Nidaros Avholdslag: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
m (→‎DNT-kooperasjon i Trondheim: Presisering m/lenke)
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Fane Nidaros Avholdslag (front).jpg|Lagets fane|Svein Tømmerdal}}
<onlyinclude>{{thumb|Fane Nidaros Avholdslag (front).jpg|Lagets fane|Svein Tømmerdal}}
''[[Nidaros Avholdslag]]'' ble stiftet under navnet [[Nidaros Totalafholdsforening]] den 24. februar [[1894]]. Det var «en del medlemmer av [[Trondheim og Leira Avholdslag|Trondhjems Totalafholdsforening]]» som var kommet sammen for å vurdere hvorvidt det ville være i avholdssakens interesse å starte en ny totalavholdsforening i [[Trondheim]]. Da var dette den andre grupperingen som brøt med den gamle Trondheimsforeningen, idet [[Trøndernes Totalafholdsforening]] også var blitt stiftet av en utbrytergruppe – den 18. januar [[1885]]. Drøftelsene omkring sakens kjerne ble ikke langvarig, og en lovkomite bestående av fire mann ble valgt for å utarbeide lovforslag for den nystiftede foreningen, som økte raskt i medlemsoppslutning og styrket dermed initiativtagerne i tanken på at også avholdsarbeidet må gå i takt med tiden. Akkurat det argumentet kan ha vært en medvirkende årsak til at navnet snart ble endret til '''Nidaros Avholdslag'''.
'''[[Nidaros Avholdslag]]''' ble stiftet under navnet [[Nidaros Totalafholdsforening]] den 24. februar [[1894]]. Det var «en del medlemmer av [[Trondheim og Leira Avholdslag|Trondhjems Totalafholdsforening]]» som var kommet sammen for å vurdere hvorvidt det ville være i avholdssakens interesse å starte en ny totalavholdsforening i [[Trondheim]]. Da var dette den andre grupperingen som brøt med den gamle Trondheimsforeningen, idet [[Trøndernes Totalafholdsforening]] også var blitt stiftet av en utbrytergruppe – den 18. januar [[1885]]. Drøftelsene omkring sakens kjerne ble ikke langvarig, og en lovkomite bestående av fire mann ble valgt for å utarbeide lovforslag for den nystiftede foreningen, som økte raskt i medlemsoppslutning og styrket dermed initiativtagerne i tanken på at også avholdsarbeidet må gå i takt med tiden. Akkurat det argumentet kan ha vært en medvirkende årsak til at navnet snart ble endret til ''Nidaros Avholdslag''.</onlyinclude>
{{thumb|Halvorsen, Anders - Pastor.jpg|Pastor Anders Halvorsen, lagets medlem nr. 1. og første formann.|Ukjent}}
{{thumb|Halvorsen, Anders - Pastor.jpg|Pastor [[Anders Halvorsen (1847-1901)|Anders Halvorsen]], lagets medlem nr. 1. og første formann.|Ukjent. Fra ''Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944''.}}
== Stiftelsesmøtet ==
== Stiftelsesmøtet ==
{{thumb|Stifterne av Nidaros Avholdslag markerer 25 år.jpg|Noen av stifterne 25 år seinere.|Anton Røske}}
{{thumb|Stifterne av Nidaros Avholdslag markerer 25 år.jpg|Noen av stifterne 25 år seinere.|[[Anton Røske]]}}
De 40 som undertegnet beslutningen om å la stifte en ny avholdsforening og valgte lovkomiteen som ble politibetjent [[P. J. Tranaas]], pastor A. Halvorsen og dampskipsekspeditør Adolf Hansen var snart blitt enige om at det var nødvendig å bryte ut av Trondhjems Totalafholdsforening. Den gamle foreningen ble drevet på dogmatisk vis, og de fikk snart tilslutning av 14 til, slik at da lovene ble vedtatt var de 54 medlemmer.
De 40 som undertegnet beslutningen om å la stifte en ny avholdsforening og valgte lovkomiteen som ble politibetjent [[P. J. Tranaas]], pastor A. Halvorsen og dampskipsekspeditør [[Adolf Hansen]] var snart blitt enige om at det var nødvendig å bryte ut av Trondhjems Totalafholdsforening. Den gamle foreningen ble drevet på dogmatisk vis, og de fikk snart tilslutning av 14 til, slik at da lovene ble vedtatt var de 54 medlemmer.


