Nideng (Klæbu gnr. 42): Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
(Ny side: ==== '''Nideng Gnr. 42''' ==== Dette er en svært gammel gård og boplass. Lå like ved ferdselsveien mellom Klæbu og Tiller over Nidengskaret. Det ligger flere gravhauger i området f...)
 
({{bm}})
 
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
==== '''Nideng Gnr. 42''' ====
'''[[Nideng (Klæbu gnr. 42)|Nideng]] ''' (Gnr. 42) er en gård i [[Klæbu]]. Dette er en svært gammel gård og boplass, som lå like ved ferdselsveien mellom Klæbu og Tiller over Nidengskaret. Det ligger flere gravhauger i området fra yngre jernalder, og andre kulturminner. Navnet Nideng henger sammen med navnet Nidelva, og har hatt mange skriveformer, som for eksempel: ''Nettyngh'' i 1520, ''Nidingen'' i 1557, ''Nadring'' i 1590 og ''Neddinge'' og formen ''Nidding'' som varte til langt utpå 1800-tallet. Den muntlige formen på dialekt er ''Neddingain''.


Dette er en svært gammel gård og boplass. Lå like ved ferdselsveien mellom Klæbu og Tiller over Nidengskaret. Det ligger flere gravhauger i området fra yngre jernalder, og andre kulturminner. Navnet Nideng henger sammen med navnet Nidelva. Det har vært mange skriveformer for Nideng som f. eks. Nettyngh i 1520, Nidingen i 1557, Nadring i 1590 og Neddinge og formen Nidding som varte til langt utpå 1800-tallet. den muntlige formen på dialekt er Neddingain.  
Gården var før [[reformasjonen]] i 1536 delt i to like deler mellom Bakke kloster og Eriki og Halvardi prebende med 1 sp. til hver, men Bakke kloster hadde bygselsretten. Når Bakke klostergods ble solgt i 1762 ble Nideng nordre odelsgods, og i 1768 ble Nideng søndre odelsgods.  


Gården var før reformasjonen i 1536 delt i to like deler mellom Bakke kloster og Eriki og Halvardi prebende med 1 sp. til hver, men Bakke kloster hadde bygselsretten. Når Bakke klostergods ble solgt i 1762 ble Nideng nordre odelsgods, og i 1768 ble Nideng søndre odelsgods.  
I 1667 hadde gården humlehage, tømmer- og vedskog og kvern.  


I 1667 har gården humlehage, tømmer- og vedskog og kvern.
== Brukere ==
* I. I 1520 Biørn på Nettyngh betaler 1 mark i tiendepenningsskatt.
* II. Eriick Nidingen betaler 1 daler i skipsskatt (gården var da fullgård og einbølt).
* III. Anders Knutsen død i 1659. Han var alene med gården i 1643, da han overlater hele gården til sønnen Kristoffer født i 1612. Barn:
# Kristoffer født i 1612.
# Sigrid gift i Domkirken i 1684 med Anders Olsen Nideng født i 1662.
# Knut født i 1633, neste bruker.
# Guru født i 1648. I 1714 er hun vitne i en merkerettsak mellom Nideng og Tiller.
* Anders Knutsen død i 1659, gift for II. gang med frk. Endresdtr. Moen. Barn:
# Ole født i 1656.
# Endre født i 1658, og lever i 1689.
* IV. Knut Andersen (1633-1722), gift med E.I.S. (mongram på en sølvskje), sannsynlig Elen Jonsdtr. død i 1726. Skift etter de er i 1728. Knut reiste hjemmefra da stemora giftet seg igjen, og tok seg tjeneste på Skjetne i Tiller. Han kom tilbake rundt 1670. Kristoffer er siste gang nevnt i 1667. Barn:
# Jon født i 1663, neste bruker.
# Ole født i 1679. Levde i 1711, men døde før 1726.
# Anders født i 1689, må være død i 1726, da Jon er enearving i skiftet etter mora.
* Fra 1689 er Knut alene om Nideng, Ole Sjursen må være død før det året.
* V. Jon Knutsen født i 1663, død på Tonstad i Tiller hos sin datter i 1748. I 1697 fikk han lov å bruke «Hans majestets gard Tanem». Denne gården hadde da i mange år ligget øde. I Klæbu kirke står det en brudestol med innskriften «Joen Knudsen Tanum». Laget i årene mellom 1700 og 1703, etter kirkeregnskapene for de årene. Denne brudestolen er fortsatt i bruk ved brylluper i Klæbu kirke. Jon Knutsen ble gift for I. gang med Marit Rasmusdtr. Tanem død i 1726. Barn:
# Elen, gift med Jon Toresen Tonstad i Tiller.
# Guru, gift med Ole Flak fra Byneset.
# Karen født i 1706, neste bruker.
# Ingeborg, født i 1708. Nideng nordre.
* Jon ble gift for II. gang med enke Ingeborg Olsdtr. Nardo i 1736. Ingeborg døde i 1742. Hun hadde sitt første ekteskap med Simon Jonsen Nardo og sju barn med han. En datter, Ragnhild er stammor til slekta på Sneeggen. En annen datter ble gift på Nordset.
 
I 1728 delte de gården i to bruk.
 
== 1718 - general Armfeldt plyndrer garden==
I 1718 flyttet Jon Knutsen hjem fra Tanem til Nideng. Dette var under [[det andre Norgesfelttoget]] under [[den store nordiske krigen]], og svenske soldater under generalen [[Carl Gustaf Armfeldt]] plyndret Klæbu dette året. Ingen gård ble så hardt rammet av plyndringen som Nideng. Oversikten over det soldatene til Armfeldt tok ser slik ut:
=== Fienden: ===
* 16 t. byg  36 rd.
* 10 t. hafre  15 rd.
* 10 t. halfbyg 20 rd.
* 3 hæster 21 rd.
* 6 kiør 21 rd.
* 2 gwier 5 rd.
* Gaardsredskaber 7 rd. 12 skilling.
* Seng- og gangklær 15 rd.
* Madvarer 22 rd. 2 ort 12 skilling Til sammen 162 rd. 3 ort.
=== Vore egne: ===
* 2 t. hafre 3 rd.
* 12læh høe 6 rd.
* 2 gwier 5 rd.
* Til sammen med alt 176 rd. 3 ort.
 
== Kilder ==
* ''Klæbuboka, gårds- og slektshistorie'', bind II. 2009.
 
[[Kategori:Klæbu]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Garder]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer