Skribenter
1 271
redigeringer
m
litt blabla
m (litt dill) |
m (litt blabla) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Nicolay Peter Drejer]]''' "Drejer på stubben" (døpt 21. mars 1773 – død 29. april 1808) er en norsk [[Leksikon:Offiserer og militær struktur|offiser]] som ble et nasjonalt symbol etter sin innsats under krigen mot Sverige i [[1808]] og hadde stor betydning for den nasjonale reisningen i andre halvdel av 1800-tallet. Nicolay var kaptein og kompanisjef i grenaderbataljonen til 2. Trondhjemske Infaneriregiment, hvor han utmerket seg i [[slaget ved Trangen]] i [[Åsnes]].</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Nicolay Peter Drejer]]''' "Drejer på stubben" (døpt 21. mars 1773 – død 29. april 1808) er en norsk [[Leksikon:Offiserer og militær struktur|offiser]] som ble et nasjonalt symbol etter sin innsats under krigen mot Sverige i [[1808]] og hadde stor betydning for den nasjonale reisningen i andre halvdel av 1800-tallet. Nicolay var kaptein og kompanisjef i grenaderbataljonen til 2. Trondhjemske Infaneriregiment, hvor han utmerket seg i [[slaget ved Trangen]] i [[Åsnes]].</onlyinclude> | ||
Navnets skrivemåte følger [[Norsk biografisk leksikon|Norsk biografisk leksikon (NBL)]], men selv skrev han seg 'Dreyer'. Nicolay Peter Drejer ble født i [[Survika]] i [[Fosnes kommune|Fosnes]] i [[Namdalen]] som sønn av Lars Drejer (ca. 1718 – 1795) og Helene Heltberg (d. 1824). Faren var handelsborger i Trondheim og lå som såkalt utliggerborger på handelsstedet Survika. Nicolay satset tidlig på en militær karriere. Allerede ved konfirmasjonen i 1788 tituleres han som sersjant, og samme år ble han utnevnt til fenrik ved det [[2. Trondhjemske Infanteriregiment]]. Nicolay ble sekondløytnant i 1792 og premierløytnant i 1794. Senest fra 1801 er han tilknyttet det Gagnatske kompani og 1. juli samme år giftet han seg med Henricha Lysholm Willer, født i Beitstad, døpt 23. september 1778 og død 25. juni 1830. Hun var datter av sogneprest Jens Ochenius Willer (1733 – 92) og Bolette Tønder (død 1785). Henrichas onkel var visstnok avdøde kaptein Henrich Hornemann Tønder (1729 – 99). Paret bosatte seg på gården Flovik i tidligere [[Veøy gamle kirke|Veøy sogn]] i [[Molde kommune]] (altså ikke i [[Sunndalen (Nordmøre)|Sunndalen]] slik det heter i NBL). Nicolay hadde tilskjøtet seg gården i 1797, men bodde først en tid på [[Eidsøra]]. I Veøy fikk de barna Lorents f. 31. mai 1801 og Ane Cathrine f. 1. desember 1803. Fire tjenestekarer og to husmannsfamilier stod for gårdsarbeidet. | Navnets skrivemåte følger [[Norsk biografisk leksikon|Norsk biografisk leksikon (NBL)]], men selv skrev han seg 'Dreyer'. Nicolay Peter Drejer ble født i [[Survika]] i [[Fosnes kommune|Fosnes]] i [[Namdalen]] som sønn av Lars Drejer (ca. 1718 – 1795) og Helene Heltberg (d. 1824). Faren var handelsborger i Trondheim og lå som såkalt utliggerborger på handelsstedet Survika. Nicolay satset tidlig på en militær karriere. Allerede ved konfirmasjonen i 1788 tituleres han som sersjant, og samme år ble han utnevnt til fenrik ved det [[2. Trondhjemske Infanteriregiment]]. Nicolay ble sekondløytnant i 1792 og premierløytnant i 1794. Senest fra 1801 er han tilknyttet det Gagnatske kompani og 1. juli samme år giftet han seg med Henricha Lysholm Willer, født i Beitstad, døpt 23. september 1778 og død 25. juni 1830. Hun var datter av kappelan, senere sogneprest i Beitstad. Jens Ochenius Willer (1733 – 92) og Bolette Tønder (død 1785). Henrichas onkel var visstnok avdøde kaptein Henrich Hornemann Tønder (1729 – 99). Paret bosatte seg på gården Flovik i tidligere [[Veøy gamle kirke|Veøy sogn]] i [[Molde kommune]] (altså ikke i [[Sunndalen (Nordmøre)|Sunndalen]] slik det heter i NBL). Nicolay hadde tilskjøtet seg gården i 1797, men bodde først en tid på [[Eidsøra]]. I Veøy fikk de barna Lorents f. 31. mai 1801 og Ane Cathrine f. 1. desember 1803. Fire tjenestekarer og to husmannsfamilier stod for gårdsarbeidet. | ||
Terje Bratberg finner i NBL grunn til å fremheve hvor fort Drejer steg i gradene, et tegn på at han var en dyktig offiser. Da får vi se på det som litt koloritt at [[Olai Ovenstad|Ovenstad]] kunne referere en karakteristikk av ham som "en liden Handels Mands Søn fra Landet, yderst Raae og uviidende, endnu uden activite eller Fliid i Tienesten." I 1807 het det til og med at hærens øverstkommanderende, prins [[Karl av Hessen]] var misfornøyd med "den av ham utviste skjøtesløshet og efterlatenhet i alt tjenesten vedkommende." Nicolay var blitt kaptein i 1804, og ved [[Krigen mot Sverige 1808–1809|krigsutbruddet]] i 1808 overtok han i følge Bratberg som kompanisjef over det Gagnatske kompani etter [[Elias Nægler]] (i følge Ovenstad overtok han Hevne kompani). | Terje Bratberg finner i NBL grunn til å fremheve hvor fort Drejer steg i gradene, et tegn på at han var en dyktig offiser. Da får vi se på det som litt koloritt at [[Olai Ovenstad|Ovenstad]] kunne referere en karakteristikk av ham som "en liden Handels Mands Søn fra Landet, yderst Raae og uviidende, endnu uden activite eller Fliid i Tienesten." I 1807 het det til og med at hærens øverstkommanderende, prins [[Karl av Hessen]] var misfornøyd med "den av ham utviste skjøtesløshet og efterlatenhet i alt tjenesten vedkommende." Nicolay var blitt kaptein i 1804, og ved [[Krigen mot Sverige 1808–1809|krigsutbruddet]] i 1808 overtok han i følge Bratberg som kompanisjef over det Gagnatske kompani etter [[Elias Nægler]] (i følge Ovenstad overtok han Hevne kompani). | ||