Yrkeskarrieren starta som fullmektig hjå [[berghauptmann]] Hjort på [[Kongsberg]]. Frå 1780 var Schejtli kongeleg magasinforvaltar ved bergverkets opplagsmagasin i Drammen, der han altså vart buande resten av livet. Frå 1802 var han kommisjonær for Kongsberg verk og for [[Blåfargeverket på Modum]].<onlyinclude> | ||
Nicolai Schejtli er gravlagd på [[Strømsø kirkegård]] i Drammen | Nicolai Schejtli er gravlagd på [[Strømsø kirkegård]] i Drammen. | ||
På Eidsvoll var det ikkje tvil om at Schejtli tilhøyrde [[Sjølvstendepartiet]], og han vart jamvel omtala som «enrageret Antisvensk».<ref>Koht, H. 1954.</ref> På stortinget i 1818 var han også ein sterk motstandar av unionen, eller iallfall av tendensane til [[amalgamasjon]]. Han støtta seg i dette til sin ven frå Drammen, oberst [[Nicolai Tidemand]], som var motstandar av amalgamasjon, om ikkje av unionen som såvoren. Dette gjer Tidemand ganske utførleg greie for i sine etterlatte og seinare utgjevne notatar.</onlyinclude><ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/ad4aea1d0b24f9efc0f6a3600d7423c7.nbdigital;jsessionid=A8E3B678D81178C83C15195830AF99C4.nbdigital2?lang=en#227 Tidemand, N. 1881, digital utgave, side 224-227]</ref> | På Eidsvoll var det ikkje tvil om at Schejtli tilhøyrde [[Sjølvstendepartiet]], og han vart jamvel omtala som «enrageret Antisvensk».<ref>Koht, H. 1954.</ref> På stortinget i 1818 var han også ein sterk motstandar av unionen, eller iallfall av tendensane til [[amalgamasjon]]. Han støtta seg i dette til sin ven frå Drammen, oberst [[Nicolai Tidemand]], som var motstandar av amalgamasjon, om ikkje av unionen som såvoren. Dette gjer Tidemand ganske utførleg greie for i sine etterlatte og seinare utgjevne notatar.</onlyinclude><ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/ad4aea1d0b24f9efc0f6a3600d7423c7.nbdigital;jsessionid=A8E3B678D81178C83C15195830AF99C4.nbdigital2?lang=en#227 Tidemand, N. 1881, digital utgave, side 224-227]</ref> |