== Lagets første styre ==
== Lagets første styre ==


På den konstituerende generalforsamling, som ser ut til å ha blitt avviklet i foreningens leide lokaler i Tordenskjolds gate 2, den 3. mars 1894, ble Pastor Anders Halvorsen valgt til foreningens første formann. Han fikk disse med seg i «bestyrelsen»: dampskipsekspeditør Adolf Hansen, bokholder [[Johan Petter Tønne]], politibetjent [[Paulus Johannes Tranaas]], salmaker [[Ludvig J. Aune]] og kontorbetjent Marcus Ophaug som kasserer.  
På den konstituerende generalforsamling, som ser ut til å ha blitt avviklet i foreningens leide lokaler i Tordenskjolds gate 2, den 3. mars 1894, ble pastor Anders Halvorsen valgt til foreningens første formann. Han fikk disse med seg i «bestyrelsen»: dampskipsekspeditør Adolf Hansen, bokholder [[Johan Petter Tønne]], politibetjent [[Paulus Johannes Tranaas]], salmaker [[Ludvig J. Aune]] og kontorbetjent Marcus Ophaug som kasserer.  


Til å representere laget i Trondhjem krets av D.N.T. ble valgt dampskipsekspeditør Adolf Hansen med bestyrer S. Risan som suppleant.
Til å representere laget i Trondhjem krets av D.N.T. ble valgt dampskipsekspeditør Adolf Hansen med bestyrer S. Risan som suppleant.
Linje 23: Linje 23:
Laget viste seg altså helt fra starten som en moden organisasjon med høy foreningsmoral, sterk tro og en glødende interesse for saken i tillegg til erfaringen, som til sammen ga den nye forening en fast oppbygging til å gå inn for totalavholdsbevegelsens mål - som var intet mindre enn helt å fjerne alkoholen som nytelsesmiddel og drikk.
Laget viste seg altså helt fra starten som en moden organisasjon med høy foreningsmoral, sterk tro og en glødende interesse for saken i tillegg til erfaringen, som til sammen ga den nye forening en fast oppbygging til å gå inn for totalavholdsbevegelsens mål - som var intet mindre enn helt å fjerne alkoholen som nytelsesmiddel og drikk.


Johan P. Tønne, en av lagets første formenn sa, at drivkraften i arbeidet skulle være: «Interesse for og kjærlighet til arbeidet, tro på sakens seier og forvissningen om, at jo større kraft som legges i arbeidet, desto større blir også interessen».
[[Johan P. Tønne]], en av lagets første formenn sa, at drivkraften i arbeidet skulle være: «Interesse for og kjærlighet til arbeidet, tro på sakens seier og forvissningen om, at jo større kraft som legges i arbeidet, desto større blir også interessen».


== Kultur og adspredelser ==
== Kultur og adspredelser ==
Linje 35: Linje 35:
== Samlagsavstemningen 1898 ==
== Samlagsavstemningen 1898 ==


Da loven om utsatt samlagsavstemning ble fremmet av [[Fredrikstad]]s borgermester, høyremannen [[August Hansen]] med flere den 24. juli 1894 ble det satt full fart i forberedelsene til da kampen skulle stå i Trondheim i 1898. Blant de som med høyest energi deltok i arbeidet utad i disse lagets første år kan nevnes: A. Halvorsen, J. P. Tønne, P. J. Tranaas, Martin Lie, P. J. Melseth og Adolf Hansen. Denne form for utadrettet arbeid skapte et ekstra godt samhold som styrket foreningen innad, selv om resultatene i første omgang lot vente på seg.
Da loven om utsatt samlagsavstemning ble fremmet av [[Fredrikstad]]s borgermester, høyremannen [[August Hansen]] med flere den 24. juli 1894 ble det satt full fart i forberedelsene til da kampen skulle stå i Trondheim i 1898. Blant de som med høyest energi deltok i arbeidet utad i disse lagets første år kan nevnes: A. Halvorsen, J. P. Tønne, P. J. Tranaas, [[Martin Lie]], P. J. Melseth og Adolf Hansen. Denne form for utadrettet arbeid skapte et ekstra godt samhold som styrket foreningen innad, selv om resultatene i første omgang lot vente på seg.


== Husspørsmålet ==
== Husspørsmålet ==
{{thumb|Jørgensen, Johan (1853-1943).jpg|Malermester Johan Jørgensen, en av lagets "økonomiske klipper".}}
{{thumb|Jørgensen, Johan (1853-1943).jpg|Malermester Johan Jørgensen, en av lagets "økonomiske klipper".}}
I løpet av foreningens første 10 år ble hovedenergien satt inn på å bygge laget som sammen med underavdelingene siktet mot å fjerne alkoholholdig drikke som nytelsesmiddel i Norge. Men allerede høsten 1894 satte man husspørsmålet opp på dagsorden. En byggekomite ble valgt og i november ble statuttene for et byggesamlag vedtatt. Det ble arrangert basarer og utlodninger der især kvinnene gjorde en stor innsats; ikke bare som forarbeidere av utlodningsgjenstander, men i kafeen, på kjøkkenet og i salen som oppvartere – og sannelig var de også ofte på scenen med numre som gledet og inspirerte loddkjøperne til å se enda dypere i portemoneen.  
I løpet av foreningens første 10 år ble hovedenergien satt inn på å bygge laget som sammen med underavdelingene siktet mot å fjerne alkoholholdig drikke som nytelsesmiddel i Norge. Men allerede høsten 1894 satte man husspørsmålet opp på dagsorden. En byggekomite ble valgt og i november ble statuttene for et byggesamlag vedtatt. Det ble arrangert basarer og utlodninger der især kvinnene gjorde en stor innsats; ikke bare som forarbeidere av utlodningsgjenstander, men i kafeen, på kjøkkenet og i salen som oppvartere – og sannelig var de også ofte på scenen med numre som gledet og inspirerte loddkjøperne til å se enda dypere i portemoneen.  
Linje 49: Linje 50:


== Festlige dager og valg ==
== Festlige dager og valg ==
{{thumb|Avholdsfolkets dag i 1938, Trondheim.jpg|Fra markeringen av [[Avholdsfolkets dag]] i "Midtbyen", Trondheim 1. september 1938.|[[Alf Schrøder]]}}
{{thumb|Avholdsfolkets dag i 1938, Trondheim.jpg|Fra markeringen av [[Avholdsfolkets dag]] i "Midtbyen", Trondheim 1. september 1938.|[[Alf Schrøder]]}}
Av beretningens formulering får vi inntrykk av at laget fra første stund feiret 17. mai. Om det stemmer har vi en betinget tvil, men at [[Avholdsfolkets dag]] ble markert da som seinere er hevet over enhver tvil, og som regel var det god oppslutning under lagets fane i demonstrasjonstoget. (Se eget bilde fra Trondheim 1938).
Av beretningens formulering får vi inntrykk av at laget fra første stund feiret 17. mai. Om det stemmer har vi en betinget tvil, men at [[Avholdsfolkets dag]] ble markert da som seinere er hevet over enhver tvil, og som regel var det god oppslutning under lagets fane i demonstrasjonstoget. (Se eget bilde fra Trondheim 1938).


I [[1901]] ble Johan P. Tønne og Martin Lie innvalgt i bystyret, og siden kom Paulus J. Tranaas og Simon Petersen. Politiske valg ble sett på med svært stort alvor: Hvordan skulle avholdsfolket opptre for å sikre størst mulig innflytelse. Av 50-årsmeldinga forstår vi at her har eksistert en viss partipolitisk spenning, men uten at det synes å ha gått ut over avholdskravet. Typisk nok får vi heller ikke vite hvilke parti de fire Nidaros-medlemmene representerte. (Her kan det høve å leite i tidens lokalaviser – inklusive Avholdsrørslas egen avis; [[Trøndelagens Avis]]).  
I [[1901]] ble Johan P. Tønne og Martin Lie innvalgt i bystyret, og siden kom Paulus J. Tranaas og [[Simon Petersen]]. Politiske valg ble sett på med svært stort alvor: Hvordan skulle avholdsfolket opptre for å sikre størst mulig innflytelse. Av 50-årsmeldinga forstår vi at her har eksistert en viss partipolitisk spenning, men uten at det synes å ha gått ut over avholdskravet. Typisk nok får vi heller ikke vite hvilke parti de fire Nidaros-medlemmene representerte. (Her kan det høve å leite i tidens lokalaviser – inklusive Avholdsrørslas egen avis; [[Trøndelagens Avis]]).  


22. september [[1909]] vedtok laget en oppfordring foran det tilstundende Stortingsvalget om at ingen avholdsfolk måtte gi sin stemme til noen, som ikke sa seg enig i avholdsfolkets program. I [[1918]] holdt lærer [[Ole Olsen Tilseth]] foredrag om «den avholdspolitiske situasjon» på et stormøte i regi av foreningen foran Stortingsvalget.
22. september [[1909]] vedtok laget en oppfordring foran det tilstundende Stortingsvalget om at ingen avholdsfolk måtte gi sin stemme til noen, som ikke sa seg enig i avholdsfolkets program. I [[1918]] holdt lærer [[Ole Olsen Tilseth]] foredrag om «den avholdspolitiske situasjon» på et stormøte i regi av foreningen foran Stortingsvalget.


Stortingsvalget [[1924]] var særlig spennende for avholdsfolket, det ble sagt at dette valget ville avgjøre forbudets skjebne. Det ble arrangert stort valgmøte 1. oktober med hele fire foredragsholdere: Overlærer Petersen, frk. Karen Retvedt, rektor Nordeide og lærer Tilseth.
Stortingsvalget [[1924]] var særlig spennende for avholdsfolket, det ble sagt at dette valget ville avgjøre forbudets skjebne. Det ble arrangert stort valgmøte 1. oktober med hele fire foredragsholdere: Overlærer Petersen, frk. Karen Retvedt, rektor Nordeide og lærer [[Ole Olsen Tilseth|Tilseth]].


== Samlagskampene ==
== Samlagskampene ==
Linje 70: Linje 72:
== DNT-kooperasjon i Trondheim ==
== DNT-kooperasjon i Trondheim ==


Samarbeidet mellom DNTs forskjellige lag i Trondheim fungerte så å si fra første stund. Selvsagt ble det en del misnøye i Trondhjems Totalafholdsforening da de to grupperingene med relativt kort mellomrom bestemte seg for å bygge respektive Trøndernes Totalafholdsforening og Nidaros Totalafholdsforening, men dette fortok seg snart og saken ble igjen det viktigste.
Samarbeidet mellom DNTs forskjellige lag i Trondheim fungerte så å si fra første stund. Selvsagt ble det en del misnøye i [[Trondhjems Totalafholdsforening]] da de to grupperingene med relativt kort mellomrom bestemte seg for å bygge respektive [[Trøndernes Totalafholdsforening]] og Nidaros Totalafholdsforening, men dette fortok seg snart og saken ble igjen det viktigste.


Et døme på dette så man da Trondhjem Totalavholdsforening markerte sitt 25-årsjubileum i januar [[1903]]. Da lot Nidaros trykke 500 eksemplarer av «En hilsen til Trondhjem Totalavholdslag på dens 25årsdag fra Nidaros Avholdslag». Hilsenen var forfattet av fotograf [[Ludvig M. Adolf Bach]] og ble framført syngende av [[Nidaros Avholdslags sangkor]] under festlighetene.
Et døme på dette så man da Trondhjem Totalavholdsforening markerte sitt 25-årsjubileum i januar [[1903]]. Da lot Nidaros trykke 500 eksemplarer av «En hilsen til Trondhjem Totalavholdslag på dens 25årsdag fra Nidaros Avholdslag». Hilsenen var forfattet av fotograf [[Ludvig M. Adolf Bach]] og ble framført syngende av [[Nidaros Avholdslags sangkor]] under festlighetene.
Linje 78: Linje 80:
Da hadde allerede Johan Petter Tønne, på et møte den 1. desember [[1900]] utarbeidet forslag til vedtekter for det som kom til å hete [[Avholdskorporasjonenes Felleskomite]] i Trondhjem.
Da hadde allerede Johan Petter Tønne, på et møte den 1. desember [[1900]] utarbeidet forslag til vedtekter for det som kom til å hete [[Avholdskorporasjonenes Felleskomite]] i Trondhjem.


