Niels Hansen (1824–1904): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Niels Hansen Backe - Mølle.png|Niels Hansen Backe-Mølle.|Mjøsmuseet}}

'''[[Niels Hansen (1824–1904)|Niels Hansen (Backe-Mølle)]]''' (født [[1824]] i [[Nydalen (Oslo)|Nydalen]] i [[Aker kommune|Aker]], død 1904 på [[Gjøvik gård]]) var en av Norges første statsagronomer og gårdbruker på Gjøvik gård. Han ble gift med [[Augusta Mjøen]] (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på [[Haugsrud (Romedal)|Haugsrud]] i [[Romedal]] før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant [[Jon Alfred Mjøen]], [[Alf Mjøen]] og [[Reidar Mjøen]]. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske.

Foreldrene til Niels var Kari Nielsdatter Flaaten fra [[Andebu]] i [[Vestfold fylke|Jarlsberg]] (1789 - 1858) og Jens Hansen Kjendsjordet (1785 - 1852) fra Stumlien på [[Biri]]. Faren ble en av [[Hans Nielsen Hauge]]s trofaste venner og kom i tjeneste hos ham på [[Bakke mølle (Oslo)|Bakke mølle]]. Hansen kjøpte halve mølla i 1817 og da Hauge døde i 1824, ble Jens Hansen eier av hele mølla. Niels hadde to brødre, Hans f. 1816 og Edvard f. 1826. Brødrene overtok Bakke mølle etter faren. Ifølge Augusta Mjøens erindringer, vokste Niels etter hvert opp hos naboen, det velstående ekteparet Arnt og [[Randi Solem]], som også var venner av Hauge. De hadde kjøpt Sandaker gård og mølle i 1824, som lå rett ovenfor Bakke mølle. Ekteparet fikk selv mange barn, men bare en av dem, sønnen Johan Frederik f. 1814 vokste opp. I 1840 flyttet Solemfamilien tilbake til gården Stavne ved Trondheim.

Niels Hansen hadde landbrukseksamen fra Munkvolds landbruksskole i Trondheim, ca 1850. Denne skolen ble opprettet i 1946 av amtet i Søndre Trondhjems amt. Skolen ble drevet av Hansens pleiebror, Frederik Arntsen Solem fra oppstarten til 1858. Seinere fikk Hansen statsstipend og studerte ved det nyetablerte Ultuna lantbruksinstitut ved Uppsala.   Sommeren 1854 ble han ansatt som en av tre nyoppnevnte statsagronomer i Norge og kom bl.a. til Oppdal, der han møtte sin seinere kone [[Augusta Mjøen]].  Hans arbeidsfelt var engvatning og han reiste mye rundt for å veilede bøndene i dette. Seinere fikk han arbeid som statskontrollør, noe som førte til at han var mye bortreist i sommersesongen. Med han kom en jordbruksinteressert mann til [[Gjøvik gård]]. Han fikk bygget ny mølle og forbedret de andre bygningene. Gården ble skysstasjon i 1867 noe som førte med seg liv og røre.

Niels Hansen giftet seg med Augusta Mjøen i 1857. Augusta skriver om sin mann at han var « … en pen, stilfærdig, tilbakeholden Mand.» Han var meget musikalsk som sin kone, og både sang og spilte fiolin. Alle de sju barna deres var musikalske. Datteren og fiolonist [[Inga Volckmar|Inga Mjøen]] giftet seg med lege og redaktør [[Hans Volckmar]]. Inga døde bare 40 år gammel, og startet det som i dag er [[Gjøvik Symfoniorkester]] i 1903. Sønnen [[Jon Alfred Mjøen]] var lege og kjemiker og ble en kjent rasebiolog. Sønnen [[Alf Mjøen]], utdannet seg i det militære og ble en kjent stortingspolitiker. Han overtok gården nedre Gjøvik etter foreldrene sine i 1894. Yngstesønnen [[Reidar Mjøen]], ble jurist, journalist og kulturkritiker.

*Herberg, Bjørn: «Haugianerne på Biri», i ''Årbok for Gjøvik 1996'', s. 95-98.

*Mjøen, Augusta: «Erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson», Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1951. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008051404069}}.