Niels Ødegaard: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
m (Korrigert om avisa Ny Dag)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Niels Ødegaard]]''' (født 25. september [[1892]] på [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]], død samme sted 30. mai [[1976]]) er Gjøviks lengstsittende ordfører. Ødegaard hadde dette vervet fra 1923 til 1941 og fra 1945 til 1967. Med sine 41 år i ordførerstolen kan Ødegaard også ha både norsk og nordisk rekord. Ødegaard representerte hele tida [[Arbeiderpartiet]]. I perioden 1927-1940 var han arkitekten bak en støttepolitikk som skulle hjelpe industribedriftene i byen. Etter ordføreren fikk politikken navnet [[Ødegaardismen|ødegaardismen]]. Niels Ødegaard satt også på Stortinget for [[Oppland]] i perioden 1933-1945.  
'''[[Niels Ødegaard]]''' (født 25. september [[1892]] på [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]], død samme sted 30. mai [[1976]]) er Gjøviks lengstsittende ordfører. Ødegaard hadde dette vervet fra 1923 til 1941 og fra 1945 til 1967. Med sine 41 år i ordførerstolen kan Ødegaard også ha både norsk og nordisk rekord. Ødegaard representerte hele tida [[Arbeiderpartiet]]. I perioden 1927-1940 var han arkitekten bak en støttepolitikk som skulle hjelpe industribedriftene i byen. Etter ordføreren fikk politikken navnet [[Ødegaardismen|ødegaardismen]]. Niels Ødegaard satt også på Stortinget for [[Oppland]] i perioden 1933-1945.  


Ødegaard var lærerutdanna, i likhet med flere av sine forgjengere i ordførerstolen. Han tok eksamen ved [[Elverum lærerskole]] i 1913. Ødegaard jobba i skolen fra 1913 til 1919. Fra 1916 arbeidde han samtidig som journalist, i Arbeiderparti-avisa Ny Dag, som etter partisplittelsen i 1923 ble organ for [[NKP]]). I perioden 1919 til 1924 var han bladets redaktør.</onlyinclude> Fra 1926 til 1940 hadde Ødegaard samme stilling i [[Oppland Arbeiderblad]], ei mer moderat, sosialdemokratisk avis. Byttet av avis gjenspeilte Ødegaards politiske utvikling. Våren 1940 ble han ansatt som disponent ved treforedlingsbedriften [[Hunton]], og Ap-ordføreren skulle kombinere sitt politiske verv med denne sjefstillinga i næringslivet helt til 1962.
Ødegaard var lærerutdanna, i likhet med flere av sine forgjengere i ordførerstolen. Han tok eksamen ved [[Elverum lærerskole]] i 1913. Ødegaard jobba i skolen fra 1913 til 1919. Fra 1916 arbeidde han samtidig som journalist, i Arbeiderparti-avisa Ny Dag, som etter partisplittelsen i 1923 ble organ for [[NKP]]. I perioden 1919 til 1924 var han bladets redaktør.</onlyinclude> Fra 1926 til 1940 hadde Ødegaard samme stilling i [[Oppland Arbeiderblad]], ei mer moderat, sosialdemokratisk avis. Byttet av avis gjenspeilte Ødegaards politiske utvikling. Våren 1940 ble han ansatt som disponent ved treforedlingsbedriften [[Hunton]], og Ap-ordføreren skulle kombinere sitt politiske verv med denne sjefstillinga i næringslivet helt til 1962.


1967 ble Ødegaard utnevnt til Gjøviks første og hittil eneste æresborger, og i 2003 vedtok kommunen at ''Industrigata'' skulle omdøpes til [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)|Niels Ødegaards gate]].
1967 ble Ødegaard utnevnt til Gjøviks første og hittil eneste æresborger, og i 2003 vedtok kommunen at ''Industrigata'' skulle omdøpes til [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)|Niels Ødegaards gate]].
Veiledere, Administratorer
173 409

redigeringer