Da laget i [[1913]] foreslo opprettet et fond for fylket ble det skutt inn 100 kroner fra Nidaros.
Da laget i [[1913]] foreslo opprettet et fond for fylket ble det skutt inn 100 kroner fra Nidaros-laget.


Tanken om et felles D.N.T.-hus i Trondheim ble reist i [[1935]], men den saken strandet – uten at kildene forteller noe om årsaken til det.
Tanken om et felles D.N.T.-hus i Trondheim ble reist i [[1935]], men den saken strandet – uten at kildene forteller noe om årsaken til det.
Linje 86: Linje 88:
== Kulturelt mangfold ==
== Kulturelt mangfold ==


[[Barnelaget Unge Nidaros]] ble stiftet i [[1904]], og ungdomslaget Andvake ble startet allerede i [[1902]]. [[Nidaros Avholdslags Kvinneforening|Kvinneforeningen]] ble startet straks laget ble stiftet. [[Nidaros Avholdslags Dameklubb|Dameklubben]], som besto av lagets yngre kvinner, kom på beina i 1904. [[Nidaros Avholdslags Orkester]] ble stiftet høsten [[1932]]. [[Tersetten «Freia»]] var i virksomhet i lagets fem første år. [[Nidaros Avholdslags Musikkforening]] kom opp å stå samtidig med lagets stiftelse. [[Nidaros Avholdslags Sangkor]] startet med 40 sangere allerede i mars 1894. Laget hadde også sine landsteder.
[[Barnelaget Unge Nidaros]] ble stiftet i [[1904]], og ungdomslaget Andvake ble startet allerede i [[1902]]. [[Nidaros Avholdslags Kvinneforening|Kvinneforeningen]] ble startet straks laget ble stiftet. [[Nidaros Avholdslags Dameklubb|Dameklubben]], som besto av lagets yngre kvinner, kom på beina i 1904. [[Nidaros Avholdslags orkester]] ble stiftet høsten [[1932]]. [[Tersetten «Freia»]] var i virksomhet i lagets fem første år. [[Nidaros Avholdslags musikkforening]] kom opp å stå samtidig med lagets stiftelse. [[Nidaros Avholdslags sangkor]] startet med 40 sangere allerede i mars 1894. Laget hadde også sine landsteder.


== Økonomi ==
== Økonomi ==
Linje 154: Linje 156:
*1917-1919: Forvalter [[Olai Arntsen]].
*1917-1919: Forvalter [[Olai Arntsen]].
*1920-1921: Kjøpmann Simon Petersen.
*1920-1921: Kjøpmann Simon Petersen.
*1922-1928: Forvalter Olai Arntsen.
*1922-1928: Forvalter [[Olai Arntsen]].
*1929-I934: Tollkasserer [[Einar Johnsen]].
*1929-I934: Tollkasserer [[Einar Johnsen]].
*1935-1937: Kjøpmann [[Sverre Tranaas]].
*1935-1937: Kjøpmann [[Sverre Tranaas]].
Linje 176: Linje 178:


== Styret i jubileumsåret 1944 ==
== Styret i jubileumsåret 1944 ==
{{thumb|Styret i Nidaros Avholdslag 1944.jpg|Styret i Nidaros Avholdslag ved 50-årsjubileet i 1944. [[Nathalie Tverdahl]], Anton Røske og [[Simon Engen]].Bak: [[Haakon Odd Christiansen]] og Olav Strand.}}
{{thumb|Styret i Nidaros Avholdslag 1944.jpg|Styret i Nidaros Avholdslag ved 50-årsjubileet i 1944. [[Nathalie Tverdahl]], [[Anton Røske]] og [[Simon Engen]].Bak: [[Haakon Odd Christiansen]] og Olav Strand.}}


== Hva skjedde så? ==
== Hva skjedde så? ==
Linje 193: Linje 195:
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
[[Kategori:Etableringer i 1894]]
[[Kategori:Etableringer i 1894]]
{{F2}}
Skribenter
53 236

redigeringer

Navigasjonsmeny