Niels Christian Ditleff: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 15: Linje 15:
Etter den andre verdenskrig var Ditleff norsk sendemann i Helsingfors 1949-1950, da han valgte å slutte ett år før oppnådd pensjonsalder.  
Etter den andre verdenskrig var Ditleff norsk sendemann i Helsingfors 1949-1950, da han valgte å slutte ett år før oppnådd pensjonsalder.  


I 1920-årene utgav han skuespillene ''Tahove'' og ''Statsministeren''. Begge ble oppført på [[Nationaltheatret]]. Ditleff skrev også librettoen til operetten ''Don Carrambo'', som ble oppført på [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]]. Han skrev også flere artikler og noveller i dagspressen, gjerne illustrert med tegninger han selv hadde laget.
I 1920-årene utgav han skuespillene ''Tahove'' og ''Statsministeren''. Begge ble oppført på [[Nationaltheatret]]. Ditleff skrev også librettoen til operetten ''Don Carrambo'', som ble oppført på [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]]. Han skrev også flere artikler og noveller i dagspressen, gjerne illustrert med tegninger som han selv hadde laget.


Niels Chr. Ditleff ble tildelt en lang rekke norske og utenlandske ordener og dekorasjoner, blant annet storkors av St. Olavs Orden (1946), Haakon VIIs Frihetskors og storkors av Dannebrogordenen, Finlands Vita Ros, den polske ordenen Polonia Restituta og den svenske Nordstjärneorden.


Ditleff og hans hustru mistet livet i en trafikkulykke i Oslo i juni 1956. Han er gravlagt i æreslunden ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet prydes av en portrettbyste av ham, og er reist av danske og norske politiske fanger.
Ditleff og hans hustru mistet livet i en trafikkulykke i krysset [[Sognsveien]]-[[Eventyrveien]] i Oslo ved 19-tiden 18. juni 1956. Ulykken skjedde da Ditleff kjørte i sin bil – en Vauxhall modell Cresta – oppover Sognsveien og kolliderte med en bil som kjørte nedover Eventyrveien. Kollisjonen var så kraftig at Ditleffs bil ble slengt tvers over Sognsveien, der den veltet. I løpet av få sekunder var hele bilen omgitt av flammer. Det kom raskt folk løpende til for å hjelpe. En politibetjent, som hadde kjørt bak den ene kollisjonsbilen nedover Eventyrveien, kom straks til med et brannslukkingsapparat. Ilden hadde fått et så godt tak at det var umulig å komme inn i bilen. Én av tilstedeværende forsøkte å få åpnet døren, men måtte gi det opp på grunn av varmen. Til slutt måtte de skrekkslagne øyevitnene trekke seg tilbake og vente til bilen hadde brent opp.
 
Ulykken så ut til å skyldes forskjellen mellom de norske og svenske trafikkreglene. Ditleff hadde de siste årene vært bosatt i Göteborg. Ifølge de svenske trafikkreglene var det stoppeplikt for kjørende som kom nedover fra venstre side. Motsatte regler gjaldt i Norge. Ditleffs øyeblikkelige reaksjon var at bilen som kjørte nedover Eventyrveien skulle stoppe.


Norsk biografisk leksikon skriver:
Guri Hjeltnes skriver følgende om ham i ''Norsk biografisk leksikon'':


{{sitat|Niels Chr. Ditleff var en kunstnerisk og praktisk anlagt diplomat som bidrog til å redde flere tusen menneskers liv ved sin resolutte opptreden under den annen verdenskrig.}}
{{sitat|Niels Chr. Ditleff var en kunstnerisk og praktisk anlagt diplomat som bidrog til å redde flere tusen menneskers liv ved sin resolutte opptreden under den annen verdenskrig.}}
Niels Chr. Ditleff ble tildelt en lang rekke norske og utenlandske ordener og dekorasjoner, blant annet storkors av St. Olavs Orden (1946), Haakon VIIs Frihetskors og storkors av Dannebrogordenen, Finlands Vita Ros, den polske ordenen Polonia Restituta og den svenske Nordstjärneorden.


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
Administratorer, Skribenter
44 889

redigeringer