Niels Aars (1785–1842): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Niels Aars (1785–1842) (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. sep. 2019 kl. 12:34

276 byte lagt til , 12. sep. 2019

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 092

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Niels Aars (1785–1842)|Niels Aars]]''' (født [[11. desember]] [[1785]] i [[Christiania]], død [[16. november]] [[1842]] samme sted) var [[regjeringsadvokat]] (1832–1830) og senere [[høyesterettsdommer]] (fra 1830).
-Niels Aars var sønn av [[sorenskriver]] i [[Aker sorenskriverembete]] [[Jacob Aars (1736–1807)|Jacob Aars]] og Margretha Hocherup. Han ble ''[[cand. jur.]]'' i 1806, overrettsprokurator i 1809 og høyesterettsadvokat i 1815. Fra 1822 til 1830 var han [[regjeringsadvokat]]. Fra 1830 var han [[høyesterettsassessor]] og som sådan medlem av [[Riksrett|riksretten]] i [[riksrettssaken mot statsminister Løvenskiold]] i 1836.
+Niels Aars var sønn av [[sorenskriver]] i [[Aker sorenskriverembete]] [[Jacob Aars (1736–1807)|Jacob Aars]] og Margretha Hocherup. Han var broren til blant andre [[Jens Aars (1780–1834)|Jens Aars]] (1780–1834), sokneprest til [[Lier prestegjeld|Lier]] og stortingsmann, og [[Jonathan Julius Aars (1783–1850)|Jonathan Julius Aars]] (1783–1850), [[overkrigskommissær]] og kasserer i [[Enkekassen]].
+Han ble ''[[cand. jur.]]'' i 1806, overrettsprokurator i 1809 og høyesterettsadvokat i 1815. Fra 1822 til 1830 var han [[regjeringsadvokat]]. Fra 1830 var han [[høyesterettsassessor]] og som sådan medlem av [[Riksrett|riksretten]] i [[riksrettssaken mot statsminister Løvenskiold]] i 1836.
 Etter at kommunene ble opprettet i 1838 som følge av [[Formannskapslovene]] fra året før, var han med i kommunestyret i Christiania.